Innvandring

Ubehjelpelig i Dagbladet om ”8000-artikkelen”

Aldri har jeg snakket med henne, men du verden så godt hun kjenner meg. Endog var vi visstnok såkalt ”venner” på Facebook – som om det kvalifiserer til familiemiddag. Mina Bai skuffer når hun gjør akkurat det hun beskylder meg for: Hun sauser ”innvandrere/muslimer” sammen i en gryte og rører godt rundt. Jeg trodde at vi som er på frihetens side skulle stå sammen – uansett bakgrunn. I tillegg kommer Bai med en rekke feilaktige beskyldninger. Og Dagbladet maler videre på en artikkel som for lengst er ettertrykkelig dementert.

Mina Bai er irritert over at sosiolog Kjetil Rolness gikk ut i Dagbladet med en nyansert kommentar om HRS og meg. Det falt en del i ekkokamrene tungt for brystet. En av dem er Mina Bai. Jeg kjenner ikke Bai, som visstnok var ”venn” med meg på Facebook (blant 5 000 andre) og ikke er det lenger.

Gud bedre for en straff å bli ”uvenner” akkurat der. Så vesentlig er det at Bai må nevne dette i innlegg i Dagbladet.

Bai har av en eller annen merkelig grunn fremdeles ikke skjønt at HRS skiller lynende skarpt mellom dem som står på frihetens side og de som ikke gjør det. Derfor har vi skribenter med muslimsk opphav, som Kareem Amer og Mahmoud Farahmand, begge to mannfolk jeg setter pris på at er våre landsmenn. De er nemlig det i både hode og hjerte.

Bai er opptatt av at vi er opptatt av ”oss og dem”. Muslimer støtter ”automatisk ikke kvinnerettigheter og demokratiske verdier”, skriver hun at vi mener. En slik generalisering er fullstendig uakseptabel. Vi vet da godt hvem som er ”dem”, gjør vi ikke? Det er dem som jobber aktivt for å avvikle friheten vår. Kreftene finnes i moskeer og bevegelser vi i årevis har omtalt og dokumentert virket til. Hvordan kan Dagbladet la dette gå gjennom ”kvalitetskontrollen”, mon tro?

”Problemet er ikke at HRS kritiserer islam eller innvandring, problemet er at det er kun det de gjør.” sier Bai videre. Ja, hva skal en tenketank som er opprettet for å jobbe med disse temaene og finne frem til gode politiske tiltak ellers gjøre? Når det er positive hendelser å gripe fatt i, ja, så gjør vi det. Som da Hadia Tajik viste fingeren til mørkemennene i moskeer. Vi jublet. Tajik sto på frihetens side.

Bai mener jeg burde (også) jobbe med problemer i ”det norske samfunnet”. Altså blant etniske nordmenn. Unnskyld meg, men jeg er ett menneske, HRS er tre fast ansatte, og statuttene våre bør vi følge. Jeg tror leserne våre forstår at vi også innser våre begrensninger, særlig i en tid der folkevandring og islam fyller godt opp i mediene.

Så til Bais store avsløring:

Rolness nevner i sin kommentar at Storhaug har unnskyldt seg angående påstanden om at 8000 syriske flyktninger var IS-sympatisører. Ja, det har hun gjort i et intervju i en avis etter at saken ble kjent og mange hadde reagert, undertegnede inkludert. Har hun skrevet en artikkel i HRS og oppklart dette for sine fans? Nei! Rolness mener at Storhaug er fan av Hadia Tajik og vil ha henne som statsminister, men har hun skrevet en artikkel og sagt nettopp dette i en av hennes famøse HRS kronikker? Nei! Det har hun aldri gjort og det vil hun aldri gjøre, fordi fanskaren da vil forsvinne, og da blir HRS som enhver avis og tenketank i Norge. En tenketank som skriver både for og mot innvandrere. Men det vil hun ikke fordi hennes fanskare vil bli forbannet og de vil forsvinne til en mer innvandrerkritisk tenketank. Det er derfor de er der, og det er derfor HRS sin skrivemåte er så kritikkverdig.

