Eksemplene på hva som stemples som rasistisk begynner å bli mange, la oss bare nevne noen: Pippi Langstrømpe, Vesle Hoa, Peppa Gris, Tintin, Negro sukkerkulør, varemerket Black Boy, Kinasnacks, konfekten Negerboller og kakemenn på pinne.
Pippis største «udåd» er at hun har en pappa som er negerkonge, hvilket jeg tror hun gir blanke F i, da hun sikkert mye heller ville ha hatt ham hjemme i Villa Villekulla sammen med sin prikkete hest og salige ape Herr Nilsson. For Pippis mamma er død, så iblant er hun ensom – og det selv om hun er råsterk og veldig rik da folkene i landsbyen der pappaen er konge har skjenket henne en hel sekk med gullmynter. Pippi elsker nemlig pappaen sin og er veldig stolt av ham, men det teller ikke for dem leser noe helt annet inn i teksten. En negerkonge skal nemlig gi helt andre assosiasjoner.
Vesle Hoa er som kjent en ekte hottentott – og en riktig smart, observant og modig liten gutt. Når Babustammen kommer for å røve landsbyen til Vesle Hoa, er det nettopp hans raske handling som redder alle sammen. Kongen i landsbyen berømmer ikke bare Vesle Noa med en plass rundt sitt bord, men gjør ham blant sine menn, til sin beste venn. Men slik individuell heltegjerning og ekstraordinær ansvarlighet i det samfunnet man bor og som dertil kan kvalifisere til å stige i sosial rang og anseelse (denne tolkningen har jeg rappet fra en FB-venn), er visstnok ikke bra. Noen kunne jo tro at intelligens, kompetanse og ytelse skulle gi grunnlaget til maktfordeling og sosial status. «Udåden» er at Vesle Hoa er en negergutt, og da hjelper det ikke å være en ekte hottentott.
Peppa Gris sin «udåd» er å være gris, på samme måte som barnetegninger av griser eller bankenes sparegriser ikke tiltaler alle. Så når Nick Barnfield og Sarah Cleaves sin datter Heidi (15 måneder) begynner å gråte på bussen og foreldrene trøster henne med sanger fra Peppa Gris, reagerer en muslimsk kvinne på griselyder og finner opptrinnet støtende og rasistisk.
Den gutteaktige journalisten Tintin, som stadig vikler seg inn i situasjoner med skumle forbrytere og ville dyr, skulle aldri ha reist til Kongo. I alle fall ikke så ung. For når en så ung mann blir leder i en landsby fordi han er «en god, hvit mann», ja da må en jo vite at «udåden» både er god og hvit. At Tintin, på 1930-tallet, ikke visste så mye om det afrikanske kontinentet, teller heller ikke.
Når vi beveger oss inn i matverden handler det stort sett om feil navn. Negro sukkerkulør ble sukkerkulør, varemerket Black Boy forsvant og ble overtatt av Toro, konfekten Negerboller vekker assosiasjoner til andre boller og kakemenn på pinne gjør at noen bare ser svart.
Kinasnacks skiller seg i så måte ut, da deres «udåd» var logoen av det som vekker assosiasjoner til en kinesisk mann. Nå er det bare hatten igjen.
Nei, jeg skriver ikke dette for å harselere med det som kan oppfattes som rasisme. Men før rasistkortet trekkes, bør det også vurderes hva som egentlig er budskapet. Og en bør minne seg selv om at alt er et produkt av sin tid, der hensikten ikke var å støte eller såre noen. Å kjempe for likeverd og rettferdighet mens en samtidig lukker øynene for egen diskriminering, selvforherligelse og demonisering av de andre, bringer oss ikke videre. Eller som Nina Hjerpset-Østlie så illustrerende sier: å benytte slagordet «Afrika for Afrikans» må på ingen måte forveksles med «Norge for nordmenn».