I artikkelen «Hijab: Undertrykkelse eller frigjøring av kvinner?» gir ekstremistorganisasjonen Islam Net uttrykk for at miniskjørt er en indirekte invitasjon til seksuell trakassering og voldtekt.
Islam Nets mannssyn er ikke direkte sjarmerende det heller, ettersom man tilsynelatende tror at menn er ute etter å «prøve seg» på enhver kvinne som beveger seg i det offentlige rom. Ordtaket «På seg selv kjenner man andre», rinner en i hu.
Man påstår videre at vestlige samfunn lyver når de hevder å ha hevet kvinners status, for i realiteten bedriver de bare en maskert form for «utnytting av hennes kropp, degradasjon av hennes sjel, og berøvelse av hennes respekt». Og slikt blir det selvfølgelig voldtekt av, hvilket Islam Net understreker med å sammenligne voldtektsraten i USA og Norge til fordel for Saudi Arabia, der voldtekt i følge Islam Net knapt forekommer.
At Saudi Arabia har en lov som forbyr kvinner å omgås menn de ikke er slekt med, hvilket åpner for straffer som pisking av voldtektsofre hopper man glatt over. Det kunne jo hende noen kom på den tanken at risikoen for 200 piskeslag og fengselsstraff har en ørliten effekt på offerets lyst til å anmelde voldtekt?
Men altså: de kjekke salafisters påstand er at islamsk tildekning av kvinner forebygger og forhindrer seksuell trakassering.
Jasså? Det må i så fall være i Islam Nets egne lokaler, for på resten av planeten forholder det seg stikk motsatt. Og problemet er ikke miniskjørt, men nettopp den tankegangen Islam Net sprer.
I 2009 møttes aktivister fra 17 arabiske land i Kairo på den første regionale konferansen om det som til da hadde vært et tabubelagt tema. Konferansen konkluderte med at arabiske menns seksuelle trakassering i regionen er svært utbredt og får pågå uhindret fordi det ikke er straffbart etter loven, kvinner lar være å rapportere det og fordi myndighetene ignorerer det. Den seksuelle trakasseringen inkluderer beføling og verbale krenkelser, og er en daglig opplevelse for kvinnene i den arabiske regionen. Det gjør at deres bevegelsesfrihet etterhvert blir innskrenket.
Og i motsetning til hva Islam Net hevder blir også kvinner som i utgangspunktet er fullt tildekket utsatt for seksuell trakassering fra fremmede menn på åpen gate.
I Egypt har menns seksuelle trakassering antatt en epidemisk karakter. 83 prosent av de egyptiske kvinnene forteller at de har blitt verbalt eller fysisk krenket. 98 prosent av utenlandske kvinner bosatt i Egypt har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering. 68 prosent av slik trakassering er verbal. I en FN-studie fra 2013 hadde tallet økt til 99.3 prosent og den mest vanlige formen for trakassering var beføling.
Samme år viste en studie at Egypt var det verste av 22 arabiske land hva kvinners rettigheter angår, tett fulgt av Irak, Saudi Arabia, Syria, Jemen, Sudan, Libanon, Palestinsk territorium og Somalia. De har alle et fellestrekk når det gjelder tildekning av kvinner, for ikke å nevne fravær av miniskjørt.
Og den gir ingen beskyttelse. Diana Farid i kampanjegruppen Egypt’s Girls are a Red Line, opplyste at selv kvinner som bærer det heldekkende plagget niqab blir trakassert. – Det utgjør ingen forskjell i det hele tatt. De fleste egyptiske kvinner bærer hijab og de fleste av dem har opplevd seksuell trakassering.
Samtidig innrømmet to tredjedeler av de egyptiske mennene at de hadde trakassert kvinner seksuelt. Flertallet var imidlertid av den oppfatning at kvinnene hadde seg selv å takke, altså til tross for at tildekkede egyptiske kvinner daglig blir utsatt for det samme.
I Jemen har hele 90 prosent av kvinnene blitt utsatt for seksuell trakassering. Aktivisten Amal Basha opplyser at 90 prosent av landets kvinner er tildekket fra topp til tå.
En studie fra Libanon viser at mer enn 30 prosent av landets kvinner har blitt seksuelt trakassert.
– Vi har å gjøre med et fenomen som begrenser kvinners bevegelsesfrihet… og truer kvinners deltagelse i alle aspekter av livet, sa den egyptiske aktivisten Nehad Abdul Komsan, som organiserte den aktuelle konferansen med finansiering fra FN.
