Jens Tomas Anfindsen, HRS
Den 3. januar 2006 skrev Klassekampens medarbeider Anders Horn en lederartikkel i avisen der han ga uttrykk for at media hadde «en jobb å gjøre» dersom man skulle få snudd nordmenns økende skepsis til innvandring. Stort klarere kan man ikke gi uttrykk for at det finnes politisk korrekte meninger som media ser som sin oppgave å fremme, samt at det finnes politisk ukorrekte meninger som bør forties, undertrykkes og stigmatiseres.
Men Anders Horn er slettes ikke alene om å ha et slikt syn.
Den 4. juni 2007 møttes rundt 100 redaktører og journalister fra hele verden i Oslo for å delta på en internasjonal konferanse om medier og globalisering. FNs spesialutsending for overvåkning av rasisme og fremmedfrykt, Dodou Diene, innledet konferansen med å henstille mediene om aktivt å gå inn for å skape et multikulturelt samfunn. Mediene skal ikke bare rapportere om hva som skjer, formanet han videre, de bør også bevisst promotere anerkjennelse, forståelse og aksept for kulturelt og religiøst mangfold i samfunnet. Diene uttrykte også bekymring for at demokratiske prosesser kan føre til at innvandringsrestriktive partier kommer til makten, slik det, ifølge Diene, har skjedd i blant annet Danmark og Østerrike.
At også EU promoterer multikulturalisme som offisiell politikk og ideologi, er kjent. Noe mindre kjent er at EU i tillegg finansierer en rekke prosjekter innen såkalt ”diversity training”, det vil si programmer som har til hensikt å lære blant andre journalister og mediefolk hvordan man best kan promotere og skape aksept for kulturelt mangfold som et ideal for samfunnet (se her for et av EUs nyeste initiativer på feltet; google begrepene ”EU” og ”diversity training” for en rekke andre eksempler). Et viktig element i denne oppfostringen av politisk-korrekt skolerte journalister er å lære dem å ikke rapportere om nyhetssaker på en slik måte at det kan gi næring til negative stereotypier om grupper i samfunnet – altså å lære dem til å manipulere nyhetsbildet på en slik måte at folk ikke ledes til å forstå at visse grupper er overrepresentert innen visse typer kriminalitet, for eksempel.
Her er et eksempel på en liste med anbefalte handlingspunkter for pressen som ble vedtatt under et EU-seminar i regi av The Euro-Mediterranean Partnership i 2006, der ”Over 100 leading journalists, media practitioners and civil society representatives from Europe, North Africa and the Middle East convened to exchange views on the shared problem of racism or hate discourse, and to develop pragmatic and workable suggestions, and to explore together how media could have a positive influence on intercultural relations.”
better representation of minorities in newsrooms through targeted training and recruitment;
more diversity in mainstream and non-fiction programmes;
making training in intercultural understanding a standard component of journalist education;
networking and sharing of information and best practice among media from different regions (twinning and exchange programmes, training, forums and regular contact);
more dialogue between ethnic, religious and cultural groups and the media to improve the quality of reporting, to be fully aware of the sensitivities around intercultural relations, and to avoid negative stereotyping and language inciting to hatred;
improved self-regulation and more own initiatives by media to promote
ethical and professional standards in reporting;
a greater emphasis on comprehensive reporting, including minority voices and highlighting positive intercultural initiatives and examples of good practice;
continued European level support for intercultural dialogue and interfaith initiatives;
a forum for media owners to discuss racism, xenophobia and related issues and the impact of media reporting on intercultural relations.
EU kommisjonen, EUs østerrikske presidentskap, samt EUs (nå nedlagte) overvåkningssenter for fremmedhat og rasisme, EUMC, sto som arrangører for denne Euomed-konferansen.
Tanken på at pressen kan brukes som instrument for å nå visse politiske mål, ser ut til å ha blitt noe av et kulturfenomen innen EU. Graham Watson er formann for the Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE) i Europaparlamentet. I en kronikk i gårsdagens EU Observer formulerer Watson klart og utilslørt hvordan både media og politikere har en rolle — ikke i å speile virkeligheten og å representere sine velgere – men i å endre folks motforestillinger til øket innvandring til EU. Watson skriver:
Instead of the narrow-minded approach suggested at the Anglo-French Summit Europe we need to agree a far more ambitious package: one which combines the fight against illegal migration with the creation of legal migration channels and development and security policies that actively bolster third countries.
En dypsindig tilståelse fra Watson, dette!
En politisk kultur hvis idealer ikke tåler møtet med virkeligheten, men som er avhengig av medienes forstillelse for å kunne opprettholde et intrykk av at et visst, politisk vedtatt verdensbillede har noe for seg, er i alvorlig krise og er dømt til å tape kappløpet mot sannheten før eller senere. Welcome to the EUSSR!