Forskjellsbehandling og diskriminering

Arbeiderpartiet velger islam og fravelger likestilling

Det er på den ene siden sjokkerende. På den andre siden er det helt naturlig. Det sjokkerende er at britiske Labour Party arrangerer valgmøter med full kjønnsdeling, akkurat som når salafistene i Islam Net i Norge arrangerer sine møter. At Labours øverste ledelse ikke vil ta avstand til kjønnsfascismen har nok sin naturlige forklaring: demografien i britiske storbyer peker i en retning, og da kommer selvsagt islam på banen. Hvem hadde trodd noe annet?

Jeg tror egentlig ikke at svaret på at Labour velger taushet om kjønnssegregert partimøte i Birmingham er særlig sjokkerende. Svaret ligger åpent i dagen: Det er valg førstkommende torsdag. Man vil da ikke støte potensielle velgere fra seg.

Med dette sier Labours ledelse indirekte at muslimer flest i dagens Storbritannia, ikke skiller religion og politikk: De ånder for bokstavene om kvinneundertrykking i islam.

labour_Birmingham2

Kvinnen på bildet under her, er Labours representant i bystyret i Birmingham, Mariam Khan. Ut fra bildet, er det jo helt naturlig at hun, som også organiserer spesielle arrangement kun for kvinner, må være svært tilfreds med kjønnsdelingen. Hijab er jo kjønnsoppdeling av ypperste varemerke.

Mariam Khan, en kvinne som trofast følger Muhammed.

Mariam Khan, en kvinne som trofast følger Muhammed.

Dette ble det debatt om hos BBC. Her hadde Labours ikke-hijabkvinne full anledning til å fremme britiske verdier basert på menneskerettigheter. Det gjorde hun nettopp ikke. Se det skapte reaksjoner på sosiale medier.

Jeg tror ikke vi er kommet så langt i Norge at Ap ville kastet verdiene på båten ved en tilsvarende hendelse. Men det kan nok komme, bare stemmepotensialet blir avgjørende for makt versus ikke makt.

Hadia Tajiks utspill om at å arrangere ekteskap er vel så legitimt som å gifte seg av kjærlighet, vitner om slike kommende tider med kjønnssegregerte valgmøter også hos oss. Ingen i Ap har gått ut mot partikameraten sin, som slik snudde ryggen til prinsippet om likestilling, likeverd og religiøs frihet – som denne førmoderne praksisen bryter med. Altså kan Tajik fritt gå mot Aps verdigrunnlag.

Vi andre for klamre oss til verdimasta, enn så lenge.