Av Bruce Bawer
Siden 11.9 har det vært en rekke viktige datoer som bør figurere i en eventuell historie om Europas islamisering. Man tenker eksempelvis på togbombene i Madrid 11. mars 2004 og parlamentsvalget tre dager senere, hvor spanske borgere tilsynelatende bøyde seg for terroristene ved å stemme på sosialistene, som under valgkampen lovet å trekke nasjonens soldater ut av Irak. Man tenker også på bombene i London 7. juli 2005, på den internasjonale volden som utspilte seg etter publiseringen av Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten 30. September 2005, og den skammelige episoden hvor redaktøren Vebjørn Selbekk, under voldsomt press fra feige ledere i den norske regjeringen, ga etter 10. februar 2006 og ba en gruppe muslimske imamer om unnskyldning for å ha trykket tegningene.
Mange av de fryktelige hendelsene i denne perioden har funnet sted i den lille nasjonen Nederland, som en gang – faktisk for ikke så veldig lenge siden – verden rundt ble betraktet som en ledestjerne for frihet og toleranse. Etter mordet på professoren, forfatteren og islamkritikeren Pim Fortuyn i Hilversum 6. mai 2002, ble filmregissøren, spaltisten og islamkritikeren Theo van Gogh regelrett henrettet i Amsterdam 2. november 2004. 6. mai 2006 trakk politikeren og islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali seg som medlem av det nederlandske parlamentet, som resultat av hennes kollegers kujonaktige forsøk på å bli kvitt en frihetsheltinne, som de helt klart anså som ikke noe mer enn en bråkmaker i et land hvis politiske og kulturelle elite i moderne tid har blitt drevet mer av enighet og kompromiss enn av prinsipp.
I dag er dessverre nok en mørk dag i denne urovekkende utviklingen, og igjen foregår det i Nederland. Skikkelsen i sentrum av dagens skjensel er islamkritikeren Geert Wilders, som er medlem av det nederlandske parlamentet, leder av Frihetspartiet (PVV) og landets mest populære politiker i nyere tid. Som var tilfellet med Fortuyn for åtte år siden, er det mulig at han blir landets neste statsminister. Men hvis han, som Fortuyn, får sterk støtte blant nederlandske velgere, blir også han, som Fortuyn, og for den saks skyld som van Gogh og Hirsi Ali, avskydd av den nederlandske politiske, kulturelle, akademisk og journalistiske elite, samt landets bedriftsledere, som tydelig har bestemt seg for ikke å kjempe mot Nederlands raske islamisering, men heller prøve å sørge for at denne uunngåelige prosessen skal gå så glatt som mulig.
Medlemmer av denne eliten har gjort mange forsøk på å tvinge Wilders til taushet. Da han eksempelvis i november i 2007 annonserte at han skulle lage en film om Koranen, beklaget medlemmer av nasjonalforsamlingen at de ikke hadde myndighet til å stoppe ham. Samme måned tok et toppmedlem av den nederlandske eliten, Doekle Terpstra, initiativ til en koalisjon av innflytelsesrike nederlendere med mål om å ekskludere Wilders sine synspunkter fra det offentlige. “Wilders er det onde, og det onde må stanses,” sa Terpstra. I januar 2008 signerte en rekke kjente nederlendere en kunngjøring som ble publisert på forsiden av avisen Trouw. Her het det at de fordømte Wilders (såkalte) intoleranse og foreslo ”en ny balansegang mellom datidens og nåtidens verdier”. Bernard Welten, politisjef i Amsterdam, drøftet Wilders kommende film med imamer; nasjonens koordinator for kontraterrorisme foreslo at Wilders burde forlate landet etter at filmen ble offentliggjort. Flere toppolitikere kommenterte saken om Wilders ved å erklære at ytringsfriheten ikke innebærer friheten til å fornærme. I april 2007 kalte etterretningstjenestemenn og sikkerhetsoffisielle Wilders inn på teppet og ba ham om å tone ned retorikken sin om islam. I februar 2008 innkalte Nederlands justisminister og utenriksminister ham til en lignende irettesettelse.
Wilders’ film, Fitna, ble lagt ut på internett 27. mars 2008. Det var en kort dokumentar som ganske enkelt viste imamer og andre muslimer som uttrykker sine synspunkter, sitater fra Koranen og bilder av terrorhandlinger. Til sammen formet filmen et overbevisende argument for at islams grunnleggende ideer, som finnes i dens hellige bok og som prekes i moskeer, faktisk oppfordrer til terrorhandlinger og utgjør en fare for vestlige friheter samt homofiles, jøders og uavhengige kvinners sikkerhet og rettigheter. Alt i alt var Fitna et kraftig forsvar av liberale verdier mot den primitive ideologien som førte til kollapsen av World Trade Center og som allerede underminerer friheten i vestlige samfunn. Men filmen ble fordømt for sin angivelige islamofobi av eliten – ikke bare i Nederland, men rundt om hele verden.
Og 20. januar 2010 begynte den nederlandske elitens mest alvorlige forsøk på å bringe Wilders til taushet. Han er tvunget til å møte i en domstol for å forsvare retten sin til å ytre meningene sine.
