Kjønnslemlestelse

Æreskulturen fører til kjønnslemlestelse

Karolinska institutet i Sverige har i en studie intervjuet åtte kvinner fra land på og ved Afrikas Horn, der kjønnslemlestelse er svært utbredt. Ifølge kvinnene er presset om å kjønnslemleste døtrene etter bosetting i Sverige ”ekstremt sterkt”, og det er æreskulturens nerve – jenters jomfruelighet – som er selv nerven som opprettholder praksisen. Kvinnene mener – uten noen form for håndfast dokumentasjon – at en tredjedel i de aktuelle gruppene fortsetter praksisen.

Ikke underlig forteller kvinnene at presset er ekstra stort når de drar på besøk til opprinnelseslandet. De forteller også om redsel for at andre i familien skal sørge for å lemleste døtrene bak ryggen deres under slike ferieopphold.

En av kvinnene forteller at hun dro til London for å utføre overgrepet mot datteren.

At kvinnene mener at en tredjedel i aktuelle grupper fortsetter praksisen etter bosetting i Sverige, er et estimat. Tilstanden kan være enda verre, eller kvinnene kan ta feil i motsatt retning.

En tredjedel av alla familjer med bakgrund i länder där omskärelse är norm planerar att fortsätta med sedvänjan. Det bedömer kvinnor som har deltagit i en studie gjord av Karolinska institutet. ”Det sociala trycket för att säkra familjens heder är så starkt”, säger forskaren Vanja Berggren.

Forskarna har intervjuat åtta kvinnor med ursprung i Etiopien, Somalia, Djibouti och Eritrea. En av kvinnorna är född här medan de andra har har bott i Sverige i mellan 13 och 20 år. Alla upplever att trycket för att omskära döttrarna är oerhört starkt, och tror att en tredjedel av de familjer som har sin bakgrund i länder där omskärelse är norm avser att utföra ingreppet på sina egna flickor.

– Det är en del av hederskulturen. Kvinnorna anger vikten av att fortsätta med omskärelse för att försäkra döttrarnas oskuld och därigenom säkra familjens heder, säger Vanja Berggren som är en av författarna till studien.

Flera av kvinnorna säger att de upplever en inre konflikt och menar att de egentligen inte vill fortsätta med sedvänjan. Trycket upplevs som starkast när familjen besöker hemlandet under semestern.

– En del föräldrar känner oro för att släktingarna ska ta dottern till en omskärare, utan att de vet om det.

Hur kvinnorna planerar att genomföra ingreppet framgår inte av studien. Men en kvinna uppgav att hon hade rest till London för att omskära sin dotter, trots att det är olagligt även i Storbritannien.

Enligt Vanja Berggren behövs det mer information från myndigheternas sida.

– En kvinna hade bott i Sverige i 20 år innan hon för tre år sedan fick reda på att omskärelse är olagligt.

Vanja Berggren är delaktig i utbildningsdepartementets utredning om hur skolpersonal ska hantera elever som har blivit eller riskerar att bli könsstympade. Utredarna kommer att rekommendera myndigheterna att gå ut med mer information om den svenska lagstiftningen inför sommarsemestern. Ett förslag är att alla ska kunna ladda ned ett intyg om lagen, som de sedan kan visa upp för sina släktingar i hemlandet.

Som det är nu är tystnaden kring frågan det största hotet för alla de flickor som befinner sig i riskzonen, menar hon.

Karolinska institutets studie ”Perceptions and experiences of female genital mutilation after immigration to Sweden: an explorative study” publicerades 2013.

– Det är ingen statistisk studie, men resultatet indikerar att det här är en fråga som det är viktigt att fortsätta undersöka i Sverige.

Denne artikkelen kommer i kjølvannet av avsløringen av rundt 60 jenter i Norrköping som ble rapportert lemlestet.  Det viste seg i etterkant at det ikke handlet om at halvaparten gikk i en og samme klasse, som media rapporterte.  De 30 jentene gikk på samme skole i ulike klasser.

Det heter at alle de 60 jentene ble lemlestet før bosetting i Sverige.  Vel, det er kanskje litt vanskelig å slå fast kategorisk? Har man bevis for det? Det tviler jeg på.

Det er trist for temaet at ikke mer presis informasjon kommer ut, slik at myndighetene/politikerne har mulighet for dypere innsikt, og derav kunnskap som kan bruelks i arbeidet mot praksisen og for å hjelpe de utsatte med helsehjelp.