Rapporten Norskfødte jenter kjønnslemlestes og noen reaksjoner
Mai 2005: I forbindelse med utarbeidelsen av rapporten om at norskfødte jenter lemleses, dro HRS på feltarbeid i Gambia. Her traff vi norske jenter som er dumpet i Gambia og etter all sannsynlighet kjønnslemlestet. Faren er i Gambia hos kone nr. 2, mens moren er trygt i Norge. Begge foreldrene mottar dessuten sine norske trygder. Med på turen var også Dagbladet, og vi har har samlet opp noe stoff etter rapporten og turen.
Dato publisert: 10.05.2009 Siste gang redigert: 10.05.2009
Rapport fra HRS: Norskfødte jenter kjønnslemlestes
Hvorfor denne rapporten?
HRS har aldri vært i tvil om at jenter født i Norge kan bli eller er blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Vi har heller aldri vært i tvil om at jenter kan bli lemlestet etter at de er registret innvandret til Norge. Det er videre ingen tvil om at det et bredt politisk ønske, på tvers av partigrenser, om å avverge at jenter lemlestes. Men selv om kjønnslemleste er forbudt i Norge, og praksisen er fullstendig uønsket, er utfordringen å bli enige om hvilke tiltak som skal iverksettes. Det er et tragisk faktum at den manglende enigheten om aktuelle metoder, direkte forhindrer jenter i Norge fra å bli beskyttet mot lemlesting. Vi bestemte oss derfor for å avdekke at norskfødte jenter faktisk lemlestes, i håp om å påvirke det politiske lederskap til å ta ansvar.
HRS dro sammen med journalist Astrid Meland i Dagbladet.no til Gambia for å finne norskgambiske jenter som er kjønnslemlestet. Det fant vi.
Arbeidet har resultert i HRS-rapporten: "Norskfødte jenter kjønnslemlestes" i pdf-format
I tillegg har Dagbladet.no laget en serie reportasjer fra Gambia om kjønnslemlestelse med politiske reaksjoner her hjemme.
Nettmøte med HRS om kjønnslemlestelse i Dagbladet.no
HRS, ved Hege Storhaug, stilte i nettmøte 07.09.05 i Dagbladet.no. Bakgrunnen var Dagbladet.no sin reportasjeserie fra reisen til Gambia sammen med HRS, og vår siste rapport "Norskfødte jenter kjønnslemlestes".
HRS har lansert en rekke konkrete tiltak for å forebygge og avdekke lemlesting, og leserne ble oppfordret til å komme med sine spørsmål og kommentarer.
Redder jenter fra lemlesting i Gambia
06.10.05: Hun har stoppet europeiske jenter fra å bli kjønnslemlestet i Gambia. Og hun har sett barn blø i hjel. Gambias ledende aktivist mot kjønnslemlestelse, Isatou Touray, er i Norge i forbindelse med TV-aksjonen. Hun og hennes medaktivister skal ha stoppet lemlesting av tusentalls jentebarn i Gambia, skriver Dagbladet.no.
Omskjæring av norske jenter
Av Cecilie Velle (medlem av HRS-rådet)
- Dagbladets artikkel av 30.08.05 setter søkelys på en virkelighet der etniske nordmenns innlevelsesevne kommer til kort. Den slår fast at tilsynelatende integrerte gambiere med norsk statsborgerskap fortsetter å omskjære sine døtre. Å skulle sette sammen bildet av en norsk-gambisk jente løpende og lekende i en norsk skolegård, mot bildet av en jente som under tyngden av flere voksne skamferes på det groveste, blir nesten umulig.
Det er kanskje derfor problematikken så langt ikke har vært et større tema i norsk politikk eller presse. Det er en trist ironi i noen politikeres bekymring for omsorgssvikt blant norske barn i Alicante, om man ser det opp mot alle de norske barn som lever ubeskyttet mot sine foreldre i titalls andre land. Slik statsborgerlovgivningen er i dag, kan jeg ikke forstå annet enn at norske politikere sitter på en moralsk floke, og kanskje også en juridisk nøtt. Det er ikke å forundre seg over at mange utlendinger vurderer sitt norske statsborgerskap til kun å være et dokument. La norske barn - uansett hudfarge - erfare at lovens bokstav er lik for alle.
(Publisert i Dagbladets "Kort og godt" lørdag 3.september 05. Gjengitt her med forfatterens tillatelse.)