– De religiøse lederne legger alltid skylden på kvinner, og tvinger dem til å leve i konstant frykt fordi det alltid er noen der ute som følger etter dem, kommenterte Amal Basha. Akkurat som Islam Net, mao. Basha la til: – Hvis en trakasseringssak blir rapportert i Jemen, blander tradisjonelle ledere seg inn for å dekke over episoden, fjerne bevis eller terrorisere offeret.
I følge den saudiske aktivisten Majid al-Eissa rapporterer også de fullstendig tildekkede og tilnærmet totaltsegregerte kvinnene i Saudi Arabia om seksuell trakassering. Han organisasjon, the National Family Safety Program, arbeider for å innføre en lov som kriminaliserer vold mot kvinner i det konservative, muslimske landet der flørting ofte ender i regelrette overfall.
Sosiologen Said Sadek ved det amerikanske universitetet i Kairo setter fingeren på det virkelige problemet: en islamsk konservatisme – av den arten Islam Net bekjenner seg til – som har vært på fremmarsj siden slutten av 1960-tallet og gamle patriarkalske holdninger.
– Religiøs fundamentalisme økte og fundamentalisene begynte å gå målrettet etter kvinner. De vil at kvinnene skal gå tilbake til hjemmet og ikke arbeide ute. Den patriarkalske kulturen aksepterer ikke at kvinner er høyere på rangstigen enn menn, som at noen kvinner har utdannelse og får arbeid, mens noen menn blir liggende etter, så en måte å utligne status på er å sjokkere kvinner og påtvinge dem en seksuell situasjon alle steder. Dette er ikke faraoenes kultur; det er beduinenes kultur, forklarte Sadek.
For øvrig glemmer Islam Net å nevne at det ikke bare er miniskjørt som utgjør en indirekte invitasjon til seksuell trakassering og voldtekt. For trang niqab kan også gjøre susen.
I 2012 stilte BBC en gruppe egyptiske tenåringsgutter om deres mening om at flere jenter/kvinner ble seksuelt overfalt i en park av en guttegjeng. De fikk svar på tiltale, kvinnene hadde brakt det over seg selv:
– Hvis jentene kledde seg respektabelt ville ingen røre dem, sa en. – Det er måten de kler seg på som får guttene til å gå til dem. Jentene kom hit og ville dette – selv kvinner i niqab [plagg som dekker hele ansiktet bortsett fra øynene, og som regel bæres sammen med en svart kappe som dekker hele kroppen], forklarte han.
De mente da også at guttene ikke kunne klandres for de seksuelle overgrepene og at det er forskjell på kvinner som bærer løse niqaber og trange niqaber. – En kvinne som bærer trang niqab er ute etter det, opplyste de unge herrer.
Disse guttenes holdninger er et av de glade resultatene av Islam Nets meningsfellers kvinnefiendtlige tankegang.
Heldigvis finnes det modige menn og kvinner i den muslimske verden som forsøker å få den utbredte seksuelle trakasseringen og det dertilhørende ufyselige kvinnesynet på dagsorden.
I det liberale, likestilte Norge står imidlertid Islam Net – Norges største islamske organisasjon – fritt til å spre de samme avskyelige holdningene til unge muslimer, mens de attpåtil blir anbefalt som samarbeidspartnere mot radikalisering og ekstremisme. At disse menneskene bidrar med noe godt til samfunnet er det vel bare Aftenposten og enkelte toleranseriddere som tror på, men til gjengjeld er det ikke usannsynlig at kvinnesynet deres kan avleses på voldtektsstatistikken i f.eks. Oslo. Menn med kvinnesyn fra de overnevnte regionene, hvor kvinner stort sett er tildekket i en eller annen form, er overrepresentert både i prosent og faktiske tall. Med sitt «miniskjørt er en indirekte invitasjon til det motsatte kjønn for usømmelig oppmerksomhet» er Islam Net en stor bidragsyter til at patrialkalske samfunns seksualiserte, kvinnefiendtlige tankegang får befeste seg ytterligere i Norge.
Det er ellers i vinden å peke på norske menns angivelig fæle syn på kvinner, så hvorfor det ikke er en bred, kvinnelig front mot Islam Net og deres mye verre kvinnesyn kan man jo bare lure på.
For det er bare å innse det, får Islam Nets holdninger utbre seg vil ikke engang burka være nok til at kvinner får gå i fred på gaten. Med mindre den er tilstrekkelig løs i snippen da, selvsagt.