Forskjellsbehandling og diskriminering

Krampetrekning

Antirasistisk senter prøver febrilsk, og på en lite elegant måte, å feie kritikkverdige forhold under teppet: Utspillet til Abid Raja om å få negative holdninger og hat til andre grupper ”inn med morsmelken”, møtes med latterliggjøring, tåkeprat og desinformasjon.

Rune Berglund Steen i ARS var ute i Aftenposten på fredag der han åpner med en grov manipulasjon:

Er det tenkelig at Abid Rajas siste omdreining er et utspekulert eksperiment for å se hvilke innvandringskritikere som ville gå på limpinnen?

Steen avviser i innleggets avslutning denne spekulasjonen. Men slik fikk han et omdreiningspunkt for å gyve løs på Stortingspolitiker Christian Tybring-Gjedde (Frp) – og meg, da. For som han fortsetter:

Hvem blant innvandringskritikerne ville falle for fristelsen til å omfavne Rajas generaliseringer som selve sannheten?

Tybring-Gjedde er en kjær hakkekylling for ARS og dets like etter 22.juli. Selvsagt har Tybring-Gjedde helt rett når han i et innlegg etter Rajas utspill påpeker hvordan  Raja i en årrekke har ”mobbet, såret og stigmatisert en rekke frihetselskende mennesker”.

Dette kunne Raja benyttet sjansen til å beklage nå, men det gjør han nok ikke.

Steen derimot synes dette er anledningen for å sverte Tybring-Gjedde:

”Tybring-Gjedde føler seg krenket av Rajas tidligere uttalelser og krever nå «en uforbeholden unnskyldning», og dermed Frps lille del av krenkelsestyranniet.

Selv er Tybring-Gjedde kun en «frihetselsker» som har stått «rakrygget» i sitt forsvar for religionsfrihet. Få har vært mer uvørne i innvandringsdebatten enn Tybring-Gjedde, om han så har sammenlignet hijab med Ku Klux Klan-hetter eller anklagd Arbeiderpartiet for å dolke norsk kultur i ryggen. Mens Raja er så selvkritisk at han trekker med seg alle andre muslimer i dragsuget, har Tybring-Gjedde ikke engang nok selvkritisk sans til seg selv.

Men selvkritisk sans, det har Steen og ARS, som i snart 30 år har levd av å formilde et bilde av hvite som rasistiske?  Og ja, Tybring-Gjedde har så vidt jeg har registrert gjennom årene, faktisk stått rakrygget på frihetsverdienes side år ut og år inn, langt mer enn de fleste politikere.

I mitt innlegg i Aftenposten, fortalte jeg om hva jeg faktisk har erfart gjennom 20 år innen feltet: utbredt rasisme i Pakistan og blant norskpakistanere, og hat mot jøder og indere.  Dette får Steen til å harselere med begrepet ”urnordmenn”, peke på et overfall av ei samejente, begått av ”vikingenordmenn”(vel, er dette dokumentert?), og visstnok kunne Steen

fint fylle en kronikk bare med eksempler hentet fra hatet mot romfolket, eksempelvis at vi nylig observerte en «vikingnordmann» spytte på en tiggende romkvinne. Rasismen finnes overalt, det er så enkelt og så trist som det.

Steen tar altså ikke ballen: Ja, rasisme finnes overalt, men spørsmålet Steen ikke vil diskutere, er hvor slike holdninger har særlig gode vekstkår. At Steen også velger totalt å ignorere Ulrik Imtiaz Rolfsens utspill i kjølvannet av Rajas bekjennelse, der Rolfsen sa rett ut at pakistanske miljø ”er ekstremt rasistisk” taler vel for seg selv?

Det hadde også vært interessant med en måling av holdninger til romfolket blant både nordmenn og ikke-vestlige grupper. Jeg er sannelig ikke så sikker på om nordmenn hadde kommet så veldig skjevt ut.

Jeg vet ikke om det kler ARS å være litt mer ydmyke, og litt mindre harselerende og hånende. Det får senteret finne ut av selv. Det jeg derimot er sikker på, er at Norge er tjent med at fakta legges på bordet – for slik å kunne løse kritikkverdige forhold. Og jeg har forstått for mange år siden at det kommer ingen drahjelp fra ARS. Tvert om.

Les også kommentaren: Raja – igjen