Hege Storhaug, HRS

Hvordan skal man forholde seg? Vodka i kaffen på jobb, servert av meg. Svinepålegg servert på jobben, igjen av meg. Presset til å overvære et foredrag i København der nederlandske Neckshot viste støtende karikaturer. Presentert for en tidligere nynazist, som nå er anti-islamist, også av meg. Alt dette for å teste om Aden er ”godt integrert”. I tillegg har Aden fortalt Klassekampen at HRS betaler jentebarn 1000 kroner for ”å si” at der kjønnslemlestet, og ”å si” at de er tvunget til å bruke hijab, og at vi ville bruke henne som ”vårt våpen i kampen for å utrydde islam”. Med mer. Men må kunne konkludere med at det er krevende og svært utfordrende arbeidsdager i HRS – og de er svært så ”kreative” også. Spørsmålet koker ned til: Hva blir det neste?

Aden har nå levert det hun betegner som ”dokumentasjon” til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), og hun har altså anmeldt HRS og meg, står det i Dagbladet. Med mer. Motivet hennes ser svært så edelt ut. ”Jeg gjør det for andre innvandrerbarn og kvinner.” 

La oss slå fast følgende: Amal Aden er en voksen kvinne, som var profesjonelt ansatt i HRS på et prosjekt. Hun ble ansatt på grunn av sin kompetanse på somaliske kultur og miljø i Norge. Hennes engasjement er nedfelt i ansettelseskontrakten og den særegne taushetserklæringen hun har signert. Hun er selvstendig næringsdrivende, og tar blant annet oppdrag for offentlige institusjoner. Hun fortjener således å likebehandles med hvilken som helst arbeidstaker, altså ikke behandles som ”et offer”.

HRS har derfor de siste par ukene vurdert søksmål mot Aden, nettopp i likebehandlingens navn. Juridiske avklaringer må likevel først på bordet før beslutning tas om hvordan vi går frem videre.

I følge Aden, har jeg satt ”livet hennes på spill”. Dette er tittelen på utspillet hennes Dagbladets nettutgave. Til dette er det å påpeke at Aden selv gikk ut i Klassekampen 13. juni, og nå i dag i Dagbladet, om sin ansettelse i HRS. Vi holdt hennes arbeidsforhold skjult, nettopp av sikkerhetsmessige grunner overfor henne selv. Livet er jammen ikke alltid rettferdig.

Korrigering: Dagbladet legger ord i vår munn som vi ikke står inne for: ”Human Rights Service innrømmer å ha gjort hemmelige lydopptak i møter med Amal Aden, men benekter å ha brutt arbeidsmiljøloven eller å ha kommet med krenkende påstander.” Vi har ikke benektet at dette kan være brudd på arbeidsmiljøloven. Daglig leder, Rita Karlsen, tok beslutningen om opptak fordi hun så seg nødt til det i situasjonen. Hvorvidt dette faktisk bryter med arbeidsmiljøloven avventer vi en profesjonell juridisk vurdering av. Inntil da har vi ikke noen som helst mening om dette.

Hvilke ”krenkende påstander” Aden tenker på, får vi imidlertid ikke vite. Men hun påstår nå også at vi har tatt videoopptak av henne. Hvorfor spør ikke Dagbladet: Når, hvor, hvem, hvorfor? Vi har aldri filmet Aden. Det eneste vi har gjort er å behandle Aden med den verdighet og respekt hun fortjente, inntil hun viste seg å ikke fortjene den mer. Nå får hun selv ta ansvar for sine anklager og påstander. Derfor setter vi også pris på hennes anmeldelse av oss, da vi fortsatt setter vår lit til rettsstaten.

Så får vi se om Dagbladet klarer å dukke litt dypere i saken de kommende dagene. Det hadde vi også satt pris på.