Lider Sverige av froskesyndromet?

Sverige vil berge verden, men går dukken selv. De vil være flinkest i klassen, og de tror at bare de er snille nok og gir nok, vil det multikulturelle prosjektet bli vellykket. Lider Sverige av froskesyndromet? Psykologen Kristin Spitznogle skriver om dette fenomenet på bloggen sin. Har…

Sverige vil berge verden, men går dukken selv. De vil være flinkest i klassen, og de tror at bare de er snille nok og gir nok, vil det multikulturelle prosjektet bli vellykket. Lider Sverige av froskesyndromet?

Psykologen Kristin Spitznogle skriver om dette fenomenet på bloggen sin.

Har du hørt om kvinnen som kysset en frosk? Hun håpet at den ville forvandle seg til en prins. Det gjorde den ikke, i stedet ble også hun til en frosk.’ Mange medavhengige vier sitt liv til å forsøke å berge noen, de tenker at bare de elsker den andre nok, bare de gir den andre omsorg nok, så vil den andre klare seg. I stedet ender de ofte med å gå til bunns sammen med den andre.

Tybring-Gjedde påpeker i boka «Når orkesteret spiller» at Norge også er ved å gå til bunns. Problemet med innvandringen fra en del ikke-vestlige land, blir stadig mer synlig, men vi tror fremdeles at ting vil gå seg til bare vi er snille og forståelsesfulle og ikke minst – gjør nok!

Kristin Spitznogle viser til  flere forklaringer på dette froskesyndromet:

Man går så opp i et annet menneskes problemer at man ikke får mulighet til å løse sine egne; man yter så mye omsorg for et annet menneske at man glemmer å ha omsorg for seg selv. Man føler seg ansvarlig for den andres ve og vel, behov og handlinger – og ergo føler man skyld hvis den andre ikke har det bra.  […] Man utvikler kanskje en overfølsomhet for den andres stemning og gjør alt hva man kan for at de ikke skal bli opprørte, stresset, eller frustrerte på noe vis, fordi dette evt. kan medføre at de drikker  (les: ødelegger) mer. Man føler skam, dekker over og gjør hva man kan for å holde fasaden. […]Man stiller opp økonomisk og praktisk, prøver å støtte, trygle, be, true og alt hva som er mulig.

Vi ser det også i Norge. Vi har mange «godhjertede» mennesker som tror at bare vi er snille nok og gjør nok, så vil problemene løse seg. Dersom vi informerer nok om skadevirkningene av kjønnslemlestelse, vil dette opphøre. Bare vi gir nok ekstraundervisning på skolen, bare vi har mange nok arbeidsmarkedskurs, bare vi har mange nok introduksjonskurs, bare arbeidsgivere vil ansette innvandrere,  bare vi gir mange nok oppholdstillatelser til asylsøkere… Ja, bare vi gjør enda litt mer, vil alt gå så mye bedre.

Hva er Kristin Spitznogles forslag til løsning?

Man må praktisere tøff kjærlighet – hvilket innebærer å ansvarliggjøre den andre for egne valg og handlinger. Kanskje blir du til slutt nødt til å berge deg selv?

Hvem er det som kysser frosker i eventyret? Jo, det er selvfølgelig en kvinne. Men i våre dager har mennene også blitt mer feminisert. Menn er i de siste tiårene er oppdratt etter  tradisjonelle feminine verdier, slik som omsorg, forståelse, omtanke for de svake og lignende. Kan dette føre til at også menn lettere blir rammet av froskesyndromet?

Det er kanskje på tide å legge av seg «snillheten» nå? Vi må praktisere tøff kjærlighet og stille krav. Vi må kjenne vår egen begrensning og være modige nok til å gjøre det som er nødvendig, for ellers ender vi opp i samme situasjon som dem vi prøver å hjelpe.