Innvandring

SSB og fremtiden

To NTNU professorer stiller kritiske spørsmål til SSBs fremskrivninger for fremtidens innvandring til Norge. SSB har ved en rekke anledninger blitt utfordret på følgende spørsmål: Hvorfor er den høyeste satsen for nettoinnvandring fram til 2060 satt til 24.000 personer per år i snitt? Administrerende direktør i SSB, Øystein Olsen, har ikke lykkes i å besvare dette enkle spørsmålet. Det hevder professor Bjørn K. Alsberg og professor Svein Valla ved NTNU.

Nedenstående innlegg ble publisert i VG den 02.12.2007, og republiseres av HRS med forfatternes vennlige tillatelse.

SSBs prediksjoner om framtidens innvandring

Av professor Bjørn K. Alsberg og professor Svein Valla, NTNU

I Dagbladet 29. oktober hadde Ole Jørgen Anfindsen en kronikk med tittelen “Framtidens innvandring” der han rettet endel kritiske spørsmål til Statistisk Sentralbyrå (SSB) angående forutsetningene for de framskrivninger de har gjort i 2005 for utviklingen av innvandrerpopulasjonen i Norge de neste 50-60 år.

Anfindsen hevder at SSB har gjort urimelig lave antagelser om fremtidig nettoinnvandring. Disse antagelsene mener han kan påvirke utfallsrommet, dvs. rommet av de forskjellige mulighetene som kan intreffe. Ett av Anfindsens sentrale spørsmål er hvorfor den høyeste satsen for nettoinnvandring fram til 2060 er satt til 24.000 per år i snitt.

3. november kom administrerende direktør i SSB Øystein Olsen med et svar i samme avis til denne kronikken, men vi kan ikke se at Anfindsen fikk noen respons på sitt konkrete spørsmål. Siden innvandringsdynamikken over lang tid uten tvil vil være av sentral betydning for nasjonens demografiske sammensetning i fremtiden, er det åpenbart meget viktig at SSB tar denne type henvendelser alvorlig.

Etter å ha kikket gjennom det materialet Anfindsen framlegger på sin hjemmeside (www.honestthinking.org) og tilhørende referanser, kan heller ikke vi skjønne hvorfor akkurat denne grensen på 24.000 er satt, og hvilke vitenskapelige antagelser som ligger til grunn. Vi ber derfor SSB klargjøre dette punktet ytteligere. På oss virker det underlig at ikke også høyere tall har blitt presentert i de ulike framtidsscenariene, spesielt med tanke på SSBs egne formaninger om at estimatene om framtidige vekstrater er forbundet med stor usikkerhet.

Vi er selvsagt helt enige med SSB i at slike ekstrapolasjoner er beheftet med stor usikkerhet, men da burde også utfallsrommets størrelse ha reflektert dette bedre, m.a.o. flere scenarier burde ha blitt presentert enn de som har vært lagt fram så langt. Til slutt, hvor viktig mener SSB det er for samfunnsdebatten at hele det realistisk tenkelige utfallsrommet for befolkningssammensetningens langsiktige utvikling er offentlig kjent?
Ja, vi i HRS har vanskelig for å gjøre annet enn å gjenta vårt tidligere spørsmål, Hva er galt SSB?.
NB!
Vi gjør oppmerksom på at Ole Jørgen Anfindsen er gjesteskribent på Document.no med artikkelen SSB og den demografiske utviklingen. I denne artikkelen finnes hyperlenker til et rikt kildemateriale om den aktuelle tematikken.