Forskjellsbehandling og diskriminering

Født til frihet?

Islamsk Råd nyter godt av den multikulturelle ideologien som har befestet seg i den norske staten. Så godt at vergeløse barn ofres på alteret: er barna født av troende muslimer, skal eventuelle nye omsorgspersoner også være troende muslimer. Rådet er derfor i ”tett dialog med barnevernet”, og ”hjelper barnevernet med å komme i kontakt med muslimske fosterfamilier”.

For et par år siden ble jeg fortalt følgende historie: ei jente i tidlig tenårene skulle bli fri fra foreldrenes voldsbruk. Foreldrene aksepterte barnevernets avgjørelse om omsorgsovertakelse, men fremmet et krav: jenta skulle i fosterhjem hos troende muslimer. Tross jentas protest ga barnevernet etter for foreldrenes forlangender.

På hjemmesiden sin, har Islamsk Råd (IRN) i lengre tid ”reklamert” for sitt samarbeid med norske myndigheter:

Islamsk Råd Norge er i tett dialog med barnevernet og hjelper barnevernet med å komme i kontakt med muslimske fosterfamilier.

I tillegg jobbes det med å etablere informasjonsmateriell som kan deles til muslimske familier.

Islamsk Råd Norge har som hensikt å fungere som rådgiver for de muslimske familier som vil trenge hjelp.

IRN har gjennom alle år fremstått som fortalere for klassisk shariatankesett, enten det har handlet om sensur (karikaturstriden), eller kvinners underlegne posisjon. Derfor er det heller ikke underlig at IRN ”reklamerer” for såkalt familierådgivning  

Organisasjonen har merket stor pågang av muslimer som oppsøker IRN for å få hjelp med ulike familierelaterte problemstillinger. Som oftest er det kvinner som oppsøker for å søke råd, gjerne knyttet til problemer i ekteskapet.

IRN har forsøkt å gi råd etter beste evne, enten i regi av imamkomiteen, styrets andre medlemmer, eller ved å henvise til medlems-organisasjonenes tilbud.

Islamsk Råd Norge har gjennom sine medlemsmoskeer tilgang til gode og dyktige rådgivere som kan hjelpe, spesielt kvinner som oftest vegrer seg fra å søke hjelp fra andre tjenester.

Det er blitt tydelig at det er behov for et mere strukturert tilbud på dette området, noe vi vil søke å jobbe med i fremtiden. Som et første ledd i dette arbeidet har imamkomiteen startet kartlegging av ulike problemstillinger, med sikte på å presentere løsninger som er i tråd med både norsk og islamsk lov.

Sistnevnte er ikke mulig. Likestilling lovmessig er en grunnpilar i norsk lov. Det er det ikke i islam.

Det er altså ikke menn som står i kø foran døra til IRN. Det er i all hovedsak kvinner. Da vet vi hva det særlig handler om: vold, livsbegrensinger, og ønske om skilsmisse som nektes av ektemannen/familie.

IRN jobber intenst med å fremme sharia, inkludert overfor barn. Og de får god drahjelp av staten, her representert ved barnevernet i Rogaland,hjemfylket til vår nye inkluderingsminister Solveig Horne. Hva synes Horne om å være sjef for et barnevern som mener følgende:

Det er viktig for foreldrene at barnet deres skal komme inn til et fosterhjem som har samme kultur og nasjonalitet slik at barnet kan få samme språk og religion som foreldrene har, sier Kjetil Aas, rådgiver i Bufetat.

(…)

– Barn, som kommer til norske fosterhjem, oppdras til norsk skikk og bruk og står i fare for å miste sitt eget morsmål. Når barnet blir eldre vil det nok i større grad bli norsk i sin væremåte, noe som kan skape avstand til de biologiske foreldrene, legger han til.

(…)

-Det ideelle for barnet er å gi dem verdier fra både norsk og sin egen etniske kultur, avslutter han. 

Her kan vi altså snakke om barn født i Norge – som står i fare for ¨å miste morsmålet”, fare for å bli godt kjent med norsk kultur og væremåte, fare for å identifisere seg som norsk. Det hadde vært spennende om journalisten hadde stilt noen oppfølgende spørsmål av en viss kritisk sans. Hvilke verdier tenker eksempelvis Aas på?