| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Innvandring > Familiegjenforening side 3

Søk i rights.no

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!

Politiet og NHO støtter aldersgrense for familieetablering

28.11.06: Høringene knyttet til forslagene om 21-årsgrense for familieetablering gjennom ekteskap i Norge og krav om tilknytning, avdekker at mange ulike organisasjoner går imot slike tiltak. Samtidig fremkommer det at tunge aktører, som for eksempel politiet og NHO, støtter forslagene, melder Dagsavisen.no.

Sentrale ambassader støtter
Også de to sentrale norske ambassadene, ambassaden i Islamabad/Pakistan og ambassaden i Rabat/Marokko, støtter forslaget om aldersgrense og det strengeste tilknytningskravet. Begge disse ambassadene har lang erfaring med problematikken med tvangsekteskap og dumping/hjemsendelse av barn og unge.

Alle høringene fra de ulike aktørene er tilgjengelig hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet


Aldersgrense for henteekteskap åpner for ekstremisme, mener Ashan

27.11.06: Det er liten tvil om at Dagsavisen selv er motstander av de foreslåtte tiltakene mot tvangsekteskap. Det er kanskje derfor de i dagens avis lar norskpakistanske Aslam Ashan (Ap) ukritisk fremme en rekke påstander om hva den foreslåtte 21 årsgrensen og tilknytningskrav vil føre til: Ifølge Ashan vil det skape "danske tilstander", som synes å være ensbetydende med at det kan skape illojale borgere. Han mener karikaturstriden viste at danske muslimer allerede er mindre lojale mot Danmark enn norske muslimer er mot Norge. "Jeg frykter danske tilstander. Det som begynner med borgere som føler seg undertrykt, kan føre til manglende lojalitet til staten, og kan dermed gi grobunn for ekstremisme," sier Ahsan i sin høring ifølge Dagsavisen.no. I brevet skriver han videre at "ekstremistiske muslimske organisasjoner (inkludert al-Qaida-nettverket) følger nøye med hvordan muslimer blir behandlet i vesten. Enhver lov eller tiltak som oppleves som «overtramp» kan gi grobunn for vekst av illojale samfunnsborgere." Hvor Ashan henter denne informasjonen fra, får stå for hans egen regning, men den samsvarer ikke med offentlig informasjon i Danmark. For eksempel avdekket en nylig gjennomført undersøkelse av Dansk Institut for Internationale Studier at de militante muslimske bevegelser kun tiltrekker seg et fåtall av de danske muslimer.

Ashan hevder videre de foreslåtte reglene er "en grov diskriminering av våre ungdom. Mens norske kan søke om å få gifte seg allerede ved fylte 16 år, anses våre som så korka at de ikke kan velge helt fritt før de er fylt 26." Til dette må det være lov å spørre Ashan hva han mener med "våre ungdom"? Hvis Ashan ikke tar tvangsekteskapsproblematikken mer alvorlig enn at han arguemnterer med noen skulle "anse våre som så korka at de ikke kan velge fritt før de er fylt 26", er det faktisk et spørsmål om ikke Dagsavisen burde oversett en slik argumentasjon. Men klart - det tjener jo avisens sak? Videre er det substansielle i det Ashan hevder feil - norske, inkludert det Ashan kaller "våre ungdom", kan søke om å få gifte seg ved fylte 16 år. De foreslåtte reglene handler ikke om ekteskapsalder. Reglene handler om betingelser for å få opphold i Norge kun med bakgrunn i et ekteskap.

Deretter hevder Ashan at krav om botid i Norge og tilknytningskrav ikke vil hjelpe eventuelle ofre, men snarere står i fare for å føre til at unge sendes til hjemlandet for å giftes bort og bli der til de er gamle nok til å returnere. Han skriver "Vi risikerer dumping av unge som sendes til hjemlandet for å giftes bort, og blir der i mange år, mister skolegang og blir foreldre for tidlig. I Pakistan har jeg sett skremmende tilfeller av unge dansker sendt dit etter de strenge danske lovene ble innført." HRS har også vært i Pakistan og besøkt barn og unge som er dumpet der - og det var ikke akkurat danskpakistanerne som dominerte. Hvorfor? Jo, fordi tilknytningkravet til Danmark gjør at ekteparet ikke kan bosette seg i utlandet da de mister tilknytning til Danmark - som igjen kan skape store problemer med å få familiegjenforening i Danmark. Det er akkurat dette som er det geniale med et reelt tilknytningskrav, det holder barn og unge i Danmark. Og erfaringen i Danmark er at reglene virker - ikke minst for stadig flere unge med innvandrerbakgrunn starter på høyere utdanning, og flere fullfører. De nye reglene i Danmark har i tillegg brutt ikke-vestlige innvandreres ekteskapsmønster, ved at stadig flere gifter seg med noen i Danmark.


