Asylsøkere koster like mye som politiet

Regjeringen understreker i sitt budsjettforslag at anslagene er basert på 15.000 asylsøkere i 2009. Det påpekes videre at dersom ikke tiltakene for å begrense antall asylsøkere hadde blitt iverksatt, så ville utgiftene ha vært enda høyere.

I tabell 1 (se under) har vi forsøkt å lage en oversikt over asylsøkerrelaterte utgifter som er direkte identifiserbare på statsbudsjettet for 2009. Noen av utgiftspostene nedenfor har en bredere målgruppe enn asylsøkere i snever forstand, fordi de også i en viss grad er rettet mot innvandrere og integrering generelt. Dette gjelder for eksempel utgiftene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, (kap 650), og til dels utgiftene til kapitlene ”Opplæring i norsk og samfunnskunnskap” (kap 653) og ”Tilskudd til kommunene ved bosetting av flyktninger” (kap 651). Vi vil imidlertid hevde at mye av utgiftene på kapitlene i tabell 1 er knyttet direkte til asylsøkere, og derfor kan benevnes som ”asylsøkerrelaterte utgifter”. Samtidig kan det veies opp av det faktum at de samlede reelle utgiftene til asylsøkere er høyere enn i vår oversikt, fordi mange av utgiftene ikke er direkte identifiserbare i statsbudsjettet. Dette gjelder for eksempel store utgifter i justissektoren, blant annet til Politiets utlendingsenhet og til Kriminalomsorgen. Like fullt viser vår oversikt at de samlede utgiftene til asylsøkerrelaterte oppgaver har fått et meget stort omfang.

Tabell 1. Oversikt over asylsøkerrelaterte utgifter på statsbudsjettet for 2009. AID er Arbeids- og inkluderingsdepartementet, BLD er Barne- og likestillingsdepartementet, KD er Kunnskapsdepartementet. Kilde: Forslaget til statsbudsjett for 2008-2009.

IHva gjelder de mer generelle budsjettkapitler knyttet til innvandring og integrering, er disse holdt utenfor. Dette gjelder for eksempel utgifter til ”Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen” (5,6 mill kr), ”Tilskudd til sosiale tjenester og sosial integrering” (808 mill kr) og ”Tilskudd til tiltak for forbedring av språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder” (112 mill kr). Dersom vi også hadde tatt med utgiftene på disse budsjettkapitlene ville utgiftene til asylsøkere, innvandring og integrering utgjort 10,1 milliarder kroner. De reelle utgiftene til innvandring og integrering ville imidlertid ha vært svært mye høyere. Dette fordi mange av utgiftene knyttet til innvandring og integrering er skjult i brede budsjettkapitler, for eksempel innenfor Trygdebudsjettet, Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og ikke minst i kommunenes budsjetter.

Det finnes ingen totaloversikt over de samlede utgiftene knyttet til innvandring og integrering i Norge, tiltross for at utgiftene tilsvarer langt over 10 milliarder kroner. Hvordan er dette mulig innen et gjennombyråkratisert planstyre som i Norge? Hvorfor skal omfanget av disse utgiftene nærmest gjøres utilgjengelig når utgiftene etter hvert har fått et betydelig omfang?

Både omfanget på utgiftene til asylsøkere og innvandring, og kompleksiteten i våre utfordringer på dette området, illustrerer etter vår oppfatning at det er på tide å opprette et eget departement for innvandrings- og integreringsområdet i Norge. Dette ville trolig også ha gjort det mulige å lage en relativt komplett oversikt over de totale utgiftene til innvandring og integrering i Norge. Men det lar nok vente på seg.

For mer informasjon, se statsbudsjettet