Sjekket helt frem til hun ble gift
05.09.05: Ni år gammel ble Safia Abdi kjønnslemlestet i Somalia. Helt frem til hun ble gift, sjekket moren henne jevnlig. Jeg ble alltid undersøkt etter at jeg hadde vært på reise. Hvis de ikke sjekker, hva er poenget da? sier Safia Abdi til Dagbladet.no.
Abdi, som er sykepleier, vil ha helseundersøkelser for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse. Laila Dåvøy vil ikke innføre slike undersøkelser. Det vil heller ikke Haali Farah Hassan fra Etiopia. Hun mener helseundersøkelser av barns ytre kjønnsorgan kan sammenliknes med voldtekt - intet mindre.
”Går under jorden”
05.09.05: Hvis meldeplikt og helseundersøkelser for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse innføres, går problemet enda lenger under jorden, sier menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune til Dagbladet.no. Vi spør: Har kjønnslemlestelse av jentebarn i Norge noensinne foregått andre steder enn ”under jorden”?
Hillestad Thune mener å ha løsningen: Myndighetene må gi økonomiske midler til Primærmedisinsk verksted, slik at kvinner der kan fortsette dialogen med de aktuelle miljøene.
Barne- og familieminister Dåvøy legger seg flat
01.09.05: I går gikk tidligere barne- og familieminster Karita Bekkemellem Orheim (Ap) knallhardt ut mot nåværende barneminister Laila Dåvøy (KrF). Orheim ber Dåvøy om å komme på banen i forhold til at norske jenter lemlestes. - Jeg ønsker å få et svar fra barneminister Laila Dåvøy. Det er oppsiktsvekkende at statsråden ikke har vært på banen i det hele tatt. Dette viser at det er noen hull i systemet og det er et politisk ansvar å tette disse hullene. Vi må gå inn og vise politisk lederskap, sa Orheim til Dagbladet.no. Dåvøy er ydmyk når det gjelder saken og innrømmer at dette er en svært vanskelig sak. Hun sier til hun er glad for at den er anmeldt. Samtidig åpner hun for nye tiltak, men vil ikke svare på om hun er for eller mot helseundersøkelser av jenters underliv. - Vi har aldri hatt en slik sak før. Jeg tror at vi som politikere må være villige til å vurdere om vi burde gjøre flere ting og om vi har tatt de riktige grepene. Kanskje har vi ikke et lovverk som ivaretar dette på en god nok måte, sier Dåvøy til Dagbladet.no, og lover full satsning for å stoppe kjønnslemlestelse framover. HRS har kritisert Dåvøy og Regjeringen mange ganger for å ikke iverksette de nødvendige tiltak, og om nødvendig endre aktuelle lover og forskrifter, for å beskytte jenter fra å bli lemlestet. Vi vil derfor gi honnør til Dåvøy for at hun nå endelig er seg sitt ansvar bevisst, og vi lover deg: Vi skal følge med hva som eventuelt vil bli gjort fremover!
Les Dagbladet.no blogg: Hva kan gjøres for å stoppe kjønnslemlesting?
Hylland-Eriksen om ”afrikansk omskjæring”
01.09.05: Følgende er skrevet av professor i sosialantropologi, Thomas Hylland-Eriksen, i en kommentar i Aftenposten under tittelen ”Afrikansk omskjæring” (7.september 1993):
”Det modigste standpunktet til omskjæring er uten tvil argumentet om at vår egen sterke interesse for fenomenet skyldes en monoman seksualfiksering innen vår kultur, en interesse som slett ikke deles av andre folkeslag.”
Og videre: ”Problemet er imidlertid ikke løst om alle europeere på humanistisk grunnlag skulle erklære seg enige om at omskjæring av kvinner bør avskaffes. For hvordan skal man konkret gå frem for å bekjempe skikken? Både regjeringer, kolonimyndigheter, misjonærer, bistandsarbeidere og lokale organisasjoner har lenge forgjeves forsøkt å få bukt med omskjæring. Vi står med andre ord overfor en verdikonflikt, og problemet kan fungere som en påminnelse om at menneskeheten faktisk ikke deler de samme grunnleggende verdier.”
HRS avstår fra å kommentere dette, da sitatene taler for seg.
Ta ansvar, Dåvøy!
