Illustrert med glade badebilder slår NRK et slag for norske ekstremister som har tilsluttet seg Den islamske stat (IS), som mens NRK legger ut deres feiende flotte selfier og reiseskildringer, slakter alt fra spedbarn til gamle.
Under overskriften Slik lever de norske jihadistene i Syria, legger man i vei:
De var vanlige, norske gutter som ble hellige krigere i et fremmed land.
Tre unge gutter står på flyplassen med en enveisbillett i lomma. De skal til Istanbul i Tyrkia, men det endelige målet er Syria. En av mennene i reisefølget er 23 år gamle Kim André Ryding. Snart skal østfoldingen bli en av Syria-krigerne PST frykter mest.
Noen dager før han dro, la han ut et sitat fra en avdød kriger på Facebook-siden sin.
NRKs reportasjeteam, fem i tallet, fortsetter med IS-tilhengerens aller, aller første Syria-selfie, som fokuserer på hans blågrønne øyne. Ja, og så et gevær, da.
Fire måneder senere har Ryding begynt arbeidet. Rydings blågrønne øyne er fokuset i det første bildet han legger ut fra Syria. I bakgrunnen skimtes et gevær.
Noen dager senere kommer et nytt bilde. Det er tydelig at vennene til Ryding er glade for livstegnene.
«Mange savnet det bra hjertet ditt Kim», kommenterer en. En annen skriver: «Bror, jeg savner deg i virkeligheten <3 bare komm hjem.»
Litt på sidelinjen, men hvis den dryppende sentimentale stilen lyder kjent, så kan det skyldes at en av de tre journalistene på saken heter Runar Henriksen Jørstad. I 2013 utmerket han seg med å fortelle NRKs seere om hvordan romfolket lever og lider under kulturmisforståelser og rettslige overgrep i Norge. Mens romkvinnen Mirela Mustata satt i fengsel Norge, måtte barna hennes klare seg selv, klaget Jørstad. Det aktuelle barnet var hennes 21 år gamle sønn – dømt for det samme som sin mor – og han kone.
Videre het det:
I løpet av samtalen med NRK, ringer Mirela fra fengselet i Bergen. Hun ringer hjem et par ganger i måneden.
Også Izabela vil snakke med sin svigermor, som er dømt for å ha utnyttet blant andre henne.
– Ikke gråt, nå er det ikke lenge til de slipper deg fri. Du er uskyldig, sier Izabela.
Hun forsøker å trøste Mirela med at sannheten vil komme frem i ankesaken.
Jørstad forklarte at siden ingen jobb ville stå klar og vente når Mustata vendte hjem til Romania, ville hun snart måtte ut på nye reiser for å skaffe penger til familien. – Barna kommer til å bli med henne. Det er sånn romfolket lever, avsluttet Jørstad hjertegodt.
Han og NRK unnlot imidlertid bevisst å nevne at den gråtemde mor var dømt for å ha solgt og medvirket til voldtekt på sin egen 11 år gamle datter. Det passet nemlig veldig dårlig inn i Jørstad og NRKs oppfatning av hva saken dreide seg om. Man hadde en fortelling man ville servere folket, og den handlet ikke om en dømt kvinnes ugjerninger og offerets lidelse, men «kulturkollisjonen mellom det norske rettsapparatet, romkulturen og romfolkets tradisjon som reisende.»
Den gangen later det til NRKs fortelling handler om hvor helt utrolig vanlige disse norske guttene egentlig er. Bortsett fra den ørlille forskjellen at de faktisk deltar med liv og lyst i massemyrderier og groteske overgrep i stor skala, naturligvis.
Men den helt vanlige norske gutten som har endt som hellig kriger i et fremmed land, beskrives ellers av vennene som en bad boy med et godt hjerte:
Men senere må Ryding ha møtt noen som dro ham i gal retning, mener de som kjenner ham. En dag Ryding treffer en kompis på gata hilser han på en ny måte: «Fred være med deg». Ryding har grodd skjegg og ble fornærmet da kompisen svarte «hei» i stedet for den arabiske frasen han forventet i retur.
Hvorfor Ryding plutselig reiste til Syria, har ikke vennene et godt svar på. Noen tolker det som en reaksjon på bruddet med kjæresten. Andre mener at han kom i kontakt med ekstreme holdninger gjennom en moské i Oslo eller Moss.
Og samtidig som Rydings kampfeller slaktet ned annerledestroende i Irak, la han selv ut badebilder på Facebook – som NRK altså finner det relevant å videreformidle.
En annen er norsk-algiriske Joseph Benkhriss og hans kone. De sluttet seg til IS i 2013. I 2009 hadde PST en bekymringssamtale med ham etter han deltok i opptøyene i Oslo under Gaza-krigen, og i 2011 fortalte en nær slektning av Benkhriss til Aftenposten at muslimer i Norge følte seg dårlig behandlet, spesielt etter terrorangrepet 11. september, skriver de tre journalistene.
Man pludrer videre:
3. juni 2013 våknet de tidlig, forteller kjæresten i videoen. Han skulle kjøpe noe å spise, hun skulle gjøre seg klar, for de skulle ut i byen og se. Fem minutter etter at han hadde gått hørte hun et smell.
Dagen etter skriver kona på Facebook:
«Vår kjære bror er alvorlig skadet akkurat nå i syria. Og han venter på deres dua insallah. Hans nære og kjære virkelig ber dere om dua insallah. Vær så snill jeg ber dere. Be for han insallah.»
Joseph Benkhriss ble hardt skadet i et rakettangrep. Tre operasjoner, men livet stod ikke til å redde.
Så kan man sagtens spørre hva denne merkverdige trangen til sentimentalisering av IS-tilhengere skyldes?
Reportasjen er nemlig ikke enestående i sitt slag fra NRKs kant. I august var det Vilde Heljesen og Sidsel Wold som deltok i festlighetene i forbindelse med journalisten og dokumentarfilmskaper Pål Refsdals forsøk på vise IS-guttas menneskelige ansikt. Under nok et badebilde het det følgelig:
– Opprørerne ble forvandlet til smågutter i svømmebassenget
Sang rundt leirbålet om kvelden og mageplask og vannkrig i bassenget. Den norske journalisten og dokumentarfilmskaperen Pål Refsdal har tilbrakt seks uker med syriske opprørsgrupper og vil vise deres menneskelige ansikt.
– De var veldig glade i å synge. De hadde ikke så mye å gjøre om kvelden, så da var det ofte at de satt rundt et bål og sang og drakk te, sier Refsdal til NRK.
En dag da han gikk på tur med opprørerne, kom de til et svømmebasseng like i nærheten av leiren.
– Jeg har vært med ganske mange opprørsgrupper, men det som var spesielt med disse, var at de var veldig snille og empatiske, sa Refsnes til NRK. Her som i de to andre sakene ble det knapt nevnt hva de omtalte jihadistene og deres kamerater faktisk foretar seg.
Ja ja, slik lever de i alle fall der. Forøverne, vel og merke. Ikke deres ofre, som NRK vier minimalt med plass. Til gjengjeld opptar de sikkert nok plass der de ligger strødd i kjølvannet etter nettopp den herlig blågrønnøyde badeanden Kim André Ryding, Joseph Benkhriss og deres trosfeller; hodeløse, lemlestet, torturert og voldtatt.
Det blir det jo ikke pene bilder av – hverken med svømmebasseng eller NRKs forskjønnende omtale.