«Nei til Ungarn, ja til Tyskland»

Sentralstasjonen i Ungarns hovedstad Budapest er blitt en flyktningleir, skriver Jyllands-Postens reporter Gunnar Willum. Mange har slått opp telt i påvente av å komme seg på tog til Østerrike og Tyskland. Over alt på gulvet ligger menn, kvinner og barn, mens en gruppe på 50 menn demonstrerer med knyttede never og slagord: "Nei til Ungarn, ja til Tyskland!"

Sentralstasjonen i Ungarns hovedstad Budapest er blitt en flyktningleir, skriver Jyllands-Postens reporter Gunnar Willum. Mange har slått opp telt i påvente av å komme seg på tog til Østerrike og Tyskland. Over alt på gulvet ligger menn, kvinner og barn, mens en gruppe på 50 menn demonstrerer med knyttede never og slagord:

«Nei til Ungarn, ja til Tyskland!»

Til tross for Schengen-avtalen har Ungarn den siste uken innført passkontroll på utenlandstogene og pågrepet mange migranter. Disse vil videre til Tyskland og andre vesteuropeiske land, men på grunn av Dublin-avtalen kan ikke ungarske myndigheter la dem dra uten videre:

JPungarn

«Halabja Habash og hendes mand og to børn og hendes svogers familie, 10 voksne og børn i alt, har foreløbig ventet på banegårdsgulvet i otte dage.

De er kurdere fra Syrien. Nord for Aleppo. Kurdere er et yndet mål, både for Assad-styret og Islamisk Stat. De vil til Tyskland. Men de har ikke lyst til at lade sig mase ind på ladet af en lastbil eller under sæderne på en minibus.

»Vi er bange på grund af børnene,« forklarer Halabja. Fundet af 71 migranter, kvalt af iltmangel, i en forladt køletruck på motorvejen i Østrig i torsdags, har ikke øget tilliden til menneskesmuglerne. »Vi venter på, at de lader os tage toget,« siger hun.»

Tamas Lederer jobber som frivillig i en lokal organisasjon som hjelper migrantene på sentralstasjonen forteller at den ungarske regjeringen er nødt til å late som om de forsøker å stoppe migrantene, men at det ofte er spill for galleriet. – Ungarns politi er fullstendig overveldet. De har ikke engang nok politi til å sette håndjern på de som går over grensen. De skriver bare ned navnene deres og sender dem videre til leirene, sier Lederer til Willum og fortsetter:

«Det er kommet 120.000 asylsøkere til Ungarn i år. Det er kanskje 4-5000 her i Budapest. Rundt 2000 ved grensen og 2000 til i leirene. Det er cirka 10.000 i alt. Hvor er de andre 110.000? De har selvfølgelig dratt til Vesteuropa.»

Ungarske politibetjenter står ved inngangen til et tog som skal til München via Wien og sjekker passasjerene. De får hjelp betjenter fra Østerrike

Familier med rullekufferter og blonde børn på slæb går forbi uantastet. Men da Asif fra Afghanistan kommer anstigende med sin rygsæk, bliver han straks standset. Han er ellers pæn i tøjet med brun skjorte og blå cowboybukser. Som var han en udvekslingsstuderende på interrail.

Han viser sit pas og sin billet frem til den uniformerede politimand, der gransker begge dele, inden han giver dem videre til en civilklædt politimand. Men efter at have iagttaget begge dele endnu nøjere og sammenlignet billedet i passet med Asifs ansigt, får han lov at gå.

En av de østerrikske betjentene border toget og kommer ut igjen med en ung syrisk mann.

»Er det første gang du er blevet anholdt her i Ungarn?« spørger den ungarske betjent manden. Hans østrigske kollega »har absolut ingen kommentar« til situationen og forsvinder med den syriske mand ind på banegårdspolitistationen. Snart kommer tre ungarske politifolk med endnu en fangst. Det er Asif.

Asif får beskjed om å gå til de andre og ikke vise seg igjen, men så snart politibetjentene snur ryggen til er Asif igjen på vei tilbake til perrongen. Lederer sier at asylsøkere som blir pågrepet på toget bare blir eskortert ut og sluppet løs.

»Der er ikke noget problem,« siger Asif smilende på engelsk, da vi tiltaler ham. Jeg har pas og billet, siger han og viser sit afghanske pas frem.

Ved perronen bliver han standset af nogle af de samme politifolk som tidligere. Men Asif gestikulerer over mod politistationen, hvor betjentene netop havde givet ham besked om at gå tilbage til lejren. Politifolkene ulejliger sig ikke med at kontakte deres kolleger for at kontrollere hans historie. De lader ham gå.

Få om noen migranter ønsker å bli i Makedonia, Serbia og Ungarn. Dette vet de tre landenes myndigheter. I forrige uke ble Ungarn det tredje landet etter Makedonia og Serbia som på under en uke åpnet grensene for titusenvis av mennesker på vei inn i Europa. Serbia ønsker at migrantene skal komme seg raskest mulig ut av landet og har derfor satt opp busskonvojer fra grensen til Makedonia fylt av migranter fra Syria, Irak og Afghanistan med kurs for Ungarn. Både serbisk og ungarsk politi hjelper migrantene og flyktningene videre

De store nyhetsmediene – ikke minst de norske – ynder å vise bilder av migranter og flyktninger som kryper under piggtrådgjerder, men i virkeligheten er det ikke nødvendig for migrantene å krysse grensen på denne måten. De gjør det av egen vilje fordi de ikke vil la seg registrere med fingeravtrykk, da dette kan gjøre det vanskelig å søke asyl i deres forhåndsvalgte destinasjonsland.

For i realiteten er det fri adgang inn i Makedonia, Serbia og Ungarn, men det er altså på en betingelse: at migrantene lar seg registrere hos myndighetene.

Når flesteparten av migrantene krysser grensen ulovlig – og med det gir europeiske medier deres dramatiske «Festung Europa-bilder» – skyldes det altså at de selv ikke ønsker å la seg registrere i disse landene fordi de vil videre til mer velstående land i Europa. En migrant fra Syria forteller da også til Jyllands-Postens Gunnar Willum at han heller vil skjære av seg fingrene enn å bli registrert i Ungarn.

Jyllands-Posten: Hovedbanegård er blevet en flygtningelejr