Religiøse og politiske symboler

Forslag om slørforbud vekker debatt

I det ene landet etter det andre, både i Europa og i muslimske land, vekker tildekking av muslimske jenter og kvinner debatt og konkrete forslag om forbud. Nå også i Aserbajdsjan, dominert av en muslimsk befolkning. Et lovforslag om å forby hijab og annen religiøs kledning i utdannelsesinstitusjonene, ligger til vurdering hos regjeringen. Det liker ikke alle menneskerettighetsorganisasjoner.

Illustrasjon av yashmak

I den aserbajdsjanske regjeringens forslag om lovforbud nevnes hijab og yashmak (en form for niqab) spesielt, men også annen religiøs kledning generelt, melder Wluml.org.

Aserbajdsjan er en sekulær stat, og lovforslagets intensjon er å sikre sekulariteten til landet. Men, ikke overraskende, protesterer klassiske menneskerettighetsorganisasjoner mot lovforslaget, og det påstås at lovforslaget bryter med religiøse menneskerettigheter med mer. Dette er nødvendigvis ikke riktig. For som Hege Storhaug skriver i boken Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme, har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slått fast at en stat kan forby hijab ved eksempelvis universitet under visse forhold. Dommen falt i storkammeret i 2005. Les utdrag fra Storhaugs bok her:

”Leyla Sahin, anla sak mot den tyrkiske staten som forbyr slør på universitet. Bakgrunnen er denne: I 1998 nektet universitetet i Istanbul Leyla Sahin å fullføre studiet ved universitete fordi hun bar hijab. Sahin, som tilhører en konservativ religiøs familie, valgte da å flytte midlertidig til Wien for å fullføre studiene der – med hijab – og gikk samtidig rettens vei fordi hun mente den tyrkiske staten krenket hennes menneskerett til å følge sin religiøse overbevisning. Etter at hun hadde tapt i alle instanser i Tyrkia, brakte hun saken inn for DEM i Strasbourg. Hun tapte igjen. Første gang i 2004, og også da hun anket saken inn for Strasbourgdomstolens Storkammer. Ankedommen falt 10. november 2005. Storkammeret ga Sahin rett i at Tyrkias forbud er en reell inngripen i hennes rett til åpent å signalisere og kle seg etter religiøs overbevisning. Men, sa Storkammeret, å begrense utøvelse av en menneskerettighet er ikke nødvendigvis en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. En stat kan etter konvensjonens artikkel 9 gripe inn mot religionsfriheten når tre vilkår innfris: (1) at det foreligger et lovforbud mot slør, (2) at myndighetenes inngrep handler om hensyn til offentlig sikkerhet, orden, helse, moral eller å verne andres rettigheter og friheter, (3) og når inngrepet er ”nødvendig i et demokratisk samfunn”, som det heter, altså at inngrepet er et tilsvar på en presserende tilstand i samfunnet.

Storkammeret mente at universitetet, som hadde innskjerpet klesreglementet tidlig i 1998 med forbud mot hijab (og også mot å anlegge skjegg på en religiøs måte), var i sin rett til å nekte Sahin å bære sløret, i tråd med Tyrkias sekulære nasjonale lovverk. Det ble påpekt at forbudet innfridde vilkåret i menneskerettighetskonvensjonen om å ”beskytte andres rettigheter og friheter”, særlig kvinners rettigheter fra å bli presset av religionpolitiske krefter til å bære slør. Å beskytte likestilling og sekulariteten til den tyrkiske staten, to av republikkens helt sentrale bærebjelker, ble fremhevet som nødvendig for Tyrkia i en tid med økende press fra islamistisk hold. Domstolen konstaterer at de som bærer hijab, kan ha en negativ innvirking på dem som velger å ikke bære hijab. Medstudenter kan oppfatte hijabet som en religiøs plikt. Religion må ikke utøves og uttrykkes på en måte som fører til konflikt med de grunnleggende ideene bak menneskerettighetene, som likestilling, eller andres rettigheter og friheter, het det. Dommen konkluderte med at Tyrkia derfor kan forby studenter på universitet å bruke slør.”