Underskriftskampanje – vi krever en ny familiegjenforeningspolitikk

24.11.06: Underskiftskampanjen via vårt nettsted er nå avsluttet. Den samlet 449 underskrifter på en uke. Listen er i dag oversendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet i tilknytning til høringen om 21 års grense for familiegjenforening gjennom ekteskap til Norge, samt et krav om tilknytning.

Samtidig erfarte vi en utfordring knyttet til slike underskriftslister: Flere unge kvinner med utenlandsk bakgrunn har tatt kontakt og fortalt at de frykter for represalier ved å tilkjennegi at de støtter en innstramming i familiegjenforeningspolitikken. Dette selv om HRS ikke har offentliggjort listen. Vi synes det er svært trist at trusselkulturen, også misvisende (i norsk forstand) kalt "æreskulturen", har klart å befeste seg i et slikt omfang i Norge. HRS vurderer om vi kan følge opp. Vi kommer således tilbake med mer om dette på et senere tidspunkt.


Ulykkelig lovendring

20.11.06: Det kaller juristen og sosionomen Annika Rosèn den nye loven for familiegjenforening i Sverige. I april i år innførte Sverige endringer i lovverket som medfører at menneskesmugling og tvangsekteskap øker, skriver hun i Sydsvenskan.se. Tidligere måtte par som ønsket familiegjenforening i Sverige intervjues slik at seriøsiteten i forholdet ble bekreftet. Nå kan hvem som helst søke og få familiegjenforening i Sverige bare de har vielsesattest eller kan dokumentere samboerskap. Etter endringen har antall familiegjenforeninger økt, og også politiet og immigrasjonverket advarer mot at menneskesmuglere kan tjene store penger på den nye loven. Rosèn stiller nå spørsmålet om ikke den nye loven åpner for enda flere tvangsekteskap i Sverige.


Utlendingslov splitter

17.11.06: Den nye utlendingsloven som etter planen skal fremlegges for Stortinget i februar neste år kan komme til å skape mye debatt. De ulike politiske partiene er svært uenige om hva som er en god strategi for å fremme integreringen i Norge, og hva som skal til for å bekjempe uønskede tradisjoner og praksiser.

Til Aftenposten.no sier Høyre (H) at de ikke vil støtte aldersgrense for familiegjenforening gjennom ekteskap. De vil heller øke forsørgelseskravet til herboende. Det Kari-Lise Holmberg (H) da ikke tar høyde for, er alt snusket som politiet forteller om falske ansettelsespapirer. Og da hjelper det lite å øke kravet til hva herboende skal tjene, hvis ansettelsesforholdet i utgangspunktet ikke er reelt. Det er heller ikke spesielt smart i forhold til å sikre de unge utdannelse - de må rett og slett forlate skolenbenken for å finansiere sitt eget eventuelle ufrivillige ekteskap.

Men det Høyre ikke har forstått, har gått inn hos Fremskrittpartiet (Frp). Per-Willy Amundsen sier at ut fra de positive erfaringene fra Danmark vil de foreslå en 24-års regel for familiegjenforening ved ekteskap og et reellt tilknytningskrav. Sistnevnte innebærer at ekteparet må ha lik eller større tilknytning til Danmark enn til ett annet land.

Sosialistisk Venstreparti (SV) er derimot helt imot aldersgrense for familiegjenforening. Men de har i alle fall skjønt at det begynner å bli pinlig og være så sterkt imot noe uten å komme med andre tiltaksforslag. Rolf Reikvam opplyser at SV arbeider med egne forslag - men vil ikke si noe hva de går ut på. Kanskje de kunne fortelle det til sin regjeringskollega, statsråd Hansen (Ap), som faktisk har ansvaret for feltet?

