Han heter Thomas Knarvik og mest sannsynlig aner du ikke hvem han er. Ennå..
For en tid tilbake ble HRS kontaktet av en forfatter hvis navn er uinteressant for denne saken. Denne forfatteren, som har skrevet flere bøker, skriver nå på en roman hvis historie også er lagt til fremtidens Europa. Her er islams inntog i med som en faktor, og derav kontakt med oss. Vedkommende tenker seg til 2040. Da lo jeg godt, innrømmer det, for som jeg sa: i den farten som Europa endrer seg nå, tror jeg det vil være umulig å tenke noen mulige scenarioer 25 år frem i tid. Og som saksopplysning: dette var før asyltilstrømningen til Europa hadde startet.
Da jeg første gang møtte vedkommende (utover å prate på telefon) for noen måneder siden fikk jeg innblikk i en bok, med en spesiell historie.
Det er en bok med satiretegninger, ja, mildt sagt religionskritiske karikaturer, der heller ikke islam er utelatt, eller kanskje jeg kan si det slik: tvert om. Boken er signert Thomas Knarvik. Forlaget er sensurert vekk (svertet over).
Historien er at politiet frykter for sikkerheten til de involverte på grunn av bokens innhold. Forlaget får kalde føtter og trekker seg – etter at første opplag er trykket. Men Thomas Knarvik har ingen planer om å gi etter for «den usynlige selvsensuren» (slik som den beskrives i dagens VG av Hanne Skartveit).
Knarvik drar til det som kanskje kan defineres som Nord-Europas ytringsfrihetsvugge; Danmark. Her tror han at han vil finne et forlag som er modig nok til å publisere religionskritiske karikaturer, der islam likebehandles med annen religionskritikk. Som ikke lar angsten for vold styre.
Han finner forlaget. Den 30.september, presis på 10 årsdagen for publiseringen av Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten, vil boken bli publisert.
Fra religionskritikk til islamofobi
Vi husker Muhammedkrisehistorien godt, men la oss ta starten: Det var i begynnelsen av september 2005. HRS skrev «det bygger opp til storm rundt en kommende bokutgivelse i Danmark. Boken handler om islamstifteren Muhammed, forfattet av Kåre Bluitgen.» Boken, dertil en barnebok, skulle illustreres, men Bluitgen fant ingen tegnere som våget å portrettere Muhammed. Jyllands-Posten reagerte med undring. Vi snakket tross alt 2005. Vi snakket Danmark. Vi snakket demokrati. Vi snakket i praksis om et sekulært samfunn.
Jyllands-Posten ønsket å sjekke om det faktisk sto så dårlig til med ytringsfriheten relatert til islam og kontaktet en rekke kunstnere. Turte de karikatere islam? 12 tegnere sa ja. Karikaturtegningene ble publisert i Jyllands-Posten den 30.september 2005. Reaksjonene lot ikke vente på seg, fra både religiøst og verdslig hold. Kulturredaktøren Flemming Rose (som nylig fikk Fritt Ord-prisen sammen med Vebjørn Selbekk) forsvarte publiseringen med at: ” … religiøse følelser kan ikke gøre krav på særbehandling i et sekulært samfund. I et demokrati må man af og til acceptere at blive kritiseret eller gjort til grin”.
Som kjent var det nettopp det som ble krevd: særbehandling. Ingen kritikk av islam. Ingen hån av profeten Muhammed. 1,5 milliarder muslimer i verden var «krenket», lød budskapet og volden eskalerte. All kritikk av islam ble lagt i folden «islamofobi».
LES: Kronikk i Aftenposten fra 22.september i år av Flemming Rose: Ytringsfrihet i det 21.århundre
LES: Dette sier tidligere sjefsredaktør i Jyllands-Posten Carsten Juste i dag: «Nej, vi havde intet at undskylde»
Nå tar Thomas Knarvik en tilnærmet reprise. Han utfordrer satire av islam. Og Danmark stiller igjen opp. Danske Information har intervjuet Knarvik.
Det er kun Muhammed, hvis du synes det
«Å befri religionssatiren fra voldsmenns sensur-vetoer er hans misjon,» skriver Information og kaller boken «en salve av religionskritiske karikaturer».
Hen over 100 sider har Thomas Knarvik tegnet kardinaler med mange pikke, profeter og paver som sædceller, skæggede mænd med turbaner og bomber, afskårne klitorisser, ortodokse jøder med dynamit i slangekrøllerne – kort sagt alle slags religiøse autoriteter, kristne, jødiske, muslimske, hinduistiske afbilledet i de mest latterliggørende og obskøne positurer med bare røve og blottede kønsorganer i skamløse mængder.
Boken, med tittelen «In His Name», utkommer dertil på Kåre Bluitgens forlag, Tøkk.
Information spør: Hvem er denne Thomas Knarvik, og hvorfor vil han leke med ilden?
»Jeg har tegnet i sympati med Charlie Hebdo og i beundring for deres respektløse stil. Men det vigtigste for mig at udstille og latterliggøre, hvordan religiøs autoritet kan blive instrumentaliseret til at begå de mest vanvittige overgreb på mennesker. Det er mit mål med at tegne og udgive bogen.«
( … )
»Jeg prøver at gøre det, som Chaplin gjorde i Diktatoren: at banalisere den absolutte autoritet, i hans tilfælde en nazistisk ’fører’. I mit tilfælde f.eks. sharialoven ved at fremvise den autoritet, som står bag den, i dens sande usselhed.«
Knarvik påpeker at han ikke er noe «politisk menneske». Han mener at det ikke gir noen mening å putte han i en politisk høyre-venstreakse. Hans drivkraft er de grunnleggende demokratiske verdier, summert opp til menneskerettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet, seksuell frihet og likestilling mellom kjønnene. Disse verdiene har behov for nye forsvarere, mener Knarvik, som avviser å være noen «islamofob».
– Nu er jeg nødt til at spørge: De skæggede mænd med religiøs hovedbeklædning, som myldrer rundt i dit blasfemiske album – skal de forestille profeten Muhammed? Det siger du jo ikke nogen steder.
»Nej, for det hverken kan eller vil jeg svare på. Jeg vil lade det være op til mine læsere, om Muhammed findes i min bog. Jeg vil ikke sige, han er der, og jeg vil ikke sige, han ikke er der. ’Den sande Muhammed’ i dag er dels et åndeligt symbol, dels et hensmuldret lig, som ingen ved hvor er, og ingen af delene kan afbildes. Hvis Muhammed er til stede i min bog, så kan det godt være den slags muhammeder, vi har set i nogle af Charlie Hebdos og i Kurt Westergaards karikaturer. Men det er kun Muhammed, hvis du selv synes det.«
Under jorden
Knarvik vet godt hva han holder på med, og har da følgelig også tenkt sikkerhet. Han bor på hemmelig adresse i et annet land enn Norge. «Jeg er reelt gått under jorden,» sier han. Han understreker at han gjør det han gjør med åpent sinn, men mener at noen ganger må man ofre sikkerhet og bekvemmelighet for en større sak.
«Jeg kan simpelthen ikke holde ut hvis vold virker og terror skal vinne,» sier Knarvik.
Les hele intervjuet med Knarvik i Information
En av karikaturtegningene fra Thomas Knarviks penn.