Hege Storhaug, HRS
Somaliskfødte Amal Aden (pseudonym) er en sjelden utålmodig person. Boken hennes Se oss. Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne, er et nødskrik: Gjennom de verst tenkelige skildringer av hvilke tilstander mange norsksomaliske jentebarn lever under, ikke bare trygler hun politikere om å våkne opp og ”Se oss”. Hun krever handling. Nå!
Derfor lener ikke Amal Aden seg tilbake etter bokutgivelsen. Hun fortsetter sin inderlige kamp for verdighet i spaltene. VG har gitt henne god plass på debattsiden, som hun benytter til å hjelpe Martin Kolberg med å løse FrP-koden: Venstresidens svik mot innvandrerbarn og –kvinner er så formidabelt at velgerne løper over hele partiskalaen, noen helt fra SV og over til FrP. Handlingslammelsen hos regjeringen, kombinert med dens desperate skjønnmaling av det for lengst falne multikulturelle prosjektet, er så obskønt, at man knapt holder ut. Det formidable sviket til venstresiden, der ligger det en helt sentral nerve for å forstå velgernes tilstrømning til FrP: Humanisme, humanisme, humanisme. Og; realisme, realisme, realisme. Det er kjernen i Amala Adens ”nerver”. Derfor har hun forlatt det synkende regjeringsskipet, og strekker ut hånden til Siv Jensen. Og som hun sier: Jeg er selv somalier, og ”jeg er ikke redd for å bli kalt rasist”. Nei, hvordan kan man være redd for å bli kalt rasist når man er et ekte medmenneske?
Amal Aden har gitt oss tillatelse til å publisere det åpne brevet til statsministeren i sin helhet, og i kveld blir det debatt i Tabloid. Jeg har oppfordret Tabloid til å utfordre regjeringen, ved eksempelvis barneminister Anniken Huitfeldt (Ap). Hvis, og jeg gjentar hvis, regjeringen stiller, får vi nok høre den gamle leksen om den begredelige kontantstøtten, og vi blir forklart at løsningen er gratis kjernetid i barnehagen, og språkopplæring, og det aller vakreste og mest virkningsfulle tiltaket som finansminister Kristin Halvorsen (SV) presenterte i debatt hos NRKs RedaksjonEn på mandag: Vi må se alle kvinnene. Vi må inkludere dem og barna. Og det sier den samme regjeringen som ikke aner hvor mange kvinner og barn som holdes ute av Norge. Som ikke løfter en finger for å hjelpe jenter som er eller kan bli kjønnslemlestet ved å tilby dem et tilfredsstillende helsetilbud. Ja, du må bare ”se”, men andre venter på handling.
Brevet i VG 10.09.08 (gjengitt i sin helhet med Adens tillatelse):
Kjære statsminister Jens Stoltenberg
Jeg håper du har mottatt og lest mitt rop om hjelp, boken Se oss.
Det er vondt å se hvor dårlig det går med integreringen her i landet, spesielt med oss somaliere, og spesielt her i Oslo. Hvor er regjeringen når det gjelder integrering? Forstår dere ikke alvoret? Er dere redd for å bli kalt rasister hvis dere for eksempel stiller flere krav eller kontrollerer bedre hva pengene egentlig blir brukt på? Jeg er oppgitt og sint over hvor lite integrert mange somaliere er – jeg mener vi lever i et land som er veldig dumsnilt. Jeg har skrevet boken for å hjelpe barn og unge som sliter i hverdagen. Det er viktig at alle forstår at mange barn og unge fra det somaliske miljøet lider hver dag.
Jeg stemte før på SV, men har helt gitt opp de rød-grønne partiene. De fører en innvandrings- og integreringspolitikk som medfører at kvinner og barn er henvist til å leve i voldelige, gammeldagse og lukkede minoritetsmiljøer. Mitt håp knyttes nå til Frp.
I Somalia finnes ikke Nav, ingen sosial- eller trygdeutbetalinger. Mange menn og kvinner jobber hardt i Somalia for å klare hverdagen. Det er vondt å se ressurssterke somaliske menn og kvinner her i Norge som ikke bidrar. I Somalia er khat-tygging utbredt, men ikke på samme måte som i Norge. I Somalia sitter mennene noen timer etter jobb og tygger små mengder khat; i Norge er det flere som tygger khat hele natten og som sover på dagen. Kvinner og barn ser ikke sine menn/fedre. Kvinnene blir alene med omsorgen for barna. Hvor destruktivt dette blir, kan du lese i detalj om i boken Se oss.
Det er vondt å se at Norge fortsetter å ta imot flyktninger og asylsøkere, men ikke klarer å hjelpe dem som allerede er her. De som kommer hit i landet har et enormt behov for informasjon. Mitt ønske er at vi kan hjelpe barn og unge slik at de blir bedre integrert i det norske samfunnet.
Det gjør meg rasende at det finnes mange asylsøkere uten lovlig opphold i Norge og kriminelle som går fri og som truer enkeltpersoner og samfunnet. Hvorfor blir de ikke sendt ut av landet? Mange av mine landsmenn reiser på ferie til Somalia, men samtidig sier myndighetene at det ikke er trygt å sende kriminelle og asylsøkere uten lovlig opphold tilbake. Hvor er logikken? Slik det er i dag, er det mange kvinner og barn som hver dag lever i frykt for å bli skadet eller drept av voldelige menn/fedre som ikke burde være her. Send dem ut.
Norge må ikke bli et dumsnilt og naivt fristed for kriminelle og voldelige personer, som undertrykker og truer sine egne lovlydige menn, uskyldige kvinner og hjelpeløse barn. Vi må heller hjelpe dem som trenger det, mennesker som lider og har blitt torturert. Vi må slutte å hjelpe doblere og andre som utnytter systemet. Det er den svake part i innvandrermiljøet selv som ofte må betale prisen for at myndighetene liksom skal føre en ”human” innvandringspolitikk. Hør på oss som vet hvor skoen trykker!
Mitt mål med å skrive boken Se oss er å vise hvordan situasjonen egentlig er, og gjennom det vekke samfunnet til konkret handling. Vi trenger også din hjelp. Du er også statsminister for norsksomaliske barn, ungdom og kvinner som lever i frykt, og som mangler mye av de nordmenn ellers tar for gitt.
Om statsministeren eller andre i regjeringen vil møte meg til en personlig samtale, stiller jeg mer enn gjerne opp. Det er mye dere ikke vet, mye dere ikke forstår. Og jeg er somalier selv, så jeg er ikke redd for å bli kalt rasist!
Vennlig hilsen
Amal Aden (pseud.)