Politikk

Eurabia, del IV

Eurabia er navet på en ny geo-politisk enhet som en politisk elite i EU og Den arabiske liga forsøker å skape gjennom tett integrering av Europa, Nord-Afrika og Midøsten. Denne fjerde og siste artikkelen i Eurabia-serien omhandler "Det eurabiske frihandelsområdet".

Jens Tomas Anfindsen, HRSDenne fjerde og siste delen av Norge IDAGs artikkelserie om Eurabia, omhandler opprettelsen av et frihandelsområde som inkluderer EU, Nord-Afrika og Midtøsten, og der EUs «fire friheter» skal gjøres gjeldende.

Gjennom sitt drøye 34-år lange livsløp har den euro-arabiske dialogen
hatt både høy- og lavkonjunkturer. I enkelte perioder har dialogen ligget nede
i flere år, men etter den såkalte Barcelona-deklarasjonen av 1995 har den skutt
fart på ny og spiller nå, så langt undertegnede kan vurdere, en
viktigere rolle i EUs utenrikspolitiske strategi enn noensinne.

Eurabia, del IV: Det eurabiske frihandelsområdet

Se også:

Eurabia, del
I:
Den euro-arabiske dialog

Eurabia, del II: Eurabias
kirkelige medløpere

Eurabia, del III: Den
eurabiske erstatningsteologi


NB! Bat
Ye’ors forskning er omfattende og grundig, og de ovenfor refererte
avisartiklene kan ikke bli annet enn små smaksprøver på hva hun har å komme med. I
valget av fire tematiske innfallsvinkler til det eurabiske prosjektet, har mange
emner måttet ligge. To meget interessante emner som ikke har blitt behandlet er:

(a) EUs strategiske bruk av massemediene til fremme av pro-arabisk politikk: EU-kommisjonen har blant annet iverksatt egne skolerings-kurs for journalister
der disse skal lære ”diversity reporting” og ”cultural sensitivity”, d.v.s. lære å
”rapportere” på en slik måte at ikke innvandrergrupper settes i et negativt
lys.

(b) EUs historiske revisjonisme hva angår islams historie: EU-kommisjonen
har iverksatt tiltak som har til hensikt å fjerne negative referanser om islam
i historieundervisningen i skolen; historien om 1400 år med gjentagende jihad-krigføring mot Europa skal fortrenges
til fordel for et ensidig fokus på myten om det tolerante og fredelige islam
under «den andalusiske gullalder”.

For referanser til også disse aspektene ved det eurabiske prosjektet, henvises nok en gang til
Fjordmans essay ”The Eurabia-Code” (se også norsk innledning til denne artikkelen).