31.08.05: Karita Bekkemellem Orheim (Ap) er svært opprørt over Laila Dåvøys manglende engasjement i saken om de fire norskfødte jentene som er dumpet i Gambia og sannsynligvis kjønnslemlestet. I dag sender hun et brev til ansvarlig statsråd der hun spør: ”Hva kan norske myndigheter gjøre i en situasjon der barn som er norske statsborgere blir tatt ut av Norge, som opplever overgrep som for eksempel kjønnslemlestelse, og der det ikke finnes lokalt barnevern? Er det mulig med omsorgsovertakelse ved mistanke om omsorgssvikt i en slik situasjon? Hva er det som eventuelt hindrer norske myndigheter i å foreta seg noe? Et annet spørsmål er hva slags ansvar norske myndigheter har for norske barn i utlandet?»
Tre generasjoner omskjærere
31.08.05: Binta er rundt 60 år. Hun er omskjærer i Gambia. Hennes datter, Fatomato, skal ta over morens jobb når hun blir gammel og ustø på hånden. Yrket som omskjærer har vært i familien i århundre og verken mor eller datter ser for seg at kjønnslemlestelse en dag skal opphøre. Jenters kjønnsorgan må skjæres i for at de ”skal bli rene”, og hvis man ikke skjærer bort deler av kjønnsorganet blir det for ”trangt” å føde, tror Binta og Fatomato.
Les i Dagbladet.no
Hvordan få jentene tilbake til Norge?
Politiet har problemer med å hente de fire norskfødte jentene fra Gambia tilbake til Norge, skriver Dagbladet.no. Politiet har jobbet på spreng i over tre uker nå etter at de mottok anmeldelse (pdf) fra HRS om både mulig utført kjønnslemlestelse og en rekke andre forhold knyttet til jentenes foreldre.
Politiet har blant annet forøkt å få til en omsorgsovertakelse av jentene, uten å lykkes da barnevernsloven ikke gjelder utenfor Norges grenser.
Som Hege Storhaug sa i går i Her og Nå (sending 30.august, andre innslag); "Slik det synes å fungere i dag, er det bare om å gjøre å få barn ut av landet, og man kan gjøre hva man vil med dem."
Norskfødte jenter kjønnslemlestes
30.08.05: Dagens Regjering gjør ikke nok for å sikre at norskfødte jenter beskyttes mot den barbariske tradisjonen kjønnslemlestelse. Da Stortinget i mai i år fulgte opp HRS sitt råd om å innføre helseunder- søkelser for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse, gikk Regjeringen fullstendig i vranglås. HRS frykter at Regjeringen vil strekke seg langt for å drenere Stortingets vedtak. Vi bestemte oss derfor for å avdekke at norskfødte jenter kjønnslemlestes. Etter undersøkelser i Norge, dro vi til Gambia sammen med journalist Astrid Meland i dagbladet.no for å lete etter fire søstre - alle født på Aker sykehus i Oslo - som vi fryktet hadde blitt utsatt for kjønnslemlestelse.
Les dagens reportasje i Dagbladet.no
HRS anmelder foreldrene for kjønnslemlestelse
HRS har anmeldt foreldrene til de fire norskfødte jentene som er dumpet i Gambia. Anmeldelsen omfatter både mistanke om kjønnslemlestelse, omsorgssvikt, og brudd på opplæringsloven. Anmeldelsen ble levert konfidensielt til Finn Abrahamsen ved voldsavsnittet i Oslopolitiet 9. august. Abrahamsen har satt både statsadvokaten og riksadvokaten på saken. Målet er å finne en hjemmel til å hente jentene tilbake til Norge, samt et pågripningsgrunnlag av faren til jentene. Mannen er fremdeles på ferie i Gambia, og skal etter HRS sin informasjon komme tilbake til Norge i slutten av september. Til HRS sier politiet at de frykter at mannen aldri mer vil sette sin fot på norsk jord, og at han vil gjemme bort døtrene i Gambia.
HRS har også anmeldt en annen gambisk familie på mistanke om utført kjønnslemlestelse av deres norskfødte datter på nå åtte år. Både foreldrene og jenta bor og oppholder seg i Oslo i dag.
