Islam

Hvor skal ungdom søke lærdom om islam?

Hvor og fra hvem skal muslimsk rettroende ungdom søke råd og veiledning – hvis de i likhet med Hadia Tajik ønsker «å bruke hodet» og definere «sitt eget islam»? Hvilken moské skal de gå i for å be? Helt konkret: hvor er den moskeen? Kan journalister undersøke saken?

Hadija Tajik har gitt et personlig svar til Jeanette på hva hun mener er riktig i det moderne Norge: Bruk hodet ditt og finn ut hva i islam som passer for deg. Hun vil altså privatisere lovreligionen islam. Den personlige tolkningen skal stå i front. Pick and choose.

Slik stiller Tajik seg på mange måter på linje med Ayaan Hirsi Ali, som i sin siste bok, Heretic. Why Islam Neede a Reformation Now, tar et oppgjør med Muhammeds tid som maktfull politisk, religiøs, militær og juridisk leder. Som Hirsi Ali, fremstår også Tajik som en etterlengtet kjetter. Begge vil sette individet fri fra religiøs dogmatikk. Et sentralt spørsmål er: Hvor finner man alle imamene og såkalte sjeiker som «er på glid» og som synes det er greit å ta en privat prat med en kvinnelig Allah, kjønnsbenevnelsen Tajik gir den islamske guden?

Med å kalle seg kjetter appellerer Hirsi Ali positivt til muslimer: Innen kirken var det nettopp kjettere som gjorde opprør mot de religiøse autoritetene. En kjetter er altså ikke frafallen, er hennes poeng.

Da er nøkkelspørsmålet: Hvilke norske moskeer eller muslimske organisasjoner skal man oppsøke hvis man er tilhenger av Hirsi Ali og Tajiks islamske tolkningsmuligheter? Skal vi forstå Tajiks svar til Jeanette riktig, forfekter Tajik og Hirsi Ali et islam uten familierettslig sharia og dens straffelover. Og ingenting er vel bedre enn det.

220px-Hadia_Tajik_-_Arbeiderpartiet3027958-1x1-700x700[1]Muslimer mot sharia? «Vel, er man mot sharia, så er man ikke muslim», skrev konvertitten Linda Noor i sin tid. Og den oppfatningen deles dessverre av samtlige toneangivende islamske lærde representanter i verden.

Det problematiske med Tajiks svar til Jeanette i Aftenposten, er at hun sier at det også «må være like tillatt å velge tradisjonelt». Tradisjonelt blir sharia, og det blir også de førmoderne kjønnsrollene i tradisjonen arrangert ekteskap. Muslimske kvinner vil fortsatt nektes å gifte seg med ikke-muslimer.

Problemet er ikke minst at vi i Norge og i overveldende miljø i Europa bare finner toneangivende lærde representanter for tradisjonell islam – det er de utradisjonelle som glimrer med sitt fravær.

Sagt på en annen måte: Hvor er personen med religiøs autoritet i Norge som står på Tajik og Hirsi Alis side?

Vi har her på rights utallige ganger etterlyst konkrete eksempler på moskeer eller islamske organisasjoner som forfekter et islam som tillater egendefinisjoner i religionen.

Den eneste norske reformvennlige moskeen med et mer liberalt syn, som eksempelvis ikke følger lovskoler og tekster som prediker dødsstraff for homofili eller frafall, er moskeen på Furuset, tilhørende Ahmadiyya-sekten. Denne sekten regnes ikke som muslimer, men blir tvert imot selv forfulgt og karakterisert som «vantro» verden over. Det må bemerkes: Heller ikke ahmadiyyaene har et kvinnesyn i tråd med et moderne demokrati. Hun skal giftes bort blant sine egne.

Media bør følge opp og lete etter reformvennlige imamer, presentere dem med ansikt og adresse, slik at ungdom som ønsker å bruke Hirsi Ali og Tajik som rollefigurer, vet hvor de kan henvende seg for å få demokrati- og reformvennlig veiledning i sin religion.

Tajik skriver: «En trygg muslimsk identitet, med kunnskap om sin religiøse bagasje, er en viktig vaksine mot ekstremisme.» De unge «bør ha mest mulig kunnskap om sin religion, slik at de har sterkere motstandskraft mot karismatiske og ekstreme opinionsledere.» Igjen er spørsmålet: Hvor skal de unge søke kunnskap? Hvor er de genuine reformvennlige lederkreftene?

Vi kan eksempelvis her presentere én av mange tusen muslimske lærde som norsk muslimsk ungdom daglig søker råd hos. Vi har skrevet om han før. Imam Sandnes har i mange år vært rådgiver på nettstedet islam.no til Rabitamoskeens Basim Ghozlan. Han har tett kontakt med miljøet rundt denne moskeen, og har i årevis fortalt norske konvertitter og muslimsk ungdom hva de har lov til og ikke lov til ifølge islam.

Han var rådgiver også for den norske terroristen fra Larvik, som slaktet vantro på kjøpesenteret i Nairobi 2013, etter først å ha stilt dem quizspørsmål om islam.

imam sandnes

Det var denne imamen som ga leder for Islam Net religiøst medhold i at man ikke kan være imot dødsstraff for homofili, ateisme eller utroskap hvis man er muslim. Å forsøke å forandre eller fornekte ett eneste ord i Koranen gjør at man blir vantro, i henhold til denne imamen. I denne videoen forklarer han hvorfor det er forbudt å forsøke å tolke islam og koranen etter eget hode. Det er som om en som vil bli lege skulle velge å studere på linja for bilmekanikere, sier han.

Imam Sandnes, alias imam Abo Barirah (også kalt Sheikh Tehsin) holder til i Sandnes Mosque i Rogaland, samme fylke som Tajik kommer fra. Det hadde vært interessant med et portrettintervju med denne typiske imamen – gjerne i dialog med Hadia Tajik om hvem av dem som har definisjonsrett.

Det hadde faktisk vært et banebrytende intervju.