Meny

Religiøse og politiske symboler

Hva med deres ”tøystykker”?

Abid Raja og Muhammad Usman Rana er et interessant fenomen. De kler seg vestlig, og i svært moteriktige klær, samtidig som de er nærmest rørende opptatt av å kjempe for at muslimske kvinner skal fortsette tradisjonen fra Muhammeds tid på den arabiske halvøya for 1400 år siden: Kvinnens klesdrakt skal ikke løftes inn i moderniteten. Bare mennenes. Hva er dette? Hvorfor mener de at de som en selvfølge kan kle seg i full strid med islam? Hvorfor kan de snu ryggen til deres profets krav om at de skal kle seg slik at det er ingen tvil om at de tilhører det muslimske fellesskapet, og ikke kan forveksles med andre religiøse grupper? Dette er en nøtt vi mener de bør knekke i full offentlighet. Vi har derfor utfordret de unge herrene i leserinnlegg i VG i dag.

HRS

HRS

Publisert:

VG, 18. februar:

Hva med deres ”tøystykker”?

Av Rita Karlsen og Hege Storhaug, Human Rights Service

Både Muhammad Usman Rana og Abid Raja bruker sterke formuleringer som hijabens fortalere, samtidig som de karakteriserer hijab som ”et lite tøystykke”. Hvis dette kun var et stykke tøy, hvorfor er det så maktpåliggende at muslimske kvinner skal bruke det? Argumentet faller på sin egen urimelighet.

Dernest: Hva med deres egne ”tøystykker”? Rana alltid velkledd i vestlige klær, gjerne med en fargesprakende skjorte. Raja likeså. Hvorfor kler de seg ikke i tråd med islams regler?

Den muslimske mannen skal kle seg slik at kroppsformene ikke synes, skal aldri kle seg i silke eller fargesterke klær, som anses som feminint. Disse unge herrene, som er svært motebevisst kledd, vet de ikke at ”å vise seg frem” er definert som haram (forbudt)?

Bukselengden skal stoppe like over ankelen, lengre enn det er ”arroganse”. Det er også et udiskutabelt krav fra profeten å kle seg slik at de fremstår som muslimer og ikke kan forveksles med andre religiøse grupper. Klær skal gi islamsk identitet, men Rana og Raja, og mang en norsk muslimsk mann, velger altså (smarte) vestlige dresser.

Dog mangler ofte slipset når muslimske menn kler seg i dress? Historikeren Bernard Lewis forklarer det slik: På 1800-tallet ble muslimske menns klesdrakt endret, først og fremst knyttet til krig, og således en pragmatisk endring. De vestliginspirerte uniformene gjorde det særlig vanskelig for desertører å stikke seg unna. Deretter ble klesdraktene til (mannlige) embetsfolk gradvis vestliggjort. Mennene skulle ha skjegg, en knyttneve langt, men også dette er modernisert til det som kan kalles veltrimmet ansiktshår. Kvinnene ble aldri invitert til å oppgi den tradisjonelle klesdrakten. Hun forble tildekket. Hvorfor? Vestlig klesdrakt på menn anses som modernitet, mens vestlig klesdrakt på kvinner anses som europeisering. Europa er kristent, og europeisering er synonymt med frafall fra islam. Derfor er det maktpåliggende for islam at kvinner dekker seg til med dette ”lille tøystykket”.

Her kommer det ”problematiske” slipset inn. Slipset kan minne om det kristne korset, forklarer Lewis (”What went wrong”, 2002).

Synes Rana og Raja det er på tide at muslimske kvinner trer inn i moderniteten? Eller er løsningen at muslimske menn vender tilbake til den religiøst pålagte kleskodeksen – i tråd med islam – og i likestillingens navn?