Hege Storhaug, HRS

En person med tilknytning til Vahl skole har forklart hijab-utbredelsen ved skolen slik til HRS:

- I første klasse møter om lag halvparten av de muslimske jentene med hijab. Når vi kommer til tredje klasse, er så godt som alle de muslimske jentene ikledd hijab, sier personen som ønsker å være anonym.

Ved Vahl skole har kun 5 prosent av elevene norsk bakgrunn. Og som kjent ønsker barn å være lik andre barn. Da den pakistanske kvinnen prøvde å pådytte to ikke-muslimske jenter hijab ved å fortelle dem hvor ”pene” de ville bli i hijab, var det sikkert ingen vanskelig oppgave å ”overbevise” barna: De ønsket sikkert både å være pene og å ikke å skille seg ut.

Assisterende rektor ved skolen, Grete Wahlmann, tar åpenbart ikke inn over seg hvilken tvang og press dette kan være overfor barn, ei heller hvilke verdier hijab representerer. Til Adressa.no sier Wahlmann:

- Dette var bare en liten gest fra SFO. Det var to småjenter som hadde lyst til å pynte seg med flotte, fargerike og glitrende hijaber, og derfor spurte SFO om det var greit for foreldrene at de ga det til dem.

”Bare en liten gest.” ”Flotte, fargerike og glitrende hijaber.” Har assisterende rektor stilt seg det enkle spørsmålet: Hva er formålet med å ikle barn hijab? Har hun vurdert hvorfor så godt som alle de muslimske jentene bruker hijab? Og en annen ting: hvordan kan det ha seg at SFO har ”liggende hijaber på lur” til utdeling til småjenter? Når ble det SFO sin oppgave å drive med slik misjonering? Da kan det jo også være nærliggende å spørre, ikke minst knyttet til at om lag 95 prosent av elevene har innvandrerbakgrunn: Tilbyr SFO også utdeling av for eksempel jeans til de jenter som hemmes i sin utfoldelse på grunn av sin tildekking? Det hadde kanskje vært å anse som mer enn en ”gest”.

Forståelsen som fremlegges i denne saken fra skolens ledelse, er foruroligende. HRS har i flere år prøvd å få frem det ”enkle budskapet” om at de første ofrene for religiøs tvang, er muslimene selv. Fortsetter prosessen, blir ikke-muslimer de neste som rammes. På Vahl skole må dette nå sies å være situasjonen, noe som kan ha vært praktisert over tid uten skoleledelsens viten. Men skoleledelsen synes ikke å forstå ikke hva som skjer i skolegården og i på innsiden av skolebygningen. Samme ledelse har også tillatt at det annonseres med plakater på skolen når det er ramadan, muslimenes fastemåned. Ved siste ramadan hang det plakater i korridorene der bønnetider ble annonserert.. En liten jentunge, tungt kledd i hvit hijab og sid kåpe, er avbildet på plakaten. Jenta holder en koran i hendene. Bønnestundene for barna er kjønnsdelte, forteller kilder ved skolen oss.

Det er fristende å spørre: Ville rektor ha tillatt en kristen sekt å misjonere kvinneundertrykkelse i skolen? Ville rektor ha akseptert kristne vekkelsesmøter i skolen?

Vahl skole, og antakelig en rekke andre skoler i Oslo og andre innvandrertette områder, har tydeligvis et problem med å identifisere egen kulturell og verdimessig bakgrunn. Så lenge man ikke klarer å stå ved vårt demokratis verdigrunnlag, så lar man seg selvsagt forføre av ”de andre”, i en misforstått respekt for toleranse og det såkalte mangfoldet.

Eksemplet Vahl skole illustrerer i klartekst hvorfor hijab og andre prangende religiøse symboler må ut av barnehagen, SFO, grunnskolen og videregående skole. Ut av universitetet, sykehuset og andre offentlige institusjoner der ansatte er i kontakt med brukere og publikum. At dette skjer, la oss si innen et tiår, har vi derimot liten tro på. Vi har et politisk lederskap og mediekorps som best kan karakteriseres som mette pappfigurer. Den kraftig oppseilende verdikampen foregår rett foran nesa på dem – men de er blindet, de er late, de er ignorante, de er feige. De har rett og slett ikke omtanke for fremtidens Norge.