Wilders er selvsagt ikke den første europeeren som er blitt tiltalt for å ha kritisert islam. På listen finner man navn som Oriana Fallaci og Brigitte Bardot. Men Wilders-saken føles likevel, på en særdeles betydningsfull måte, å være uten presedens. Å lese den offisielle stevningen er nesten surrealistisk. Det føles som om man ved en tidsmaskin er brakt tilbake til den mørke epoken før opplysningstiden; man føler illusjonen av frihet i Europa en gang for alle er blitt fullstendig tilintetgjort. (En engelsk oversettelse av stemningen er tilgjengelig her, i original nederlandsk versjon her ).
Siktelsen er oppført punktvis. Wilders tiltales for ”med hensikt å ha fornærmet en gruppe mennesker, dvs. muslimer, basert på deres religion”; for å ha ”oppfordret til hat mot mennesker, dvs. muslimer, basert på deres religion”; for å ha ”oppfordret til diskriminering … mot mennesker, dvs. muslimer, basert på deres religion”; for å ha ”oppfordret til hat mot mennesker, dvs. ikke-vestlige innvandrere og/eller marokkanere, basert på deres rase”; og for å ha ”oppfordret til diskriminering … mot mennesker, dvs. ikke-vestlige innvandrere og/eller marokkanere, basert på deres rase”.
Disse anklagene støttes av en lang liste uttalelser Wilders har gjort, hvorav mange er fakta, mens andre er meninger som følger logisk av fakta. For eksempel: “Den demografiske sammensetningen i befolkningen er det største problemet i Nederland.” Og: ”De marokkanske guttene er veldig voldelige. De banker opp mennesker pga deres seksuelle orientering.” Blant uttalelser som siteres til støtte for tiltalene mot Wilders – latterlig nok – finner man direkte sitater fra Koranen som figurerer i Fitna. For eksempel: “Når dere møter de vantro i kamp, så gå løs på dem til de er helt nedkjempet, og bind stramme bånd.” Og: “Kjemp mot dem til det ikke lenger finnes forfølgelse, og all religion tilegnes Allah.” Stevningen nevner også bilder fra Fitna av imamer som preker mot de vantro: “Hva er det som gjør Allah lykkelig? Allah er lykkelig hvis ikke-muslimer blir drept.” Og: “Ødelegg de vantro og polyteister, dine (Allahs) fiender og religionens fiender. Allah, tell dem og drep hver eneste av dem. Og ikke la noen av dem leve.”
Kort sagt tiltales Wilders praktisk talt for følgende: for å ha uttrykt fakta om islam og dens tilhengere; for å ha trukket logiske konklusjoner og dannet seg meninger basert på de samme fakta, for å ha sitert fra Koranen og for å ha laget en film hvor eksisterende imamer holder reelle prekener, samt andre muslimer som uttrykker hatefulle meninger om vestlige friheter, homofile, jøder osv. For dette skal Wilders, ifølge førstestatsadvokaten, ha fornærmet muslimer og oppfordret til hat og diskriminering mot muslimer og andre ikke-vestlige innvandrere, og dermed ha begått alvorlige forbrytelser som er straffbare ifølge nederlandsk lov. Faktisk har Wilders kun gjort én ting: han har synliggjort viktige sannheter om en meget farlig ideologi. Det vesentlige her, er tydelig: I dagens Nederland er det ikke en lovovertredelse å oppfordre til vold i islams navn mot homofile, jøder og ikke-troende kvinner, men å gjøre den store allmennhet oppmerksom på disse oppfordringene er en lovovertredelse. Vi forventes tilsynelatende å late som om vi ikke vet hva de mest fromme medlemmer av en viss religion tror, hva de sier til hverandre om vårt samfunn og dets verdier og hva slags fremtid de streber etter. Det vi er vitne til her er en opp-ned verden – et orwelliansk mareritt som er gjort levende.
Det som startet i dag var en saksforberedelse, selve rettssaken finner sted senere i år. Vi har lenge visst at denne rettssaken skulle finne sted. Den ble kunngjort for cirka ett år siden, hvorpå jeg omtalte den i City Journal. Nå kan vi altså lese med vantro denne listen med tiltalepunkter. Dette dokumentet symboliserer nederlendernes frihetskapitulasjon – for å sikre seg en illusorisk sosial harmoni. I løpet av de siste årene har man i nederlandske storbyer vitnet at muslimske lederes oppfordringer til hatvold mot homofile, jøder og ikke-troende kvinner, er blitt omsatt i handling av muslimske gjenger med økt hyppighet og stadig mer aggresjon. Denne tragiske situasjonen har også ført til at flere nederlandske familier utvandrer til land som Canada og Australia (amerikanske innvandringslover gjør det vanskeligere for dem å flytte til USA). Homofile har begynt å flykte fra storbyer som Amsterdam til mindre byer, mens jøder flytter til Israel. Situasjonen blir bare verre og verre, og Erasmus sitt land synes å være på vei mot en dystopisk fremtid. Men istedenfor å konsentrere seg om denne skremmende utviklingen, har det nederlandske rettssystemet valgt å forfølge Wilders, hvis eneste forbrytelse er å ha rettet søkelys på dem som bidrar til denne utviklingen.