Nylig fikk Fahad Qureshi æren av å sitte ved samme bord som redaktør Harald Stanghelle, som ekspertkommentator om terror etter at vår kjære PST-teolog, Bennedicte Bjørnland, beroliget nasjonen med at terror i islams navn er misbruk av religion. Hun kunne med hell føyd til at islam er fredens religion, så hadde vi alle følt oss langt mer beroliget og salige.
Qureshi er en helt naturlig blomst i det norske demokratiet, signaliserer Aftenposten, og viser sitt eget gjennomgående mønster ved tildelingen av kronikkpris til en annen salafist, Kamilla Sadol, som i høyrøstede ordelag postulerer at ikke bare kuler dreper, men også det skriftlige og muntlige ordet. Dermed skrev Sadol seg inn i vår historie om integreringsfallitt som varsler en forferdelig dyster fremtid. Den samme ”adekvate akademiske pondusen” fikk shariaforkjemperen Mohammad Usman Rana førstepris for i samme avis, inkludert premie som spaltist.
Jeg tror vi bare rett og slett kan slå fast ett av to, eller begge to: Aftenposten mener i helt edru tilstand at dette er viktige, og riktig fornuftige, religiøse stemmer blant muslimer som absolutt bør løftes frem, eller Aftenposten bedriver integreringsjournalistikk fordi angsten eter redaksjonens sjel.
Jeg skynder meg tilbake til Qureshi, som har løsningen på vår terrorfare: mer religion for muslimer, som egne skoler, og mer støtte til moskeer og organisasjoner som kan fortelle de unge at det som skjedde i lokalene til Charlie Hebdo, det var en feil. Man kan ikke bare ta loven i egne hender på denne måten og drepe folk. Får vi imamer og Qureshier – med mer statlige midler – til å få de unge til å forstå dette, da blir det fred på norsk jord. Det var dette siste han forfektet i en annen redaksjon, Ole Torps Aktuelt, før likene til Charb og kolleger var kalde, altså 7.januar, i et program alle tenkende mennesker forventet at skulle om noe skulle innebære grilling av Qureshi. Ikke minst all den tid drap og den slags i islams navn er populært blant ”vanlige muslimer” som Qureshi, som han åpent og ærlig forfekter her foran en fullstappet sal (ca 2 minutter ut i usladdet innslag).
Men sistnevnte var ikke et tema for Torp. Langt derifra. Med, bokstavelig talt, himlende, euforiske øyne fikk Qureshi legge udressert ut om profetens fortreffeligheter. Når man leser dette referatet, prøv å erstatte islam med kristendommen, og Qureshi med en representant for kristendommen:
Torp: Hvorfor er raseriet over disse karikaturtegningene så sterkt at det fører til en massakre som vi har sett i Paris?
Qureshi: Det er fordi at profeten Muhammed, fred være med han, var et så fantastisk menneske som intet menneske kan sammenliknes med. Han var så god at han hjalp de svake og undertrykte, og han var så å si det beste mennesket som har satt sine ben på denne jord, tror muslimer i hvert fall. Så hvis man håner og mobber, og fremstiller profeten på en så forferdelig måte som det blir gjort, så vekker det sterke følelser. Det vekker veldig sterke følelser. Og hvorfor vi ser disse handlingene er hovedsakelig fordi at det kanskje er mangel på etablerte moskémiljøer, eller etablerte organisasjoner som formidler at det ikke er riktig å håndtere slike uenigheter på den måten der. Så i Norge, for eksempel, så er det veldig fint at vi har organisasjoner, at vi har moskeer som er så aktive, og formidler hvilken måte man skal håndtere slike uenigheter på.
Torp: Men jeg må spørre deg rett ut: Er det mulig for deg å forstå dette voldsomme raseriet?
Qureshi: Jeg forstår hvordan de tenker. Jeg sier ikke det er riktig det de gjør, på samme måte som man kanskje vil være enig i en tanke om at det er feil å karikere profeten Muhammed, fred være med ham, fordi nettopp den status han har i islam, og fordi han betyr så mye for muslimer. Det ble tidligere snakket om ytringsfrihet og at pressen bør ha rett til å skrive hva de vil og karikere hvem de vil. Ytringsfriheten har også grenser, blant annet fordi i Frankrike og 17 land er det forbudt å fornekte Holocaust. Og det er ikke forbudt å fornekte noen andre historiske faktum, men det betyr at de også har en grense for ytringsfrihet. Så når du ser at 1,6 milliarder mennesker tar seg sååå utrolig nær av denne type hån og karikering, så bør man ta det i betraktning at ytringsfrihetens hensikt, altså formålet med ytringsfrihet, er jo å oppnå sannhet, man ønsker å få sannhet.
