Redaktør i Dag og Tid Svein Gjerdåker refererer til migrasjonsforsker Astri Suhrkes bok Dagens folkevandringer. Berører de oss? og siterer noen interessante uttalelser fra generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland, som mer enn noen har ivret for å få 8000 syriske migranter og flyktninger til Norge og således bidratt til det han en gang kalte «absurd ressursbruk».
For i 1993 lød det nemlig fra Arbeiderpartiets daværende statssekretær:
«Dersom det er mulig, (må vi) prioritere å gi hjelp i den regionen som flyktningene kommer fra, istedenfor å bruke enorme midler til å forflytte og integrere flyktninger i land som ligger langt borte», skreiv dåverande statssekretær i Utanriksdepartementet og noverande generalsekretær i Flyktninghjelpa Jan Egeland i 1993.
…
Mykje av det same meinte òg Jan Egeland i 1993: «Dersom en kan få til en ordning med å gi flyktningene midlertidig opphold til konflikten er over og folk kan vende hjem, kan en ha håp om å hjelpe flere.» Egeland peika i ein annan samanheng på kor absurd den norske ressursbruken var når ein brukte meir pengar på å integrera bosniarar i Norden enn kva FN nytta på flyktningar i og rundt Bosnia-Hercegovina.
Men det var da og itte nå. Man kan jo som kjent endre mening av forskjellige årsaker med årene, og vi bør huske på at Egeland tross alt har fått migranter og flyktninger som levebrød siden da.
I 2004 hadde Flyktninghjelpen 1200 ansatte og driftsinntekter på 465 millioner kroner. I dag leder Jan Egeland den samme organisasjonen, som i løpet av bare ti år har vokst til over 5000 ansatte og en forventet omsetning på rundt 2,4 milliarder kroner.