Da jenter i Kina i tidligere tider fikk føttene surret for å hindre vekst, var dette begrunnet i kulturelle preferanser om at små kvinneføtter var vakkert. Vi vil i dag kalle dette for et overgrep, og vi ville straffet en slik handling på norsk jord, formoder jeg. Loven vår om legemsbeskadigelse, §229 i straffeloven, sier:
Den, som skader en anden paa Legeme eller Helbred eller hensetter nogen i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstand, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsbeskadigelse med Fængsel indtil 4 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt nogen Sygdom eller Arbeidsudygtighed, der varer over 2 Uger, eller en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt, og indtil 10 Aar, saafremt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er blevet Følgen.
Det var denne loven vi hadde brukt for å straffe kjønnslemlestelse før vi fikk en særlov mot denne rituelle legemsbeskadigelsen i 1996.
Rituell ”omskjæring” av gutter kan med hell tas med i tankene når man leser denne straffeparagrafen. Overgrepet omfattes av lovteksten: skader, legemet, avmakt (vergeløse småbarn).
Men Norge har parkert lovverket av hensyn til religiøse tekster som foreldrene kjører foran seg. Denne mentaliteten har satt seg så dypt, at helseministeren åpent argumenterer slik om hvorfor sykehuset skal gi foreldre adgang til å få kuttet i nyfødte gutter og fjerne en frisk kroppsdel heller enn å forby ritualet oppstått for tusener av år siden, og altså før ordene humanisme og menneskeverd var oppfunnet:
Et forbud mot noe som er så vanlig av religiøse eller kulturelle grunner vil ikke være til det beste for barna.
Her skyver Høie ”barns beste” foran seg i samme spann som religion og kultur.
Vi vet at jentebarn tvinges inn i ekteskap. Foreldrenes begrunnelse er gjerne både av religiøs og kulturell karakter. Vi har et lovverk mot slike ekteskap, ja, vi anerkjenner en gang ikke samlivet som ”ekteskap” når det er mindreårige. Vi dømmer voksne til fengsel for ”bortgifting» av jentebarn.
Skulle vi overføre Høies argumentasjon om hvorfor vi skal si nei til å lovforby rituell legemsbeskadigelse av guttebarn nettopp til bortgifting av jentebarn, vil det absolutt kunne argumenteres mot et lovforbud med at dette er en utbredt kulturell og/eller religiøs begrunnet praksis, og at et forbud vil skyve problemet under jorda og gjøre jentene enda mer sårbare. Ved at dette heller er tillatt og endog utføres av det offentlige, vil vi ha langt bedre kontroll med jentenes helsetilstand og livssituasjon. Det er til ”barnets beste”. Ikke sant?
Samme Høie ”utmerket” seg tidligere i år med et annet utspill om hva som er ”barns beste”. Da handlet det om rituell legemsbeskadigelse av jentebarn. Solveig Horne luftet tanken om å gjeninnføre helkroppundersøkelsen for å forebygge kjønnslemlestelse. Slik argumenterte Høie:
Helkroppundersøkelse vil virke mot sin hensikt.
Høie utdypet ikke hvilken hensikt han tenkte på.
Hans løsning var derimot ganske oppsiktsvekkende:
Vi vil heller satse på bedre helsetilbud til de som er utsatt for kjønnslemlestelse.
Som betyr at voksne kvinner som ble rituelt ødelagt i underlivet som barn, skal få hjelp på operasjonsbordet for å rette på de uopprettelige skadene). Altså: Når Fatima er gammel nok til å bestemme over egen kropp, så er Høie på plass – med skalpellen – og igjen nye kutt.
Det underlige er at regjeringspartneren Frp er taus overfor helseministerens mildt sagt lite faglige takter, samt hans lefling med kultur og religion i samfunn og grupper som har befestet overgrep mot barn.