Innvandring

Sveriges asylinnvandring i særklasse

I Sverige forventes det en årlig asylinnvandring på 90 000 personer i året, noe som har fått dansken Falbert til å sette den svenske befolkningsveksten i gapestokken. Samtidig tar en svensk journalist til ordet for at hvis Sverige skal kunne verne om asylretten til dem som virkelig trenger beskyttelse, så må Sverige endre kurs.

Rita Karlsen, HRS

Sverige begynner å bli en stor nasjon, heter det i Ekstra Bladet i spalten ”Falberts gapestokk” som ivaretas av avisen tidligere sjefsredaktør Bent Falbert (ikke på nett). Falbert viser til at folketallet har passert 9,5 millioner innbyggere. Det tilsier en vekst på 500 000 de siste syv-åtte år. Veksten tilskrives hovedsakelig innvandring, særlig av somaliere, afghanere og irakere.

Spørsmålet er så om den enorme befolkningsveksten vil fortsette. En beregning som nylig ble gjort av Dagens Nyheter med tall fra det svenske statistikkbyrået (SCB), hevder at veksten vil avta betydelig. Det synes derimot ikke Falbert å tro så mye på – ikke minst fordi en ny svensk dom tilsier at reglene for innvandring og familiegjenforening skal lettes betydelig. Så langt har myndighetene kunne avvise innvandrere som ikke kan identifisere seg, men dommen forbyr nå en slik reaksjon med begrunnelse at det kan være vanskelig for folk i kaotiske land å skaffe seg legitimasjon.

Mange asylsøkere sender sine barn i forveien. Såkalte enslige asylsøkerbarn (under 18 år) har krav på opphold og institusjonsbolig i Sverige. Myndighetene forsøker å frasortere snyltere, som ofte er i 20-årsalderen og således burde sendes tilbake, men aldersbestemmelse er vanskelig. Derfor er svenskene nødt til å tro på de unges historier, påpeker Falbert, og legger til at grunnholdningen er at ”tillit er bedre enn kontroll”.

Men det koster. Forsørgelsen på institusjon koster opp til 5 000 kroner i døgnet. Kommunene får refundert utgiftene av staten, men kan ikke nekte å motta disse (eventuelle) barna. Neste trinn er familiegjenforening. Ifølge Falbert forventes det en stigning av andelen familiegjenforeninger på om lag 15 000 om året, hvilket bringer det årlige antallet familiegjenforeninger opp på mellom 50 000 – 60 000 mennesker.

Dette gir at kun kost, losji, saksbehandling etc. i perioden til de får asyl, i 2012 er beregnet til åtte milliarder danske kroner. I tillegg viser Falbert til at ”Den generøse svenske socialstats tilskudssatser og orlovsordninger for familier koster i sig selv dyrt, fordi de ikke var tiltænkt børnerige, hjemmegående asylsøgere.”

Den samlede tilstrømningen av asylsøkere i Sverige forventes å ligge på 90 000 mennesker i året. Men som Falbert påpeker: ”Prognoserne ændres hele tiden, fordi det nu rygtes i f. eks. Somalia og Afghanistan, at det er blevet nemt at blive svensker. Man behøver ikke engang at arbejde, hvilket halvdelen af de, der får asyl, da heller ikke gør.”

For Falbert (og sikkert mange med han) er det derimot ubegripelig at den enorme innvandringen ikke fører til noen svensk debatt av betydning. Han viser til at det blant politikerne anses som rasistisk og upassende å lufte bekymringer om innvandringen, samtidig som svenske medier behersker kunsten å kue redaktører som med omhu fjerner kritikk av innvandringspolitikken og dens konsekvenser fra deres aviser, nettsider og radio-/tv-reportasjer.

Falbert er derimot glad for at tilstanden er annerledes i Danmark:

Sådan har vi det heldigvis ikke i Danmark, hvor det er tilladt at diskutere rimeligheden i asylpolitikken offentligt. Hvordan står det så til hér? Jo, befolkningen er iflg. Danmarks Statistik steget med 163.000 fra 2004 til 2012. Vi er nu 5.561.000 danskere. Heraf udgør indvandrerne 445.000 i 2012, hvortil kommer 140.000 efterkommere. Hvad asylansøgere angår, er vi ikke i nærheden af invasionen i Sverige. I 2012 venter Flygtningenævnet 5000 asylansøgere, heraf 800 fra Somalia, som er den hurtigst voksende nationalitet. Danmark har imidlertid store kvaler med at komme af med de ansøgere, der har fået afslag på asyl. Hver måned bliver der 100 flere af dem – og de skal huses, mens de venter på enten at blive sendt hjem – eller på tålelige tilstande i deres hjemlande…

Men hva er så de samme tallene for Norge?

Jo, befolkningen er ifølge SSB steget med 408 413 fra 2004 til 2012. Vi er, per 1.januar 2012, 4 985 870 nordmenn (og som kjent rundet Norge 5 millioner i midten av mars i år). Herav utgjør innvandrere 546 732 i 2012, hvortil kommer 108 438 norskfødte med innvandrerforeldre. I Norge er det forventet 10 000 asylsøkere i 2012 (men hittil i år er det kommet færre enn antatt), og i 2011 var det om lag 9 000 asylsøknader mot om lag 10 000 året før og over hele 17 000 i 2009, ifølge UDI. Som Danmark har Norge mange som har fått avslag på asyl. I 2011 ble 4 744 utsatt for frivillig eller tvungen retur. Hva gjelder beboere i mottak var det per 30.april 2012 på 15 460 personer.

