Dobbeltdrapet på IKEA 10. august 2015 rystet oss alle. Saken gikk verden rundt. Det bestialske attentatet var enda et tegn på et Sverige som går ned på knærne. En mor og sønn, Carola Herlin (55) og Emil Herlin (28), ble knivstukket av Abraham Ukbagabir, den gang 35 år. Ukbagabir hadde nettopp fått avslag på asylsøknaden, og bestemte seg for å drepe noen «som så svenske ut». Han ønsket mest mulig oppmerksomhet.
Ukbababir dro derfor til noe av det mest svenske som fins, IKEA (Västerås), fant en kniv i butikkhyllene, og gikk løs på mor og sønn, og det endte altså fatalt.
Politiet prøvde å legge lokk på saken, mediene det samme. Spekulasjonene gikk derfor høyt i sosiale medier, da det var mistanke om at Ukbagabir også hadde helt eller delvis skåret hodene av ofrene. Så vidt vi har registrert, har aldri dette blitt bekreftet. Uansett, dette var et rovmord av tilfeldige personer, ene og alene fordi de var svenske/hvite.
Snakker ut i Expressen
Under rettssaken sa Ukbagahir at han «følte at når alle andre fikk opphold i landet, men ikke jeg, da betraktet jeg det som en forbrytelse mot meg. For å vise at jeg var urettferdig behandlet og for å få fred, da gikk jeg til angrep». Man får altså en indre fred ved å drepe, er tankesettet.
Ukbagabir ble dømt til livstid og utvisning fra Sverige. Expressen har besøkt han på cella, og er med det første mediet som får snakke med morderen. Avisen har også snakket med hans nærmeste slekt i Eritrea. Hans bror i Eritrea er takknemlig for at Sverige ikke har drept sønnen som straff:
«Skal jeg være ærlig er jeg overrasket over at han lever. Etter det han har gjort hadde jeg trodd han ville blitt drept.»
Moren sier følgende:
– Jag setter pris på at den svenske regjeringen tar hånd om sønnen min som om det var deres eget barn.
Kulturforskjeller? Ja, annet kan man vel knapt påstå.
Selv er Ukbagabir ikke særlig preget av de bestialske drapene. Expressen spør han hvordan han kunne drepe to vilt fremmede – som altså var «hvite»:
«Shit happens!» Jeg forstår at det ikke var bra. Men jeg vil glemme det.»
«Men for pårørende og andre er det vanskelig å glemme, mange undrer seg hvorfor (du gjorde det)?
«Hva kan jeg si til dem eller gjøre nå? Det er gjort. Det går ikke å gjøre det ugjort. Men det er historie.»
Litt av en asylrute i Europa
Til de som fremdeles synes det er en klok norsk asylpolitikk å tillate at folk fra andre kontinent banker på vår dør, bør få med seg dette: Ukbagabir tok seg først fra Afrika til Italia, videre til England. Han ble deportert tilbake til Italia etter Dublin-avtalen. To forsøk til England endte på samme vis. Han tok seg da Norge, og ble deportert til Italia. Deretter tok han seg til våre naboer på den andre siden av Skagerrak, Danmark. Igjen ble han sendt tilbake til Italia. Som om det nyttet. Men da han tok seg til Sverige ble han ikke deportert til Italia. Svenskene sendte han til et asylmottak, for så å behandle asylsøknaden. Som altså endte med avslag. Og deretter dobbeltdrap.
Mannen fra Eritrea holdt på med denne asylshoppingen i rundt ti år, forteller Expressen. Han forteller dette til avisen, for å forklare at han vil sone hjemme i Eritrea: – Jag var inte politisk aktiv, jag har aldrig sagt något illa om landet (Eritrea).
Har svenske politikere et ansvar fra at to liv gikk tapt? Har Europa en politikk som overhodet fungerer? Ikke det, nei, til sistnevnte. Førstnevnte burde politikerne selv få lov til å svare på.