Ufrivillige ekteskap

Normalt at foreldre velger sexpartner for barna

Med den største selvfølge heter det at man må gifte seg med sine egne, foreldre skal dirigere valget av ektefelle, og kjæresteri er fullstendig uakseptabelt. Vi snakker om Norge anno 2012. Og vi snakker om barn som vokser opp i landet besteforeldrene innvandret til. I tillegg er det landets fremste abonnentavis som ukritisk presenterer nyheten om ”halal date”, voktet av foreldre og imamer. Denne helgen arrangeres det tre samlinger i Oslo, der målet er å finne sexpartnere til unge norske muslimer.

Hege Storhaug, HRS

Arrangert ekteskap mener jeg rett og slett er kvalmende. Det handler i kortversjonen om at noen bestemmer hvem som skal ha sex med hverandre. Kall det gjerne seksuell menneskehandel. Og kall det gjerne også for kynisk diskriminering, da sexkandidatene utvelges først etter riktig tro (i dette tilfellet islam), og dernest etter rase/nasjonal bakgrunn.

Det er Wasim K Riaz i Aftenposten som presenterer kursene som holdes i helga i Oslo. Artikkelen ledsages av ”lykkelig gift par”, begge muslimer, hun i hijab, derfor forstår vi at de er muslimer. Artikkelen er mer enn jevngod med en annonse for kursene og mentaliteten vi tydeligvis skal akseptere. Et spørsmål som melder seg er om Riaz selv lever i et arrangert ekteskap, nettopp fordi artikkelen er kjemisk fri for kritisk fornuft. Den åpner endog med at følgende fastslås av journalisten selv:

Ifølge islam er det ikke lov å ha kjæreste, men man har muligheten til å bli kjent med hverandre dersom formålet er å finne en passende ektefelle.

Slik snakker en imam. Slik snakker en forstokket patriark. Slik snakker en multikulturalist, som gir kultur, religion og gruppemakt forrang for individet. Desken i Aftenposten har tydeligvis ingen problem med journalistens misjon.

Utilslørt sies det eksempelvis at ”det muslimske miljøet” i Norge – hvor nå enn det befinner seg – er så lite at ”unge muslimer sliter med å finne ektefelle”. Man må altså gifte seg med en muslim. Alle vi andre er utelukket fra ”festen”.

Det er litt av et signal som sendes til de aktuelle unge som kanskje har drømmer som unge flest.

Her er reklameplakaten, faktaboks, knyttet til nyhetssaken, under tittelen ”Tre samlinger i helgen:

Ekteskapsforberedelser (for single): Kurset er basert på islamske prinsipper og praktiske råd for å hjelpe dem som skal gifte seg. Kurset koster 300 kroner (inkludert lunsj). Starter klokken 09.30 lørdag.

Introduksjonsaften: Skal gi unge muslimer mulighet til å møte sin 
fremtidige ektemake i et muslimsk miljø. Koster 200 kroner (med lett servering). Starter klokken 17 lørdag.

Suksess i ekteskapet (for ektepar): Kurset er basert på praktiske råd og hverdagslige erfaringer i ekteskapet. Vil blant annet ta for seg kommunikasjon i ekteskapet. 300 kroner for enkeltperson, 500 for ektepar. Starter kl. 09.30 søndag.

Alle samlinger holdes på Lindeberg. For påmelding og mer informasjon: www.barefootinstitute.com

Ekspertisen flys inn fra de britiske øyene. Det blir ingen ”fri mixing”, sies de, altså anses kurset som ”halal”, i tråd med bokstavene i koranen. Mine unge venner i Pakistan ler seg skakk over at dette foregår i et land som Norge.

Riaz forteller oss også at ”det ikke er uvanlig at foreldre og venner bistår når barna skal velge ektefeller”, som må kalles et understatement. Sannheten er vel heller at det er uvanlig at ungdom med muslimske bakgrunn i Norge overhodet får lov å bestemme hvem de vil dele livet med.

Aftenposten, med sin journalistiske ”ekspertise” ,normaliserer ukultur og overgrep.

Ifølge islam er det ikke lov å ha kjæreste, men man har muligheten til å bli kjent med hverandre dersom formålet er å finne en passende ektefelle. Derfor er det ikke uvanlig at foreldre og venner bistår når barna skal velge ektefeller. Dette ønsker den norsk-britiske muslimen Farah Khan å gjøre noe med. Til helgen inviterer hun unge muslimer til en samling der de, med veiledning fra en imam, får råd og hjelp til å finne sin fremtidige ektefelle. For å gjøre samlingen spiselig, kan deltagerne ta med seg et familiemedlem eller en venn. Det hele skal nemlig skje i et «halal miljø» (halal betyr tillatt i islam).

– Alle som møter opp må registrere seg først, slik at vi får en profil av dem. Deretter blir alle samlet i en sal og får felles informasjon, råd og veiledning. Etter det blir det diskusjoner i små grupper med en veileder fra instituttet til stede, sier Farah Khan, som er representant for Barefoot Institute i Norge.

Hun presiserer at kvinnene og mennene får sitte i samme sal og delta sammen i gruppediskusjoner, men at det ikke blir «fri miksing» utover det. Unge muslimer som velger ut en potensiell ektefelle på singelkvelden, får via instituttet kontakt med motpartens familie. Etter hvert får de unge møte hverandre og snakke sammen, men da i regi av familiene sine.

– Vi samarbeider allerede med et koranakademi for unge voksne i Oslo. Vi har fått flere til­bakemeldinger fra unge muslimer som sliter med å finne ektefeller i Norge fordi det muslimske miljøet ikke er så stort. Derfor er det første gang vi prøver med et slikt opplegg i Norge. I England er slike kvelder blitt stor suksess, sier Khan.

Barefoot Institute ledes av den unge britiske imamen Ajmal Masroor. Denne helgen arrangerer instituttet tre samlinger om ekteskap i Oslo. Masroor og kona Henrietta Szovati kommer til å lede kursene selv.

– Ajmal Masroor er opptatt av hvordan unge muslimer i Europa kan integrere seg. Han er praktisk orientert og er opptatt av ikke å gjøre religionen vanskeligere enn det den er, sier Khan.

– Er det virkelig behov for dette i Norge i 2012?

– Absolutt! Behovet er faktisk veldig stort i hele Europa fordi annen- og tredjegenerasjons­muslimer ønsker å finne sine fremtidige partnere i Vesten. Vi vil bare hjelpe dem, svarer Khan.

Da Internasjonal helse- og sosialgruppe lanserte en lignende idé i 2009, ble den slaktet av enkelte imamer. Blant annet fordi foreldrene ikke hadde lov til å være til stede. Barefoot Institute får derimot ros for å involvere foreldrene på et tidlig stadium. Uttrykket muslim dating falt heller ikke i god smak hos alle imamene.

– Dette er en godkjent metode fordi familien har anledning til å delta i prosessen fra starten. Jeg har inntrykk av at foreldrene i større grad aksepterer at barna bør få velge ektefeller selv. Derfor tror jeg ikke de vil ha noe imot et slikt konsept, sier imam Syed Ikram Shah Jilani.

Han presiserer at unge muslimer som er innstilt på ekteskap har lov til å kommunisere med hverandre, men dette må skje i nærvær av familien.

– Vanlig dating er ikke tillatt for muslimer, men det er lov å kommunisere med hverandre. Dette kan for eksempel skje på familiemiddager, sier imamen.