Den danske regjeringen har prøvd å fremstille det slik at EU har kontroll med grensene. Dette endog i en tid med en enorm tilstrømning av asylsøkere, særlig fra Syria til Danmark. Som vi nylig skrev, foregår det regelrett shopping av asyl etter ankomst sør i Europa. Man velger fra en ”meny” menneskesmuglere, som presenterer det landet som tilfredsstiller ens personlige velferdsbehov best. (At det kanskje ikke var slik asylinstituttet i utgangspunkt skulle fungere, lar vi ligge nå. Vi bare konstaterer tingenes á la carte-tilstand.)
At statsminister Helle Thorning Schmidt har latterliggjort grensekontroll som virkemiddel, handler om at forrige regjering innførte nettopp det. Thorning kalte dette for ”røde og hvite bommer” på grensen. Hun gikk høyt på banen om at grensekontroll ikke ville fungere. I tillegg kom debatten om slike kontroller kunne stride mot EU-regler. Virkeligheten har altså innhentet Thorning, som nå kopierer VK-regjeringen.
Det kan vise seg å være smart. Det er heller ingen problem med å innføre systematiske grensekontroller, grunnet en beslutning fattet av EUs justisministre i juni 2012, noe som for øvrig fikk EU-parlamentet og EU-kommisjonen til å rase. Man opplevde at man ble fratatt politisk makt. Bakgrunnen for vedtaket var at Nederland anvendte slike kontroller. Politiet der stopper systematisk biler og tog, og foretar kontroller på internasjonale flyplasser og kontrollerer passasjerers identitet, nasjonale bakgrunn og oppholdstillatelse. Slike kontroller benyttes 90 timer i måneden, og bare i første halvår i år stanset politiet 100 000 personer og pågrep 580 utlendinger uten oppholdstillatelse, skriver Den korte avis.
Ideologien om fri flyt av mennesker innen EU, brister. Det må også de mest ihuga EU-frelste politikere nå innrømme i disse asyltidene, der realisme tilsier at presset på Europas grenser kun vil komme til å øke i tiårene som ligger foran oss. Ikke bare på grunn av Midtøsten, som nær sagt ligger på rygg med bløende sår, men også et Afrika sør for Sahara som forventer befolkningseksplosjon, en fordobling innen 2050. Eksempelvis har et land som Nigeria, som i dag produserer innvandring til Norge, 170 millioner innbyggere. I 2050 forventes det svimlende 440 millioner nigerianske borgere. Et annet sentralt land for Norge, Somalia, har i dag rundt 10 millioner innbyggere. Gang dette med 2,7, og vi har den anslåtte befolkningen om ca 36 år.
Vi hører ingenting fra vår regjering om det er økt beredskap på grensene våre. Jeg tror mange borgere ville satt pris på det. Ikke fordi vi ikke vil hjelpe folk i nød, men tvert om fordi det er nettopp det vi ønsker. Det gjør vi best ved å kanalisere hjelpen dit de reelle flyktningene er, ikke de som eksempelvis kommer med tykke lommebøker til Italia fra Tyrkia, der de har bodd i flere år, og presenterer seg som nyankomne syriske flyktninger. Dette er en uverdig tilstand som våre politikere må rydde opp i.