Kristelig folkeparti (KrF) vil avvente forslagene fra regjeringen, men Bjørg Tørresdal forteller at i tidligere diskusjoner om aldersgrense for familiegjenforening har det kommet frem at partiet er delt på midten.

Se også om vår underskriftskampanje


Avdekket misbruk av familiegjenforening

16.11.06. Politiet på Romerike i Akershus pågrep 11 personer i alderen fra 27 - 54 år under en storaksjon i begynnelsen av uken, der samtlige er mistenkt for å ha fått opphold i Norge på falske ekteskap. Ytterligere én ble pågrepet i Sverige. De mistenkte tilhører fem innvandrerfamilier, antakelig med opprinnelse fra Sørøst-Asia, skriver Aftenposten.no

Sammen med Kripos har politidistriktet satt i gang en opprulling av de falske ekteskap.Politiet tror de aktuelle personene har skilt seg i sitt opprinnelige hjemland, og at de siden har inngått falske ekteskap med norske borgere eller personer med tillatelse til opphold i Norge. Deretter har de ankommet Norge på familiegjenforening, hvor politiet mener at de igjen har flyttet sammen med sine opprinnelige ektefeller.

Siktelsene har en strafferamme på inntil to års fengsel, men noen av de pågrepne kan bli utvist, fordi de har løyet da de søkte "familiegjenforening" i Norge. Utlendingsmyndighetene og politiet har i oppgave å avdekke og hindre misbruk av regelverk som gjelder innvandring til Norge. Proforma ekteskap er misbruk av reglene for familiegjenforening. Hadde imidlertid Norge hatt ett tilknytningskrav, slik som Danmark, ville ikke denne form for misbruk vært mulig.


Ny familiegjenforeningspolitikk må kunne diskuteres

26.10.06: Stadig flere synes å bli overbevist om at det må en ny familiegjenforeningspolitikk på plass i Norge for å forhindre tvangsekteskap. Det er ikke lenger tilfredsstillende å henvise til ”alle de hjelpetiltak som er eller skal iverksettes” overfor de som rammes av slike overgrep. Flere etterlyser nå konkrete tiltak for å stoppe praksisen med å tvinge noen til ekteskap. En slik utvikling er gledelig.

Vi som har tatt til orde for at aldersgrense for familieetablering og tilknytningskrav er et skritt i riktig retning, har i langt tid blitt forsøkt stemplet som både inhumane og innvandrerfiendtlige. Og det er nettopp denne kategoriseringen som både har vært, og fortsatt er, ett av de største hindrene for en åpen og fruktbar debatt om aktuelle tiltak. Det er derfor et viktig poeng som Klassekampens redaktør, Bjørgulv Braaen, påpeker i dagens leder knyttet til forslaget om nye regler: ” Skal en slik lov vurderes er det likevel avgjørende at den gjennomføres etter grundige og saklige diskusjoner, i et klima preget av et positivt ønske, ikke minst fra innvandrermiljøene selv, om et rammeverk som kan bidra til integrering og bekjempelse av tvangsekteskap.”

Men et slikt "positivt ønske" som Braanen etterlyser, kan være han må vente en stund på. Til det har antakelig kategoriseringen og stemplingen av mennesker fått foregå for lenge i media, mens det utenfor media foregår en banal organisering av ”oss som mener det samme”. Og det er liten tvil om at Norge, som et lite land, har en meningselite som styrer: Gang på gang ser vi konferanser, debattmøter, temakvelder eller lignende med stort sett de samme personene til å holde innlegg – og de er forbausende enige med hverandre. Og det de sier er ofte forbausende lite konkret. Hvis man ikke er imot noe da. Da sitter karakteristikkene av de som mener noe annet, og ikke minst disses motiver, særdeles løst. Bush-strategien: ”Er du ikke med oss, så er du mot oss”, blir svært så legitim. Ett velkjent knep i så måte er å få definert noen ut ved å hevde dem som kontroversielle. Ett nytt knep er stemplet som nykonservativ, men det har slått dårlig gjennom da ingen virker spesielt enige om hva det egentlig betyr. Spørsmålet er om det er gått prestisje i meninger. Det blir viktigere å definere virkeligheten sammen med dem som oppfatter den på samme måte, heller enn å ta ”grundige og saklige diskusjoner, i et klima preget av et positivt ønske”. Angrep synes dessverre fortsatt å være det beste forsvar.