Her er anmeldelsene i pdf-format (anonymisert, samt noe er sladdet grunnet kommende reportasjer i Dagbladet.no). Les også om politiets arbeid i Dagbladet.no
Regjeringen diskriminerer
Barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF) vil ikke innføre helseundersøkelser av jenters underliv på samme måte som det i dag utføres på guttene. - Å gå inn å se på alle unge jenters kjønnsorganer er et drastisk skritt, det er et veldig sterkt inngrep, sier hun til Dagbladet.no. Hun har Regjeringen bak seg og nekter å innføre obligatoriske helsesjekker av jenter for å avdekke seksuelt misbruk og kjønnslemlestelse.
Det kanskje mest oppsiktsvekkende er at Dåvøy selv er utdannet sykepleier, og er tidligere leder av Sykepleierforbundet. Likevel stoler hun altså ikke på at norsk helsevesen er profesjonelle nok til å kunne utføre helseundersøkelser av alle barns underliv på en god og betryggende måte. Å avdekke om en jente er lemlestet kan dessuten i de aller fleste tilfeller sees med det blotte øye. Og hvorfor er det ikke krenkende for guttene å bli undersøkt - på guttene kjennes det fysisk etter om steinene er kommet i pungen. I tillegg anbefales det i Statens veileder for helsestasjon- og skolehelsetjenesten at testiklene rutinemessig sjekkes på nyinnflyttede innvandrergutter frem til puberteten.
Kommentar av Helge Øgrim, redaksjonssjef i Dagbladet.no
”Dagbladet.no publiserer i dag den første av flere artikler om kjønnslemlestelse i Gambia. At disse overgrepene er svært utbredt der og i andre afrikanske land, har vært kjent lenge. Det som ikke har vært kjent før nå, er at også norske jenter rammes av den brutale tradisjonen. Reporter Astrid Meland i Dagbladet.no reiste til Gambia i juli, etter grundige forberedelser. Hun reiste i følge med Hege Storhaug i organisasjonen Human Rights Service (HRS), som arbeider mot undertrykkelse og mishandling av kvinner fra den tredje verden i Norge.
HRS har i mange år utfordret myndigheter og politikere til å endre sin holdning i disse spørsmålene. Flere av organisasjonens synspunkter i debatten om innvandring og kvinnevold er omstridte, og Dagbladet.no deler ikke alle HRS' oppfatninger. Det hindrer ikke at vi setter stor pris på den innsatsen Storhaug og HRS har gjort for å hjelpe oss i arbeidet med denne og andre reportasjer. Organisasjonens kunnskaper, erfaring og kildenett har vært en forutsetning for flere artikler om et tema vi mener er svært viktig.”
Les hele Øgrims kommentar i kolonnen i grønt til høyre.
Flere tusen jenter i Norge kan bli kjønnslemlestet
29.08.05: Nye tall som HRS har innhentet fra Statistisk sentralbyrå viser at gruppen jenter med opphav i land der kjønnslemlestelse praktiseres, øker dramatisk. Den totale gruppen er i dag på over 8.000 jenter, mot ca. 5.800 i 2002, altså en økning på i underkant av 38 % de siste tre årene. HRS kan påvise at hele 6.000 av disse jentene kommer fra høyrisikoland hva gjelder kjønnslemlestelse, det vil si land der over 80 % av jentene utsettes for denne praksisen.
I følge nasjonale og internasjonale eksperter frykter man at om lag 50 % av jentene i Europa fra høyrisikoland utsettes for kjønnslemlestelse, les hos Dagbladet.no.
Dette betyr at Norge etter all sannsynlighet står overfor massive og grove brudd på både grunnleggende menneskerettigheter for barn, og norsk straffelov.
Bakgrunnen for rapporten er Regjeringens uttrykte motvilje til å etterfølge Stortingets vedtak i mai i år, der et flertall har bedt Regjeringen utrede hvordan kjønnslemlestelse kan forebygges og avdekkes gjennom helseundersøkelser.
Her kan du lese kap. 2 i den kommende rapporten, om hvor mange jenter i Norge som kan stå i fare for å bli kjønnslemlestet: Utdrag fra HRS-rapporten i pdf-format.
Frp reagerer, men hvor er de andre partiene?
Det er bare Ap og Frp som har programfestet helseundersøkelser som et tiltak mot kjønnslemlestelse, og Siv Jensen i Frp sier til Dagbladet.no at hun er rystet over omfanget av jenter som kan eller er utsatt for kjønnslemlestelse. Nå krever hun handling, og er lei av ensidig satsing på dialog. Men hvor er de andre partiene?
|
.jpg)