Islam

Fornektelsens tid er forbi

”Islam er i krise, i den islamdominerte verden, og i Europa og Norge. Enhver person med ærlige briller på, ser tragedien. Hva gikk galt?” Slik åpner jeg tilsvar på kritikk fra en ahmadiyyamuslim i Bergens tidende.

Utgangspunktet for debatten er kronikken min i Bergens tidende om islams problem med vold og ekstremisme  Kronikken utløste debattinnlegg signert Osamah Rajpoot, som jeg svarte på i gårsdagens avis.

Fornektelsens tid er forbi

Det vil dessverre ikke Osamah Rajpoot diskutere i kjølvannet av min kronikk om islams problemer i BT 30/8. Han velger heller å angripe meg med stemplinger av verste sort, en velkjent taktikk når man har en dårlig sak.

Det kanskje mest oppsiktsvekkende er at Rajpoot tilhører den islamske minoriteten som er mest forfulgt, også ustøtt av det gode selskapet i Norge, ahmadiyyaene. I eksempelvis Pakistan har de endog ikke lov å kalle seg muslimer – og de risikerer dødsstraff for blasfemi om de så gjør, i tråd med profeten Muhammeds liv og lære. Derfor har jeg forsvart ahmadiyyanes rett til likeverd i alle år.

Tjent med ny islam

To påstander må tilbakevises på det sterkeste: Ayaan Hirsi Ali har aldri forfektet folkemord mot muslimer verden over. Hva i all verden er dette? Hun vil ha en ny islam, der ikke minst voldselementene er parkert for alltid. Hadde ikke hele verden vært tjent med det?

Jeg kjenner ikke til at det såkalte kontrajihadistiske nettstedet Gates of Vienna (GoV) skal ha publisert mine artikler. I motsetning til Rajpoot er Human Rights Service og jeg aldri innom GoV, og vi er heller ikke med i kontrajihadistiske miljø.

Må tørre

Jeg forstår at det er sårt å ha en profet med et slett rulleblad, som i Norge er best dokumentert i historikeren Halvor Tjønns bok, «Muhammed – slik samtiden så ham», basert på islamske historiske kilder. Portrettet som tegnes omtalte VGs Olav Versto slik:

«De tre muslimske historikerne forteller om holdninger og handlinger som krenker absolutt alle de verdier og prinsipper som vår vestlige samfunnsform, moral og lovgivning er tuftet på. Det hadde vært naturlig i en bokomtale som denne i vår tids avisspråk å summere opp de viktigste av hovedpersonens gjerninger og å gi en vurdering av dem. Men jeg tør ikke. Folk er blitt drept for langt mindre.»

Vi burde alle tørre. Fordi det handler om friheten til våre etterkommere, en frihet ærlige sjeler ser er i revers.