På den annen side går det ikke lenger å fortie problematikken. Hva gjelder problematikken knyttet til tvangsekteskap, var det akkurat fortielsen, og ikke minst avvisningen av det som et eksisterende problem, som ble forsøkt. Det ble hevdet at det gjaldt forsvinnende få, og ingen i de aktuelle miljøene hadde hørt om at noen ble tvangsgiftet. Men da det offentlige la penger på bordet for å bekjempe tvangsekteskap, var de samme som avfeide den, de som hevdet å være eksperter på området. Pengene skulle brukes til å hjelpe ofrene for tvangsekteskap, og mye av pengene gikk til frivillige hjelpeorganisasjoner. På denne måten betaler det offentlige seg ut av ett problem – de løser det ikke. Journalist Skarsbø Moen sier til Klassekampen at Arbeiderpartiet bærer det største ansvaret for å være stille i innvandringsdebatten: ”I valgkampen i 1997 utpekte Jagland Frp til sin hovedfiende, men innvandringspolitikken skulle ikke være en del av Aps oppgjør med Frp. Det virket som om man fryktet at man ville legitimere innvandringsfiendtlighet i egne rekker. For det første er det å vise forakt for folk, og for det andre hindrer man viktige demokratiske prosesser ved å legge lokk på en debatt som så mange er opptatt av.” Og hun legger til noe viktig: ”Vanlig arbeidsfolk reagerer på at unge jenter brukes som levende visum for at fetterne deres skal få et bedre økonomisk liv i Norge, ut fra en rettferdighetssans, ikke ut fra rasisme.”

Er vi snart klar for en debatt preget av positivt ønske, eller skal mer eller mindre grove personkarakteristikker fortsatt få overskygge en slik debatt?


Kanonsuksess, sier statsminister Fogh Rasmussen

25.10.06. På sin ukentlige pressekonferanse i går roste statsminister Anders Fogh Rasmussen endringene i familiegjenforeningspolitikken som er gjennomført i Danmark. Han kalte ordningen «en kanonsuksess», skriver Nettavisen.no. Ifølge de danske reglene som ble innført i 2002, må begge ektefellene være minst 24 år og ekteparet må ha størst tilknytning til Danmark, for å kunne hente ektefelle utenfor EU til Danmark. Disse reglene fører også til at presset for å inngå ekteskap med søskenbarn minker. Reglene bidrar slik sett til at unge mennesker i Danmark ikke lenger kan brukes som levende visum. Det forhindrer ikke noen fra å gifte seg, slik som mange påstår, men det forhindrer at ektefellen ubetinget kan forlange å få opphold i Danmark kun med grunnlag i ekteskapet. Vedkommende kan derimot søke om opphold i Danmark på grunnlag av utdanning eller arbeid.

Norskpakistanske Afshan Rafiq (H) er helt mot slike regler, men etter HRS' vurdering mangler hun holdbare argumenter. Lenge har Rafiq påstått at det fører til at unge mennesker, og spesielt jenter, blir dumpet i (foreldrenes) opprinnelsesland, for så å måtte bli der til alderskravet er oppfylt. I tillegg har hun hevdet at det vil føre til problemer fordi "de (minoritetskvinnene, vår anm.) ofte forelsker seg og gifter seg med en mann som er noen år eldre enn dem." Nå har kanskje Rafiq skjønt at disse påstandene ikke holder vann, men til Nettavisen påstår hun nå at den danske regjeringen trekker statistikken lengre enn det er grunnlag for. "Den danske aldersgrensen er opprettet for å begrense innvandringen, og det gjør den. Men det finnes ingen dokumentasjon på at aldersgrensen virkelig begrenser antall tvangsekteskap", sier Rafiq. Denne argumentasjonsrekken fra Rafiq er særdeles tynn. For det første er det ingen som kjenner antallet av tvangsekteskap, noe som i seg selv gjør det vanskelig å måle nedgang eller oppgang. For det andre unnlater Rafiq å ta inn over seg problematikken med at unge mennesker brukes som levende visum for å gi gjenværende i opprinnelseslandet opphold i Vesten. Dette presset på de unge og deres foreldre kan kun avhjelpes ved restriksjoner for ektefelleinnvandringen. Det som likevel er så uendelig trist er at Rafiq, som selv godt kjenner problematikken med tvang relatert til sitt eget ekteskap, synes å være så fornøyd med sin egen skjebne at hun like godt trekker stigen opp etter seg.


