Forskjellsbehandling og diskriminering

Det høye spillet, og det dype fallet

Mens alle piler viser én og samme retning, velger andre fremdeles å stikke hodet i sanden. Det er knapt til å fatte at systematisk forfølgelse av barn i dagens Europa vies lite oppmerksomhet. Men det er til å fatte. Det handler om hvem som med stort hell har klart å spille offerkortet, Europas sterkeste og største minoritet, som år ut og år inn får god smurning fra dem som også har en annen tapt sak. Da handler det om de organiserte hudfargejegerne.

Jeg er sikker i min sak når jeg påstår følgende: Hadde muslimske barn måttet ha politibeskyttelse på skolen og ble instruert av foreldrene om å skjule identiteten i det offentlige rommet for å unngå angrep, så hadde alle mediekanaler gått i alarm. At dette er situasjonen i mange europeiske land for jødiske barn, får liten oppmerksomhet. Antakelig fordi det i all hovedsak er en annen religiøs minoritet som står bak hetsen og forfølgelsen.

Dette var ett alvorlig hovedanliggende for meg i kronikk hos Dagbladet i forrige uke.

Påpeker man dette faktumet, kommer de løpende med brannslukningsapparatene sine.  Jeg skulle i kronikk om den økende jødeforfølgelsen, ha pekt på hendelser der muslimer er blitt drept. Altså: skriver jeg en kronikk om kjønnslemlestelse, så må jeg også ta med at norske, kristne foreldre kan utsette barna sine for fysiske overgrep. Helt rimelig, ikke sant? For ellers blir det en ”stygg slagside”. Derfor bør vi heller ikke skrive om æresdrap av jenter og kvinner, ikke sant? Altså, uten å huske å minne alle på at også etnisk norske kvinner drepes.

De får bare holde på. De har dessverre en tapt sak, dessverre i den forstand at jeg ikke ser et eneste lyspunkt på den politiske dagsordenen som vil snu utviklingen: trakassering og forfølgelse av jøder vil fortsette, og med den demografiske utviklingen er det godt belegg for å frykte at vi kun ser begynnelsen på en ny svart æra i europeisk historie. Jøder er en knøtt liten europeisk minoritet som stadig blir mindre, mens den muslimske befolkningen er den sterkeste økende gruppen på samme kontinent.

NRK rapporterte i går på Dagsrevyen om muslimske menn som døgnovervåker stormoskeen i Göteborg for å forhindre angrep. Å ville gå til angrep på gudshus, er og blir utålelig. Likevel vil jeg etterlyse reportasjene som viser at barn – barn – sluses inn i europeiske skolegårder av politi. I 2015. Fatter man fremdeles ikke alvoret?

Jeg kommer ikke til å svare på innlegget til Antirasistisk senter i gårsdagens Dagbladet.  Kronikken står godt på egne dokumenterte bein. Tegnene i vår nye tid er dessuten overtydelige. Folk forstår, folk kan tolke og tenke.

Vi vet hvem som gjennom årene har advart mot utviklingen. Dokumentasjonen er entydig på vår side. Vi vet også hvem som svarte med hvilke ord.

Slagsiden er stygg. Det er udiskutabelt. Og det er helt forferdelig. Ideologisk gruer jeg meg til fremtiden.