Under et døgn etter at jeg publiserte det vi internt kaller ”8000-artikkelen”, beklaget jeg bredt med en utførlig forklaring på rights.no, samme artikkel ble publisert på bloggen min hos Nettavisen, og beklagelsen stod også på forsiden av Nettavisen og … Jeg husker ikke alle stedene her og nå hvor man kunne lese ”Storhaug beklager”, men Bai kan jo selv google i vei.

Bai har rett i at jeg ikke har skrevet en egen kronikk om at jeg ”vil ha Tajik til statsminister”. Det jeg har sagt i et ganske omfattende intervju hos Nettavisen, er at jeg: – gjerne ser at Tajik blir statsminister.

Jeg har også sagt dette om Tajik i portrettintervju i Aftenposten i sommer:

«Jeg vil gjerne skryte av Hadia Tajik, Arbeiderparties nestleder. Muslim og gift med en ikke-muslim. Hun er blitt en aldri så liten helt etter at hun nærmest ga fingeren til alle islamske lærde ved å si:» Jeg er født med et hode og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, er hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge.»

Forsto folk hvilket fabelaktig verdisignal Hadia sendte ut til landets muslimske jenter og kvinner? Jeg tror mer på Tajik enn Jonas Gahr Støre. Tror hun vil stå opp for ytringsfriheten hvis vi trues fra islamsk hold. Som samfunn må vi ikke generalisere muslimer, men skille mellom de som er frihessøkende og de som ikke er det. Det er her kampen om fremtiden står.»

Det var altså for kleint av meg, så det beklager jeg dypt. Jeg har for øvrig også omtalt Tajik i et manus som gikk i trykken i dag. Heller ikke der nevnte jeg dette med statsminister. Det beklager jeg også veldig dypt. Hadde jeg lest Bais artikkel før trykksverten tok manuset, skulle jeg selvfølgelig og med glede føyd inn akkurat den setningen, sånn for julefredens skyld.

Jeg beklager dypt og inderlig, også alt jeg i dag ikke vet jeg bør beklage. "’O Gud, rens meg for de synder jeg ikke vet om og tilgi meg min nestes’"

Jeg beklager dypt og inderlig, også alt jeg i dag ikke vet jeg bør beklage. «’O Gud, rens meg for de synder jeg ikke vet om og tilgi meg min nestes.’»

På Facebook i dag sier Bai på sin egen side at ingen muslimske kvinner i nød vil søke hjelp hos denne fæle Storhaug. Nå er vi ikke en hjelpeorganisasjon, bare så det er sagt. Like fullt er det langt fra sjeldent at slike henvendelser kommer, og til meg personlig har dette vedvart siden 1992. En av de siste var den såkalte ”enken” i trippeldrapssaken i Pakistan.  Hun ringte og ba om hjelp etter anbefaling fra en annen norskpakistansk kvinne jeg stod på for å hjelpe i perioden 1999 – 2003. Jeg sendte den unge enken videre til rette instans, advokat.

Også en av Dagbladets egne journalister er på ”8000-jakt” i dag i samme utgave som Bai, hører jeg. Han heter Aksel Braanen Sterri, og var altså så flink at han klarte å huske akkurat den utblåsningen – og av en eller annen grunn husker han ikke noe som helst annet av 23 års virke innen dette feltet. Jeg har ikke lest artikkelen hans, bare fått den beskrevet muntlig. Det er grenser for hva man skal bruke energi på.

Summert opp: Verken Bai eller Sterri ser ut til å ha tatt innover seg en grunnbjelke i vårt kulturgrunnlag, som er basert på kristendommens prinsipp om nåde og tilgivelse. De trenger med andre ord et integreringskurs.

Så får vi se hvem neste mann eller kvinne er som kommer på banen med ”8000-artikkelen”. Repetisjonen kommer nok – mange ganger – fra ekkokamrene, og hver eneste gang kamrene mangler faktuell argumentasjon.