24-årsregelen virker etter hensikten, viser dokumentasjon fra Danmark

24.10.06: De nye reglene i Danmark som ble innført i 2002, blant annet med 24-årsgrense for familieetablering i Danmark og tilknytningskrav, har brutt ikke-vestlige innvandreres ekteskapsmønster.

Det er årets første utgave av ”Tall og fakta 2006 - befolkningsstatistik om utlændinge” (rapporten i pdf) som avdekker at de nye reglene er en suksess. Befolkningsstatistikken viser en halvering i antallet av førstegenerasjonsinnvandrere og etterkommere (andregenerasjon) fra ikke-vestlige land som inngår henteekteskap. I 2001 inngikk 62,7 prosent henteekteskap, men i 2005 var dette tallet falt til 37,9 prosent. I samme periode steg antallet som giftet seg med dansker fra 16 prosent i 2001 til 24 prosent i 2005. Det har også skjedd en økning i andelen førstegenerasjonsinnvandrere og etterkommere som har giftet seg med en annen innvandrer i Danmark, fra 17,3 prosent i 2001 til 29,1 prosent i 2005.

”Udlændingepolitikken virker præcis efter hensigten. Vi har fået styr på indvandringen og fået brudt det mønster, hvor man i generationer primært hentede sin ægtefælle i hjemlandet. Vi hører ikke længere kommuner, der råber op om, at de ikke kan håndtere antallet, der kommer,” sier integreringsminister Rikke Hvilshøj til Jyllands-Posten. Hun mener at tallene viser at 24-årsregelen virker nettopp for å forhindre tvangsekteskap, samtidig som hun påpeker at regjeringen vet at noen mener å bli urimelig rammet av reglen. Men hun understreker at så lenge landet har en utfordring med tvangsekteskap og integrering, blir det ingen endringer.

Kritikerne mener derimot at disse endringene ville kommet uansett. Uzma Andreasen, leder for Foreningen for Etnisk Ligestilling, mener at unge innvandrere er blitt mer selvstendig i deres valg av ektefelle. Dette begrunner hun ut fra hvem hun kjenner. Også talspersonen for Muslimer i Dialog, Zubair Butt Hussain, mener at det blant unge innvandrere og etterkommere er blitt en helt annen tendens til å gifte seg med en i Danmark eller Europa, men at det ikke har noe med reglene å gjøre. Også han viser til egen omgangskrets.

Les i Jyllands-Posten.dk


Statsråd Hanssens tomme pult - og feige organisasjoner

18.10.06: HRS er blitt gjort oppmerksom på en sjelden god leder i Dagsavisen som sto på trykk lørdag 14. oktober (dessverre ikke tilgjengelig på nett). Den er skrevet av fungerende leder for nyhetsavdelingen, Nilas Johnsen, under tittelen "For feige til å gjøre noe". Johnsen utfordrer her alle motstanderne av aldersgrense for familiegjenforening gjennom ekteskap, til å "å våge å foreslå alternative tiltak". For som han sier: "En aldersgrense på 21 år for å hente utenlandske ektefeller til Norge, er det viktigste tiltaket regjeringen har lagt fram mot tvangsekteskap. Når det diskuteres på Standpunkt eller Tabloid er alle enige om at tvangsekteskap er et onde som må bekjempes. Men ingen er enige om hvordan. Den utskjelte integreringsministeren Bjarne Håkon Hanssen har gang på gang bedt om alternative forslag, men pulten hans er forblitt tom. Det kan virke som om organisasjonene som nå er bedt om å komme med forslag er for feige til å gjøre noe."

Vi håper alle organisasjoner og politiske partier (og eventuelt private aktører) nå kjenner sin besøkelsestid - forslaget som er sendt på høring har frist innen 23.november. Og vi minner om at det er fullt lovlig å komme med andre og bedre tiltak!


