Global islamisering

Intervju med forfatteren Boualem Sansal av Kerenn Elkaim for LEVIF.be, 28.10.2013. Tilrettelagt på norsk av Madam Mim.

«Jeg tror ikke på demokrati i den muslimske verden»

Boualem Sansal er en berbisk forfatter fra Algerie. Han ble nylig tildelt Le grand prix de la francophonie av Det franske akademiet for boken «Le village de l’Allemand» (oversatt til norsk: «Min fars hemmelighet»). I 2011 mottok han den tyske bokbransjens fredspris.

En del av Sansals utgivelser er sensurerte i Algerie fordi i bøkene sine han stiller seg kritisk til makthaverne i landet. Han har nylig utgitt boken «Gouverner au nom d’Allah: Islamisation et soif de pouvoir dans le monde arabe», Gallimard, oktober 2013 (på norsk: «Å styre i Allahs navn: Islamisering og maktbegjær i den arabiske verden»).

I boken søker han å avdekke islamiseringens vesen, dens opprinnelse og mekanismene bak global islamisering.

Le Vif/L’ Express: På hvilken måte kan en forfatter belyse dette temaet litterært?

Boualem Sansal: Jeg er ingen ekspert på islam, derfor kan jeg også snakke fritt. Vi trenger forfattere av alle slag, men jeg er interessert i sosiale fenomener av vår tid. Det er derfor jeg ønsker å gjenreise gamle dagers forfatterengasjement. Forfatterne forblir fraværende i den offentlige debatten, i stedet for å være aktive deltakere. Når vi møter en slik trussel mot samfunnet som islamiseringens spredning, må vi stå opp og protestere, det er ikke nok bare å skrive. Denne boken tar sikte på å gå utover den politiske retorikken for å undersøke de underliggende mekanismene. Jeg håper den vil provosere til en reell debatt.

Hvordan forklarer du stillheten til arabiske intellektuelle, som du kaller «islamismens vektor»?

Det som slår meg er at denne stillheten har eksistert til alle tider, uansett temaer som berører samfunnet, som for eksempel skilsmisse, homofili eller den økonomiske krisen. Dette er relatert til strukturen i det føydale eller diktatoriske arabiskmuslimske samfunn. I beste fall er de intellektuelle trubadurer som repeterer den offisielle linjen. De som bor i Vesten forblir også tause. Hvordan kan de vekkes? «Bevegelsen for fred» som jeg stiftet sammen med den israelske forfatteren David Grossman har de største problemer med å mobilisere folk, fordi de frykter å bli ekskommunisert eller drept. Men den intellektuelles essens er å overvinne frykten, ellers blir man kun en lydig soldat.

Hva har du selv vært vitne til, som algerier?

Jeg så islamismen dukket opp utenfor vinduene mine. I løpet av få år har den ødelagt familier, kulturen, økonomien og liv, samtidig som den sprer seg overalt. Vi kan ikke forbli likegyldig til at dette fenomenet vil spre seg til dere. I stedet for å oppføre seg som aktivister, ser folk på TV uten tegn til den minste reaksjon. Se på Hollande (Frankrikes president) som ikke utpekte fienden under sitt besøk i Mali. Ikke å navngi islamistene er det samme som å beskytte dem!

Nøkkelen er å skille mellom islam og islamisme. 

Denne boken peker på at islamisme springer ut av islam ved hjelp av en gradvis omlegging. Hvor og hvordan startet det hele? Jo, ved hjelp av den aggressive viljen til å dominere, og videre derfra til ønsket om å påtvinge alle denne ideologien. Den drives frem av noen radikale muslimer, men islam har sjelden vært innadvendt og rolig: Misjonering er en pålagt plikt, også ofte med sverd og våpen.

Hva er grunnen til at vi har fått denne religiøse vekkelsen, slik den ble forutsett av (André) Malraux?

Menneskeheten har lykke som mål. Alt legges til rette for at vi skal leve et liv i fred, men på grunn av demografien og minkende ressurser, er det nødvendig med et sterkt system, altså totalitært. Men alle modeller mislykkes, om det er kommunisme eller kapitalisme. Tidligere vendte mennesker seg mot det esoteriske, men nå er det islam som spres med en uhyggelig hastighet. Muslimske land har ikke særlig mange valg. Trangsynthet gir ingen tilgang til modernitet. Dessuten, noen av dem mener de har gjennomlevd århundrer med ydmykelse på grunn av vestlig kolonisering. Det muslimske brorskapets suksess handler om ønsket om å gjenskape et erobrende og ekspanderende islam, et islam som kan «hevne fornærmelsen». En gjennomført hevn som forsterkes av kravet om å spre Allahs ord og konvertere så mange mennesker som mulig.