Falbert viser til at situasjonen i Danmark nå medfører at det etableres nye asylsentre (for øvrig er situasjonen motsatt i Norge, her foretas en reduksjon i mottaksplasser), men Falbert kan kanskje glede seg over at det noen som tør å ta til ordet for endre kursen på asylinnvandringen i Sverige.

I GP.se hevder sosionom og journalist Gunnar Sandelin at internasjonale sammenligninger tydelig viser at Sveriges politiske elite kjører sitt eget løp i asylinnvandringen. Sandelin mener at skal Sverige på alvor kunne verne asylretten til dem som virkelig trenger beskyttelse, så må Sverige endre kurs.

Han viser til at Sverige er det land i verden som i særklasse tar imot flest asylsøkende somaliere.

Av de drygt 30 000 somalier som kom till Europa under 2010 och 2011, sökte sig bortåt en tredjedel till Sverige. Av dessa närmare 10 000 fick cirka två tredjedelar permanent uppehållstillstånd.

Holland är tvåa med hälften så många. Därnäst kommer Norge och Tyskland med drygt 3 000 ansökningar var under 2010/2011. Storbritannien, Frankrike och Turkiet var sedan de enda i hela världen som tog emot dryga tusentalet. Till nästan alla övriga länder i den industrialiserade västvärlden sökte sig avsevärt färre somalier under denna period. Några exempel är Australien med 32 ansökningar, Danmark 217, Italien 597, Canada 774, USA 829 och Finland 936. Sätter man mottagandet i relation till värdländernas folkmängd, så får Sveriges gap till omvärlden en ytterligare dimension.

Som Ekstra Bladets Falbert viser Sandelin til den oppmykning som har foregått av kontrollen:

Till siffran ovan ska en omfattande anhöriginvandring adderas för Sveriges del. Cirka 20 000 somalier ska under två år återförenas med sina familjer. Detta är en direkt följd av att myndigheterna tagit bort lagens krav på ID-handlingar för anhöriga till förmån för DNA-prov.

Eftersom familjer nu i efterhand lättare kan följa med till Sverige, förväntas under 2012/2013 även en ökning av nya asylsökande, som lättare kan få hit sina anhöriga. Ju fler som får stanna, desto fler söker sig hit.

Samtidig viser Sandelin til at også i Sverige rapporteres det om store utfordringer i integreringen av somaliere:

I en debatt i Sveriges Radios Studio Ett den 15 juni, som jag deltog i, konstaterade kommunstyrelsens ordförande i Katrineholm, socialdemokraten Göran Dahlström, att somalier tillhör den mest svårintegrerade grupp som det svenska samhället har tagit emot och att kommunens resurser för bostäder, skolor och arbete till de förväntade 400 anhöriga (varav 300 barn) är så gott som obefintliga. Invandrarna, som utgör cirka 14 procent av Katrineholms befolkning, står redan för 50 procent av socialtjänstens kostnader för kommunens totala försörjningsstöd, vilket under ett antal år ökat med nästan 15 miljoner varje år.

Dahlström advarte også om at rasisme og segregeringen kommer til å øke på grunn av at de politiske partienes redsel for rasiststempelet gjør at de ikke tør ta tak i spørsmålene. Og kanskje selvforklarende nok:

Dahlströms rapport från verkligheten bemötte integrationsminister Erik Ullenhag (FP) med orden:

”Jag är bekymrad över att det finns ett antal länder som sviker sitt medmänskliga ansvar… men jag är stolt över att Sverige har en öppen attityd mot omvärlden.”

Sandelin viser også til at det er blitt tatt til ordet for økt islamisering:

På GP Debatt den 18 juni beskriver Gun Holmertz, verksamhetschef för den katolska hjälporganisationen Caritas i Hjällbo och ledamot i Migrationsdomstolen för (V) i Göteborg, sin stora oro för islamiseringen (dragningen till en allomfattande politik och religiös islam, grundad på Koranens texter) bland somalier i Hjällbo/Angered. Risken finns att också de förväntade 1 000 anländande anhöriga ska drivas rakt i famnen på dessa landsmän. Särskilt alarmerade menar hon att det är att ledande politiker i stadsdelsnämnd och kommun så bristfälligt förberett möjligheterna till integration.

Videre virker Sandlin oppgitt over at innvandringsjukset i liten grad kan tas opp til debatt:

Det är ytterst få somalier som sökt asyl i Sverige med giltiga ID-handlingar, men det finns många uppgifter om de som tagit sig in i landet på falska grunder. Sådant kan vara förståeligt, men knappast acceptabelt. Så länge vi inte har fri invandring, finns lagar och konventioner som ska följas. I tidigare asylombudet Merit Wagers bok Inte bara svart eller vitt (Mummelförlaget), som bland annat recenserats och berömts av GP, berättar flera beslutsfattare på Migrationsverket närmare om asylbedrägerierna.

For å verne asylretten til dem som virkelig trenger beskyttelse, tar Sandelin til ordet for at Sverige endrer kurs:

Ska vi undvika ökad enklavisering, motsättning mellan folkgrupper, armod och rasism i framtiden, måste de ansvariga börja se de stora konflikter som de varit med om att bygga in i samhället, ta reda på vad som händer i Sverige och lära av andra länders erfarenhet.