| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Ekteskap > Arrangerte- og tvangsekteskap > På kollisjonskurs med demokratiet - Arrangert ekteskap og verdier

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Av Hege Storhaug, Human Rights Service (HRS)

Arrangert ekteskap praktiseres ikke av aktive medlemmer av et fritt og moderne demokrati. Praksisen tilhører hierarkiske og føydale samfunn basert på stamme-, kaste- og klanmentalitet der overhoder styrer undersåttene. Dette er å lese ut av kronikk i Aftenposten 25.mai., der Abid Raja, av pakistansk opphav, forklarer hvorfor arrangert ekteskap er ”vår måte” å gifte oss på. De, pakistanerne, kan ikke ta del i det moderne og frie demokratiet Norge. Det strider mot ”vår kultur”, mot Pakistan. Dette er en forklaring som vi på alle måter kan skrive under på.

Kronikøren forteller ikke om verdigrunnlaget i selve tradisjonen som reflekterer kulturelt verdigrunnlag generelt. Kanskje fordi verdiene er på total kollisjonskurs med nettopp demokratiet? At likestilling er fraværende, at likeverd er fraværende (man gifter seg med sine egne, alle andre er utstengt som potensielle kandidater, et moment som er særdeles diskriminerende og endog kan fungere direkte rasistisk), religionsfrihet er fraværende, da man kun arrangeres innen samme religion, og ytringsfriheten har svært magre kår, for vis oss hvor mange som våger å protestere mot denne praksisen eller hvor mange ganger man kan si nei til foreslått kandidat?

Hva gjelder pakistanere kan statistikk over ekteskapsmønsteret deres vanskelig si annet enn at arrangementene er mange og særdeles få andre etniske grupper er involvert: I perioden 1996-2003 har ca 75 % av samtlige giftermål i 1. og 2.generasjon, menn som kvinner, vært med partner i Pakistan. Ytterligere 20 % av kvinnene giftet seg med pakistaner i Norge, og ca 1 % med norsk mann. Forholdet er nesten identisk for 2.generajon menn. Mens ”hele” 4 % av 1.generasjon menn giftet seg med norsk kvinne (”Innvandring gjennom Ekteskap”, Human Rights Service, mai 2005).

Å fremstå som demokrat, og så hardnakket insistere på fortreffeligheten i en udemokratisk tradisjon med gode gjødningsvilkår i særlig despotiske og kjønnsfascistiske regimer, er et forunderlig skue. Enda mer forunderlig er den nærmest totalt manglende bevisstheten fra politikere og eliten om verdigrunnlaget i demokratiet og velferdsstaten vår – som ikke kom seilende på ei fjøl. Og det er vel slik, at når man ikke er bevisst hva man har, så forstår man heller ikke hva man kan miste. Før man har mistet det.

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2005