«Islamisere verden, ikke bare de muslimske land.» Hvordan vil du forklare oppslutningen til dette i Europa, både blant unge muslimer og konvertitter?

Krisesituasjonen i Vesten er svært gunstig. Europeerne begynner å tvile på en fremtid for Europa, fordi den ikke lenger har et godt militært forsvar eller et velfungerende diplomati, og har utvist betydelige svakheter i taklingen av den økonomiske krisen. De som ønsker verdensherredømme har fremgang, takket være olje og økonomisk vekst. Svakheten utnyttes derfor godt. Jeg forskrekkes av den lynraske utbredelsen av islam i Europa som har foregått i løpet av de siste ti årene. Den som er sliten, har lett for å få sykdommer.

En annen årsak er identitetskrisen. Den manglende europeiske selvtillit og identitet bereder grunnen for et nytt system. De som ikke selv kommer fra den europeiske kulturen kan ikke, og kanskje vil ikke, integrere seg i den. Videre gjør de opprinnelige hjemlandene alt for å motvirke en vellykket integrering. De frykter at hvis de nordafrikanske lokalsamfunnene blir integrerte i for eksempel det franske eller belgiske samfunnet, så vil dette «pervertere» deres egen kultur. Dette er grunnen til at et konglomerat av nettverk sprer seg i Europa og åpner for utallige moskeer, arabiskkurs eller foreninger av algeriere i Europa. Innvandrermiljøene manipulerer, men de europeiske regjeringer er involverte i dette dobbeltspillet, slik som når de for eksempel rekrutterer imamer, mens de samtidig forsikrer om at landene er sekulære. Resultatet? Innvandrernes barn føler seg ikke belgiske, franske eller tyske, selv om de er den tredje generasjonen som har blitt født i Europa. En total fiasko!

Du fordømmer politikernes hykleri, og mener at det forverrer situasjonen?

Hvis man skal peke på noen ansvarlige for den dramatiske situasjonen i Europa, så må det bli politikerne. De er en fare fordi de kompromitterer seg selv og inngår for mange kompromisser. Denne kynismen driver dem til å alliere seg med hvem som helst, slik som Gaddafi som ble invitert til Elyseépalasset, i bytte mot store kontrakter. Arabiske land utgjør et stort marked, som man ikke vil gjøre seg til uvenn med. Det samme gjelder for den «arabiske våren», tolket av vestlige observatører som en revolusjonær bevegelse, siden den var et spontant opprør, noe som umiddelbart ble utnyttet av islamistene. Politikere foretrekker blindt å legge vekt på «stabilitet» i regionen for å kunne fortsette forretningsvirksomheten. Både i Europa og i de arabiske landene eksisterer det store økonomiske og organisatoriske virkemidler for å spre islamske ideer (for eksempel distribusjon av gratis eksemplarer av koranen). Saudi Arabia, Qatar, Iran og velstående amerikanske eller franske mesener bidrar med betydelige beløp. De tilbyr stipender for å utdanne ingeniører og kjernefysiske forskere, for å konsolidere sin makt. I motsetning til Obama og USA, har disse landene ingen begrensning hva gjelder bruk av penger. Islamistene er sterke på mange områder, både når det gjelder styring av internasjonal finans, og i den politiske og økonomiske verden, halalhandel, sosiale bevegelser, de såkalte veldedige organisasjoner (en av styrkene og metodene til Det muslimske brorskapet) og også media. De har fått det til, de har infiltrert alt. Selv Internett og media, slik som avisen AlJazeera, som ikke nøler med å korrumpere statsråder, intellektuelle og journalister for å forkynne islam på en evangelistisk måte. Vestlig presse er også berørt, siden de betaler journalister for å fremme et annet og bedre syn på islam. Vi bør fordømme dem og oppmuntre undersøkende journalister til å se nærmere for eksempel på islamsk litteratur i Belgia. De ville antakelig bli svært overrasket.

«En ny måte å leve sammen på.» Tror du det er mulig?

Ikke så veldig … Det vil i så fall være en lang prosess. Minimumskravet er at det må det være fred i de arabiskmuslimske landene, inkludert fred mellom det sekulære og det muslimske samfunn, men det vil ikke vokse frem av seg selv. En sameksistens vil være levedyktig dersom det er gitt et juridisk rammeverk, men mange mennesker vil gjøre alt for å hindre det. Jeg tror ikke på demokrati i den arabiske og muslimske verden. Det kan bare skje når intellektuelle mobiliserer massivt eller arbeider sammen for å forandre samfunnet og de politiske partier. Det er her mitt håp ligger.