EU – en slags omvendt mislykket stat

Mislykkede stater kjennetegnes av sivilsamfunn som mangler administrasjon og sterke samfunnsinstitusjoner. Kulturredaktør Rune Lykkeberg i den venstreorienterte danske avisen Politiken mener EU er en omvendt mislykket stat («failed state»): EU har lykkes i å skape sterke institusjoner og en effektiv juridisk og økonomisk adminstrasjon, men de har mislykkes i…

Mislykkede stater kjennetegnes av sivilsamfunn som mangler administrasjon og sterke samfunnsinstitusjoner. Kulturredaktør Rune Lykkeberg i den venstreorienterte danske avisen Politiken mener EU er en omvendt mislykket stat («failed state»): EU har lykkes i å skape sterke institusjoner og en effektiv juridisk og økonomisk adminstrasjon, men de har mislykkes i å skape en politisk kultur og et felles engasjement.

europe political

– Vi har en europeisk superstat, men ikke noe europeisk sivilsamfunn, skriver Lykkeberg.

Organisasjonen Fund for Peace definerer mislykkede stater slik:

– Tap av kontroll over eget territorium eller tap av monopol på legitim voldsbruk på samme.
– Erodering av legitim autoritet til å gjøre kollektive beslutninger.
– Manglende evne til å levere offentlige tjenester.

Andre karakteristika ved en mislykket stat er sentrale myndigheter som er så svake eller ineffektive at de har liten praktisk kontroll over store deler av terroritiet og fravær av offentlige tjenester. Når dette skjer, følger omfattende korrupsjon og kriminalitet, ikke-statlige aktørers intervenering, fremvekst av flyktninger og befolkning som ufrivillig forflytter seg. En konsekvens er kraftig økonomisk nedgang.

Tidligere denne uken uttalte da også president i Europarådet Donald Tusk på overtid det alle andre har konstatert for lengst: Europa har ikke lenger kontroll på sine eksterne grenser.

Det har gått noen år siden elitens søte drømmer:

Den europæiske identitet, som man talte om for 30 år siden, er nu en fremtidsvision fra gamle dage. Dengang sagde de kloge, at nationalstaten ville forsvinde, og at vi alle ville blive europæere. Lars von Trier lavede i 1991 spillefilmen ’Europa’, som begynder med en hypnotiserende monolog af Max von Sydow:

»My voice will help you and guide you still deeper into Europa«, siger han til publikum hen over billeder af skinner, som forsvinder under et tog på vej fremad:

»On the count of ten you will be in Europa«, sagde han, så vi troede på det.

Lykkeberg beskriver tilhengere med høytravende svermerier for «samtaler på kafeer, nostalgisk skjønnhet og felles kultur». I Danmark åpnet man Café Europa i et fint strøk. Der hadde man hadde bilder av europeiske kulturikon og aviser fra de store Utland; Frankrike, Tyskland og England.

Det er bare det at stemningen fra de intellektuelles kafeer ikke spredte seg videre til borgerne, forklarer Lykkeberg, som mener at inkluderingen av de gamle kommunistiske statene i Øst-Europa har vært en fiasko.

Filmen «Europa» var et uttrykk for den intellektuelle stemningen i Europa på de tider: vi skulle bort fra nasjonalstaten og frem mot Europa.

Det var et tog, der kørte, og man kunne ikke stige af. Vi skulle bare følge med og vænne os til, at vi snart ikke længere var danskere, men europæere.

Lykkeberg mener euro-krisen og «flyktningkrisen» i stedet har avslørt at Europas befolkninger stadig er like nasjonalistisk innstilt. Politiske partier som vil forsvare nasjonalstaten vinner frem.

– Som politisk figur er supereuropeeren død, skriver han og avslutter:

Vi ser akkurat samme spaltning ned gennem Europa i dag. Det er paradokset nu: Vi har endelig fået en fælles europæisk samtale. Men den afslører, at vi har en Europæisk Union uden europæiske borgere.

Politiken: Den Europæiske Union har ingen europæiske borgere