Religiøse og politiske symboler

Ekshibisjonisme

Aisha Shezadi Kausars valg av hodetilsløring gir assosiasjoner til umoden sjel preget av ekshibisjonisme. I vår kultur har niqaben motsatt effekt enn i et land som Saudi-Arabia. Der blir kvinnen i niqab en del av den usynlige massen, mens her stikker hun seg ut og vekker så godt som like mye oppmerksomhet som om man går naken. At Kausar søker oppmerksomhet vitner flere hendelser om.

Hege Storhaug, HRS

Det er belegg for påstanden om at en kvinne i niqab i Norge tiltrekker seg vel så mye oppmerksomhet som kvinner på forsiden av mannfolkblad – om ikke langt mer. Så hvorfor da bruke niqab – hvis det ikke nettopp er for å bli sett?

Å bli sett må ligge Aisha Shezadi Kausars hjerte nært. Hun har nemlig før stått frem med budskap om tilsløring av muslimske jenter, den gang i VG i 2010. Da handlet det om å ha gått fra å være en ”opprørsk tenåring” kledd etter norske normer, til å ikle seg hijaben.

– Jeg ønsker å være et bevis på det finnes muslimske kvinner som kan velge selv, sier 19-åringen fra Bærum.- Å vise islamofobene at muslimske jenter kan velge er en stor del av min motivasjon for å bruke hijab.

Slik så hun ut den gang (foto av VGs Knut Erik Knudsen):

Så kom niqaben på, og Kausar ville forklare oss «islamofobene» hvorfor, i boken Utilslørt. Muslimske råtekster året etter. Den boken ga henne et springbrett ved hjelp av nordmenn (NFF og Foreningen !les) inn i våre klasserom, der hun har scenen for seg slev.

Den som virkelig har kjent slørtyranniet på kropp og sjel er franskiranske Chardortt Djavann, antropolog og forfatter. Hun var tvunget av Khomeini til å dekke seg til i 10 år før hun og familien flyktet til Paris. I boken Bas les voiles (Ned med slørene), her sitert fra min slørbok, Tilslørt. Avslørt, viser hun hvordan slør/niqab kan være en selvønsket identitetsmarkør. Man ønsker å bli sett som muslim, demonstrere hvilken religion/”stamme” man tilhører. Provokasjon og regelrett ekshibisjonisme:

”I Frankrike er det å bruke slør (…) uttrykk for et ønske om å bli sett; det er en form for ekshibisjonisme eller provokasjon: Jeg er et objekt, eller rettere sagt et seksualobjekt, og jeg er stolt over å være det (…). Denne perversiteten er grunnleggende deres egen sak. Men jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at dette ikke helt er tilfellet, fordi de ved å bruke slør sender et signal til yngre jenter, som er med på å tilsløre begrepene ’frihet’, ’identitet’ og ’kultur’.”

Og som Djavann sier det, tilsløringen tiltrekker seg like mye oppmerksomhet som kvinner ”på forsiden av mannfolkblad”. På den tilslørte kvinne står det skrevet usynlig:

”Forbudt å se på, kun til å fantasere om.”

Djavann mener sløret er det ”mest barbariske, islamske dogmet, fordi hensikten med kravet om tilsløring er å kontrollere kvinnen og legge bånd på hennes kropp”. Men det skjer altså også frivillig, som i tilfellet Kausar. Hun er et ”stolt seksualobjekt”? En ekshibisjonist?