SV ville stoppe høring om aldersgrense for familieetablering i Norge

17.10.06: Motstanden til forslaget om aldersgrense for familieetablering gjennom ekteskap er så stor i SV at de ønsket å forhindre at forslaget ble sendt ut på høring. "Men når vi likevel aksepterer at det ble sendt ut, er det fordi vi har fått garantert at det ikke er konkludert i regjeringen," sier SVs parlamentariske leder Inge Ryan til Dagsavisen.no.

Dette sier jo litt om det hvordan demokratiet i SV forvaltes. For øvrig burde Ryan og andre i regjeringen heller enn å prøve å stoppe en høring om dette viktige tiltaksforslaget, lagt vekt på hvordan høringen kunne nådd bredt ut. Flere kvinner med innvandrerbakgrunn har kontaktet HRS med spørsmål om hvordan de kan få sagt sin mening - for de er svært lei seg for at motstanden mot reglene synes så stor. De samme unge kvinnene påpeker at det er viktig at det blir en 24-årsgrense, da en 21-årsgrense ikke vil nytte. Og som én av disse sa: "Til og med mamma lurer på hvordan hun kan få gitt sin støtte til danske regler!". Men Ryan og co. vil vel finne på tiltak som skal få disse til å tie?

I samme avis fremkommer det at Aps innvandringspolitiske talsmann, Arild Stokkan-Grande, sammen med fem andre Ap-representanter, blant dem Anniken Huitfeldt og Anette Trettebergstuen, har sendt brev til seks statsråder der de ber om at innsatsen mot tvangsekteskap samordnes bedre enn i dag. Dette tiltaket burde de ha kommet med for lenge siden - og ikke som en konskevens av et forslag om aldersgrense. Men det sier jo sitt når de samme stortingsrepresentanten hevder at "de helst hadde sett at regjeringen vurderte andre virkemidler først". Hvor i all verden har disse politikerne vært? Faktumet er jo at det har vært prøvd en rekke virkemidler - og ingen har fungert.


Tvangsekteskap: Nei til regler, og ellers kan vi prate om det...

16.10.06: Som ventet har arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens forslag om 21-årsgrense for familieetablering i Norge med grunnlag i ekteskap og tilknytningskrav høstet en storm av protester. Som ventet hevder de samme meningsmotstanderne at tvangsekteskap er uakseptabelt, samtidig som de er villige til å ofre mange unge mennesker i dette landet på "dialogens alter". For vi skal prate om det, eller som likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås skriver i dagens Aftenposten.no om hva som er de treffsikre tiltak: "påvirkning, kunnskapsheving og bevisstgjøring". Denne tilnærningen bør også Gangås gjøre bruk av; hun bør påse at hun bevisstgjøres om hva dette handler om, deretter heve sin kunnskap om problematikken - og så påvirke, heller enn å blankt avvise 21-årsreglen som et aktuelt tiltak. For det er liten tvil om at Gangås er på tynn is når hun hevder at "Det foreslåtte kravet til 21-års aldersgrense i kombinasjon med forslag om økt tilknytning til Norge kan være i strid med det konvensjonsfestede vernet av privatliv og familieliv som er nedfelt i den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, samt retten til vern mot diskriminering." Men det finnes ingen dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen som har statuert krenkelse i forbindelse med en stats avslag på gjenforening mellom ektefeller. Tvert om fins det eksempler på dommer som avviser at et ektepar kan velge hvilket land de ønsker å bosette seg i, jf. dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol 28. mai 1985 (Abdulaziz, Cabales og Balkandi). EU har dessuten selv gjennom direktiv om familieinnvandring åpnet for at det enkelte medlemsland kan ha én ekteskapsalder nasjonalt og én høyere alder (21 år er foreslått) for at partene kan få innfridd familieetablering i det respektive medlemslandet. Men hvorfor bry seg om slike fakta? Da er det "bedre" å gjøre som Dagbladet på lederplass; Gi følgende beskjed til statsråd Hanssen: Glem det! - og så glimre med sitt fravær av alternative tiltak. For hvilket ansvar har Dagbladet?

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2007