Politikk

Leserbrev: Varslernes lodd

Jeg er Aftenposten takk skyldig som nylig kritiserte Hege Storhaug på lederplass. Ikke fordi jeg er enig i avisens kritikk, aldeles ikke. Men fordi hun derved fikk rett til tilsvar. Og det gjorde hun lørdag 30. august på en glitrende måte. "Varslernes lodd" opp mot det konforme.

Dan Odfjell (76) samfunnsdebattant

I samme avis fant jeg en annen overskrift «Hvorfor så «stille». Det omhandlet muslimer og islamister i Norge, hvor kommentatoren prisverdig minnet om avisens samfunnsoppdrag: «å legge til rette for en reell debatt, også når meningene som fremføres er upopulære». Ja, nettopp.

I 2006 kom Hege Storhaug ut med boken «Men størst av alt er friheten.» Der omtalte hun hva ikke-vestlig innvandring til Norge virkelig representerer. Dette mislikte venstresiden som helt fra tidlig av har argumentert for innvandring. Med sin fortrøstningsfulle påstand om integrasjon som helt naturlig og gradvis oppnås gjennom kryssekteskap. Fra annen generasjon av.

Dette postulatet er dessverre forfeilet. Selv etter tre generasjoner i Norge henter disse, våre nye fjernkulturell landsmenn, sine ikke-norsk-talende ektefeller stort sett fra sitt opprinnelige hjemland, for ikke å si klanens landsby.

De fleste muslimske menn faktisk forakter norske kvinner. Men er smarte nok til ikke å omtale det. Annet enn seg imellom. Etniske nordmenn er ikke stort bedre. De er stort sett imot kryssekteskap, om ikke annet enn for argumentet «like barn leker best». Denne sannhet omtales i de tusen hjem, men ikke i media. Så mye for reell debatt. Hva angår integrering som nærmest er umulig, når ingen av partene ønsker det. Ja, der er unntak, men de er få.

Men det er verre enn som så. For eksempel, norsk lovgivning omgås og utnyttes ved skilsmisser og proformaekteskap til «familiegjenforening» i stor stil. Slikt kalles også «visum ekteskap» noe etniske nordmenn også tildels gjør seg skyldige i. Men i relativ liten grad.

I motsetning til Danmark er den «reelle debatten» kneblet i Norge. Men det er ett annet tema, for en annen dag.  Avslutningsvis, Hege Storhaug hadde neppe fått frem sine vektige samfunnssynspunkter og advarsler om konsekvensene for landet, var det ikke for hennes rett til å forsvare seg opp mot offentlig kritikk. Sågar fra Lederen i Aftenposten.

Storhaug har rett. Som hun uttrykte det: Mediene skaper helter, mediene skaper fiender. En mindre velkjent sak er medienes unnfallenhet overfor fundamentalistiske krefter.