Politikk

Hvem skal jeg stemme på?

Om halvannen uke avgjøres Norges neste fire politiske år. Ved forrige valg, som denne gangen, fikk jeg til stadighet spørsmål fra folk om hvem jeg mente de burde stemme på, da med utgangspunkt i at innvandring og integrering var den viktigste saken. Dette spørsmålet er dessverre ikke like enkelt å svare på som mange kanskje tror, skriver Hege Storhaug.

Hege Storhaug, HRS

Ved forrige valg svarte jeg noenlunde slik når folk etterspurte hvilket parti som ville lede Norges innvandrings- og integreringspolitikk inn på rett spor: ”Først må du bestemme deg for om du vil stemme på borgerlig eller sosialistisk side. Når det er gjort, er det kun to alternativ: På sosialistisk side er det kun Arbeiderpartiet som vil legge om politikken, mens på borgerlig side er det kun Fremskrittspartiet som vil det samme.” Haken ved dette svarte er i dag åpenbar: Ap gikk i regjering med Sosialistisk Venstreparti, og lille SV har som godt kjent gjort sitt for å blokkere en ny politikk på området.

Det politiske bildet i dag er langt på vei helt likt som ved valget i 2005: Kun Ap og FrP vil legge om kursen i nødvendig retning, det vil si å begrense masseinnvandringen slik at en reell integrering blir mulig på sikt. Men under den Ap-ledede regjeringen har Norge nå fått netto 125 000 nye innvandrere, og gettoiseringen i en storby som Oslo går raskt. Man kan se det med det blotte øyet (ikke minst ved den betydelig økte bruken av slør), og man kan lese det på statistikker, eksempelvis fra Osloskolene der flere og flere skoler domineres av barn med ikke-vestlige bakgrunn.

Verken Høyre, KrF, Venstre, SV eller Rødt vil legge om kursen på familieinnvandringen. Høyre vil antakelig kun begrense asyltilstrømningen, men det som har vært hovedinnvandringen til Norge de siste tiårene og som langt på vei har forhindret mulighetene for en reell integrering, nemlig henting av nye ektefeller, vil ikke Høyre røre. Senterpartiet har derimot i den rød-grønne regjering åpnet for en viss innstramning, men spørsmålet er om dette er ønsket politikk fra partiets side, eller om det er ett kort som er lagt på kompromissenes alter. I realiteten mener jeg vi igjen står tilbake med Ap og FrP. Sjanseseilasen er imidlertid denne: Hvem kan disse partiene gå i regjering med? Hvis Lars Sponheims (V) fisketurer med Jens Stoltenberg (Ap) faktisk handlet om å legge ut agn til hverandre om et felles regjeringsprosjekt, blir det like umulig for Ap å legge om kursen som med SV i regjering. Det samme gjelder et svært lite sannsynlig alternativ som regjeringssamarbeid med KrF. Hvis FrP går i regjering med Høyre; vil Høyre la FrPs innvandringspolitikk råde, eller blir det en konsensus om kun å begrense asyltilstrømningen? Selv om Høyres søsterparti i Danmark, De Konservative, fører FrP-politikk, er jeg langt fra trygg på at Høyre vil kopiere søsteren på den andre siden av Skagerak.

Hvilke alternativ står vi da igjen med? Min ønskedrøm er enten Ap alene i regjering, eller FrP alene i regjering. Hvorfor? Fordi det da, ut fra dagens meningsmålinger, vil være et klart flertall på Stortinget for å legge om kursen radikalt. Ingen småpartier kan (udemokratisk) stoppe folkeviljen reflektert gjennom de to største partiene. Det er nettopp slik situasjonen også er i dag: På Stortinget har det i denne perioden vært flertall gjennom Ap og FrP for en ny politikk. Men lille SV stoppet dette (med Stoltenbergs velsignelse for å unngå regjeringsslitasje som kunne blitt uutholdelig).

Når dette er sagt; jeg registrerer med entusiasme at Ola Borten Moe i Sp har tatt et verdioppgjør, altså at han våger med brask og bram å stå ved det norske verdigrunnlaget i innvandringsdebatten. Sp kan bli et spennende og viktig parti å følge med de kommende årene. Vi trenger sentrumsparti som følger ”de to store”. Slik kan nemlig også Høyre bli nødt til å snu i sitt urealistiske syn på innvandring og mengde Norge kan hanskes forsvarlig med.

Og ja, valget består av mer enn innvandring og integrering. Godt valg!