Hege Storhaug, HRS
Noe har skjedd i hodet på Olga Stokke. Stokke er en av de mest brukte journalistene i Aftenposten de siste 15 årene når integrering er temaet. Det har vært begredelig å følge henne. Stort sett har reportasjene hennes vært farget av det klassiske antirasistiske verdensbildet, ispedd en overdose SV-naivitet. Det første tegnet til oppvåkning og en virkelighetsorientering, kom gjennom en utenlandsreise, det vil si til Rosengård ved Malmö, etter Siv Jensens (alt for snille) utspill om snikislamisering og betydelige integreringsproblemer i denne forarmede svenske bydelen. Da jeg forstod at Aftenposten skulle sende Stokke for å rapportere fra Rosengård, tenkte jeg autopilot ut fra tidligere nedslående lesning om de stakkars undertrykte innvandrerne, ofrene for den hvite mann, tvunget inn i fattigdom og elende av oss andre, nektet å leve fullt og helt i Norge fordi de kommer fra annerledesland, og stakkarene har så mange traumer med seg i bagasjen – hele hopen – at de trenger bistand til ditt, og bistand til datt, og at egentligs koker alt ned til kun en ”ting” – rasisme!, at forhåpningene mine var ikke på topp om at Aftenposten ville gi oss et realistisk bilde at den svenske tragedien. Så viste det seg at jeg tok feil: Stokke kom hjem med en dyster beskrivelse av elendigheten i computeren sin. Det imponerte, og jeg undret meg: Er dette et blaff, fordi forholdene er så åpenbart alvorlige at de ikke kan skyves under teppet, eller vitner vi en ideologisk selvjustering under oppseiling?
Det ser ut til å ha skjedd en omdreining i Stokkes hode. Hun har forstått at ”dette med islam er jammen ikke helt enkelt i vårt åpne og frie samfunn, og, ja, særlig er det mange muslimske kvinner som ikke har det så kjekt i hverdagen sin, og homofili er visstnok heller ikke særlig applaudert av skjeggene og hijabene. Hm, ikke bra”. Vel, når det gjelder fremmedkontrollen på Grønland, altså at muslimske menn kontrollerer særlig muslimske jenter og kvinner (klær/nakenhet), så kunne vi HRS tegnet opp dette bildet for Stokke før vi startet opp HRS i 2001. Allerede den gang var fremmedkontrollen i full sving på Grønland: jenter som satt på kafé etter mørkest frembrudd og drakk cola eller te, ble bryskt prøvd jaget hjem av fremmedkontrollen, med klar beskjed om hvorfor: som muslimske jenter hadde de ingenting der å gjøre – altså det handler om sex Selv har jeg to unge kvinner i familien med røtter fra Iran. Siden de begynte å besøke Oslo i ungdommen ved tusenårsskiftet, får ikke ti ville hester trukket dem i retning av Grønland: fremmedkontrollen peker dem umiddelbart ut som muslimer, og ettersom de går vestlig kledd kommer aggressive befalinger om ytre anstendighet, for å si det slik. Fremmedkontrollen har typisk pakistansk og arabisk, har de fortalt.
Når folk som meg har problematisert disse mørke sidene ved innvandringen og den vel så mørke utviklingen i et område som Grønland, får vi stort sett alltid så hatten passer: vi overdriver, vi maler fanden på veggen, for vi er egentlig menneskerettighetsaktivister forkled som rasister. Og ikke glem alt ståket rundt boken Tilslørt. Avslørt, der jeg påstår at det mange tvinges inn i hijab og at det pågår en sosial kontroll i det offentlige rommet. Det var ikke måte på hvor frivillig hijaben er, ifølge alle Martene, Martinene, Bushraene og dets avleggere, pluss de ”gode antirasistene”. Nei, kom ikke her å påstå noe slikt vrøvl. Vel, etter Aftenpostens reportasje i dag, hvem våger å fortsette på det skjeve, det ignorante sporet?
I reportasjen bekrefter den allestedsnærværende Abid Raja fenomenet med sosial kontroll av jenter og kvinner, for det ble han fortalt av muslimske jenter i fortrolighet etter et møte i Litteraturhuset i fjor. Kom an! Dette visste du fra du var gammel nok til å forstå hva fremmedkontrollen var for noe, altså i ungdomsåra. Dette visste du godt da du som talsperson for World Islamic Mission bedrev et massivt virkelighetsunderslag Sagt med andre ord; alt er som før med den mannen. Med en gang et fenomen eller problem bekreftes, ja, da er Raja på plass og kan fortelle at dette vet han, eller dette er han nylig gjort kjent med. Og så videre.
Forskeren Kathrine Fangen gir Olga Stokke og hennes kollega Hilde Lundegård en fantastisk forklaring på hvorfor muslimske menn i økende grad på Grønland kontrollere kvinner, kontrollerer hva man (ikke) putter i seg under ramadan, og jager homofile: Krig!
Hun mener at en årsak til at moralens voktere blir flere og strengere kan være at det stadig kommer nye innvandrere rett fra land i krig.
–I krig oppstår det gjerne en religiøs konservatisme som en del tviholder på når de kommer til Norge.
Er det noen som kan påta seg rollen som kriger mot denne grenseløse, kriminelle naiviteten? For å si det enkelt, Fangen: Våre persere har flyktet fra despoti og overgrep, det samme har en del irakere som Walid al-Kubaisi og vennekretsen rundt han. Det er altså ikke disse flyktningene som opererer på Grønland. Persere beveger seg vel knapt ned i området, for de er så ferdig med fremmedkontroll i islams navn at de får allergiske reaksjoner bare ved tanken på skjeggene. Det er pakistanere, tyrkere, marokkanere, ja, og somaliere (som etter min erfaring kun går på egen etnisk gruppe), og menn fra arabiske land som opererer innen dette forholdsvis nyopprettete frivillighetsarbeidet i Norge.
Jeg tror jeg stopper her. Jeg kjenner nemlig at irritasjonen vokser. La oss håpe at denne banebrytende artikkelen – altså banebrytende i mainstream media – blir lest av det ledende politiske sjiktet, og at budskapet om hvilket Oslo og hvilke norske storbyer som kan ligge foran oss, går inn i både hodet og hjertet og fører til handling. Så får vi andre fortsette å dra det tunge lasset og bli fordømt av samme mainstream media og akademia.
For de som ønsker en annen og mer nærgående presentasjon av reportasjen, les Hans Rustad på Document
Her er reportasjen: Moralkontroll i Oslos gater