Rita Karlsen, HRS

Lørdag 6.mars slo Aftenposten stort opp at lydopptakene HRS har sikret seg av samtaler med Amal Aden er ulovlig. Som jeg kommenterte på rights.no samme dag, burde det være mer enn forunderlig at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fokuserer mer på å svekke bevisene HRS besitter for hvem som snakker sant, enn å få frem sannheten – hvilket er den oppgaven de er blitt tildelt fra regjeringen. IMDi, som har lyttet til lydopptakene, vil tydeligvis ikke at disse skal være ervervet på gyldig måte, for slik sett å unngå å benytte dem som dokumentasjon. Hva står vi så igjen med? Jo, et hav av beskyldninger og påstander fra Aden om HRS generelt, Hege Storhaug og undertegnede spesielt – hvor Aden ikke har kunnet fremlegge ett eneste bevis.

Vår advokat, John Christian Elden, er heller ikke imponert over IMDi. I gårsdagens Aftensposten (som ikke er gjort tilgjengelig på nett, selv etter forespørsel fra meg til Aftenposten) går Elden i rette mot rapportens vurderinger:

Advokat John Christian Elden mener det er feil å hevde at lydbåndopptaket av samtalen mellom forfatte Amal Aden og Human Rights Service er ulovlig og uetisk.

- Det som anføres i rapporten, er feil. Det er forskjell på ukjent overvåkning på video og sikring av samtaler man selv deltar i og som begge deltakerne selvsagt kan vitne om fullt ut. Da vil opptakene bare bekrefte hvem som har rett, sier John Christian Elden.

Aftenposten, som synes å være på fornavn med Amal Aden, har da også en nokså ”pyntelig” versjon av hva Aden har ”anklaget” HRS for:

Amal anklaget i fjor sommer sin tidligere arbeidsgiver HRS for uetiske arbeidsmetoder. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har på oppdrag fra departementet vurdert anklagene, og en del av rapportene er en juridisk betraktning av lovlighet og etikk ved HRS’ lydbåndopptak av møter med Aden.

Det kan kanskje være på sin plass å minne Aftenposten og andre på hva noen av ”anklagene” faktisk innebærer: Aden hevder blant annet at vi skulle ”integreringsteste” henne ved å helle vodka i kaffen hennes, tvunget henne til å spise svinekjøtt, tvunget henne til å se på dyresextegninger, lukket henne inne, at hun var vårt fremste våpen for å utslette islam, overvåket henne, drevet med korrupsjon ved å betale jenter 1000 kr for å si at de var kjønnslemlestet eller tvunget til å gå med hijab, sendt henne 80 e-poster på en natt, benyttet hennes PC når hun var på HRS’ kontor til å sende e-poster i hennes navn, samt at hun har hevdet at Storhaug er psykisk syk og bedriver selvskading og at undertegnende drikker på jobb. Listen kan gjøres langt lengre, men det må vel innrømmes at disse påstandene om ”uetiske arbeidsmetoder” er så absurde og fantasifulle at de ramler like fort ut som inn.

Men derimot skal jeg innrømme at jeg dro litt skjevt på smilebåndet da Christine Ask Ottesen og Henning Jakhelln i Aftenposten 6.mars hevdet at ”opptak av ansatte uten deres samtykke må vurderes nøye, da dette «antas å være en særlig belastning for vedkommende»”. Hadde de vært interessert i om HRS hadde ”vurdert dette nøye”, så burde de kanskje tatt kontakt med oss? Og hvis noen lurer; det er også en ”særlig belastning” å bli utsatt for de påstander som Aden kommer med. Men Ask Ottesen og Jakhelln synes å konkludere uten særlig interesse for hvorfor disse lydopptakene faktisk er tatt:

Betraktningen er gjort av Christine Ask Ottesen i Datatilsynet og professor Henning Jakhelln ved juridisk fakultetet, Universitetet i Oslo. De konkluderer med at lydopptakene er uakseptabelt, usmakelig og et brudd på loven.

Vrir fokus. – Opptaket er etter min mening verken uetisk eller ulovlig. Tvert om trygger opptaket rettssikkerheten til både Aden og HRS. Forsvarere har kjempet for opptak blant annet fra politiavhør, sier John Christian Elden.

- Men hva med at Aden ikke ble gjort kjent med opptaket ble gjort?

- Dersom HRS hadde spurt meg på forhånd, hadde jeg rådet dem til å si fra at de sikret samtale ved opptak, som er bedre enn bare å skrive en protokoll. Det gjør imidlertid på ingen måte opptaket ulovlig, sier Elden.

Han mener også innholdet av opptaket er gyldig som bevis i retten, og synes det er oppsiktsvekkende at direktoratet ikke ser ut til å være interessert i sakens fakta, men isteden vrir fokuset over på opptaket.

Slik saken står i dag, er ikke minst Eldens avsluttende kommentar et sentralt poeng. For etter hva vi forstår, skal IMDi i disse dager avslutte sin rapport om HRS (som altså noen har lekket til Aftenposten). Samtidig er IMDi allerede på etterskudd hva gjelder å avgjøre bevilgninger for 2010. Ja, med løgn skal landet by.. brytes ned.

For øvrig er det interessant at media fokuserer på disse lydopptakene som ulovlig – i så fall vil det få betydelig innvirkning på journalister eget arbeid, der nettopp lydopptak er et sentralt verktøy.