Torp: Var det galt å trykke disse tegningene?
Qureshi: Ja, det var galt, og det var svært provoserende, og jeg mener det ikke kan forsvares på lik linje som det ikke kan forsvares å mobbe andre.
Torp: Kan de voldsutgytelsene vi har sett i Paris i dag forsvares?
Qureshi: Jeg vil si at det er helt feil å reagere på den måten.
Torp: Så du tar avstand fra det som skjedde i Paris?
Qureshi: Ja, jeg tar avstand fra det, og jeg vil si at den riktige måten å håndtere det på er å opplyse samfunnet om hvem profeten Muhammed, fred være med ham, er, fordi hvis folk faktisk leser hans biografi, hans liv, hans lære, hva slags fantastisk menneske han var, så tror jeg de selv vil føle skam og beskjedenhet overfor det som krenker profeten.
Torp: Opplysning er altså det som skal til?
Qureshi: Ja, det er nettopp det, det er slik vi jobber.
Torp spør om når vi kan se en slutt på konfliktene mellom islamske, religiøse verdier og den vestlige ytringsfriheten.
Qureshi: Som jeg nevnte i stad er de ytringsfrihetsprinsippene også misbrukt. Jeg vil si at man må sitte og snakke sammen. Det er viktig at representanter fra det muslimske miljøet tar kontakt med politikere eller sitter med redaksjonene i forskjellige mediekanaler, og man snakker sammen og man forklarer, slik at folk også får litt mer innsikt og forståelse for hvordan vi tenker. Fordi vi er ikke så veldig annerledes enn folk flest. De fleste verdiene vi har er samsvarende verdier, men så er det visse ting som skiller oss, og da er det viktig at man forstår de verdiene og prøver å tilrettelegge for alles velvære.
Torp: Men mange pressefolk, og du unnskylder at jeg sier det på den måten, har jo en følelse av at mange, eh … ja, øh… mange på den siden mener at det er vi som må bøye oss, det er vi som må begynne å ta et helt annet hensyn når vi beskriver islam og islamske verdier.
Qureshi: Men er ikke det en del av å leve i et multikulturelt samfunn, at man tilrettelegger for alle slik at alle føler seg velkomne og er ønsket i samfunnet? Og hvis noen faktisk tar seg veldig nær av det, på samme måte som hvis noen andre hadde tatt seg veldig, veldig nær av en spesifikk annen handling, som i mine øyne ikke hadde vært så veldig ille, så ville jeg tatt hensyn til den personen likevel og ikke gjort det for ikke å skade han.”
Ja, vi kan sikkert levende se for oss at en pietist etter pietisters massakre av dem som har tegnet en for dem ”fantastisk profet”, får godt armslag til å utlegge om denne fantastiske profeten hos NRKs Torp. Dertil for å forklare oss alle at morderne ikke hadde god nok informasjon om hvordan man takler uenighet (sic!), for så å foreslå – i ramme alvor – at disse pietistene må inn i NRKs redaksjon for å sikre redigering i tråd med deres overtro, for da blir det fred på jord. Forbud mot fornektelse av jødeutryddelsen til Adolf Hitler kan likeledes absolutt sidestilles med et edelt behov for forbud mot å tegne Muhammed, ikke sant?
Man kan undre seg: har en del medier og journalister og redaktører gått fra vettet?
Nå som IS har lansert et manifest om Kvinner i den islamske staten synes jeg NRK og Aftenposten kan hanke inn Qureshi i studioet igjen for å innhente en ekspertkommentar. Det kan da ikke være så mye i manifestet som Qureshi er uenig i? Sånn egentlig?
En annen ekspert mente for øvrig for ikke lenge siden at norsk utenrikspolitikk var radikaliserende på norsk ungdom. Børge Brende burde derfor henge den amerikanske ambassadøren på veggen og piske løs (Guantanamo), mente Lars Gule hos Ukeslutt. Jeg undres om den norske statsborgeren som nå er tiltalt for en massakre i Somalia på dem som ikke kan sitere koranen, ville handlet annerledes, om Brende hadde lyttet til rådene til Gule og Qureshi?
Gratulerer media med fenomenalt arbeid i polariseringens navn.