Islam har langt på vei stått stille siden lærde som al-Ghazali lukket bøkene på 1100-tallet og den ”endelige og eviggyldige” tolkningen av islam og Muhammeds liv og leven var fullendt. Det nye i vår tid er revolusjonen i Iran i 1979 som ga al-Ghazalis fortolkningsunivers ny gjødsel.
Ikke minst islams samfunnsnedbrytende kraft førte så til utvandring, resultatet har vi således på vår egen jord: et ufrihetens mørke som brer om seg på så mange nivå, som er med på å kvele den frie, kritiske tanke og ytring.
Dette er selvsagt en kortversjon. Den er likevel grei nok å påpeke etter at Lars Hedegaard på mirakuløst vis overlevde skuddene i København i går.
Vil skuddene løsne på knuten som er knyttet rundt debatten om islam? Sannelig om jeg er sikker på det, og det til tross for hvor særdeles alvorlig anslag mot det frie samfunnet skuddene representerer.
For meg var artikkelen til VG i går talende. En sympatisk og ryddig journalist ringte, Gordon Andersen. Han hadde sakset fra rights.no-artiklene om Hedegaard-attentatet, og ville ”krydre” dette med noen sitater fra meg. Det ble helt greit:
Hege Storhaug i Human Right Services, mener drapsforsøket mot Lars Hedegaard like godt kunne skjedd i Norge.
–Selvsagt. Vi har både den levende historien om Vebjørn Selbekk. Per Edgar Kokkvold har også blitt utsatt for trusler, og selv lever jeg på hemmelig adresse grunnet overfall, og har merket meg flere ganger at politi følger med meg på åpne arrangement, sier Storhaug. – Man kan bli religiøs På nettstedet til Human Right Services har Storhaug i dag skrevet flere saker om drapsforsøket mot danske Lars Hedegaard.
Den norske menneskerettsforkjemperen har i en årrekke samarbeidet med Lars Hedegaard og hans Trykkefrihetsselkap av 2004, et selskap som har ytringsfrihet i fokus, og som spesielt har bemerket seg med sterk kritikk av islam.
– Vi har kjent Lars i ti år, og skrev en mail til ham etter attentatet, sier Storhaug. Hun gjengir noe av innholdet til VG.
– Kjære Lars! Man vet knapt hva man skal si, annet enn at man kan bli religiøs over at du overlevde attentatet. Vi ønsker deg alt det beste og gleder oss til å treffe deg igjen, skriver Storhaug i den personlige mailen.
I dag er alle vi Lars
– Attentatet mot Lars Hedegaard er et attentatforsøk mot alle som står på frihetsverdienes side mot islamismen. I dag er alle vi Lars, skriver Storhaug.
– Legg merke til at jeg ikke skriver i dag er vi alle Lars. Jeg mener at her i Norge er det bare noen få som har stått ved hans side, vi som har varslet om presset på frihetsverdiene fra islamisme, og kjempet for de idealer som han står for. Disse er blant annet Vebjørn Selbekk, Document.no og Edgar Kokkvold, sier Storhaug.
Vebjørn Selbekk, redaktøre for avisen Dagen, støtter Storhaugs spådom om at liv kan gå tapt.
-Hvis dette er slik det ser ut nå, og utviklingen fortsetter, så tror jeg det bare er et tidsspørsmål før det går liv i Skandinavia som følge av muslimske ekstremisters handlinger, sier Selbekk.
Hun mener både media og politikere i for stor grad har valgt å distansere seg fra Hedegaard, og de som støtter ham.
– Han blir ofte omtalt i vendinger som den kontroversielle og den omstridte, sier Storhaug. Radikaliseringstoget går – Hva tenker du om situasjonen i Norge i forhold til situasjonen i Danmark?
– Det er klart at i Danmark er situasjonen veldig betent. I Norge og Sverige er situasjonen uoversiktlig. Jeg mener likevel utviklingen med islamisering og radikalisering av enkelte miljøer, går raskere i Norge enn jeg faktisk hadde trodd, sier Storhaug. Hun sammenligner utviklingen med et tog som har forlatt perrongen.
– Det går bare raskere og raskere og vil bare øke i fart, sier hun.
– Jeg vil legge noe av skylden på norske politikere og på media som ikke sto opp for ytringsfriheten da det gjaldt, sier Storhaug.
– På hvilken måte?
– Da angrepet mot Salman Rushdie kom, sto alle på ytringsfrihetens side. Da drapet på Van Gogh kom i Nederland i 2004, skjedde det noe. Det toppet seg under karikaturstriden i 2005-2006, da flere bukket under, sier Storhaug.
Hun viser til det hun kaller som et av de tristeste bildene i norsk samtid, da Vebjørn Selbekk, sammen med daværende minister Bjarne Håkon Hansen er avbildet på en pressekonferanse, der de ber om unnskyldning til Islamsk råd for å ha krenket religiøse følelser.
Selbekk ba ikke om unnskyldning for at han trykket faksimile av Jyllands-Postens karikaturer, men at han hadde såret noen.
– Jeg har stor respekt for Vebjørn Selbekk. Han var da under et enormt press, med trusler mot både familien og ham selv.Og det var svært få som støttet ham, sier Storhaug. Hun mener den eneste måten man kan begrense trusselnivået i Norge, er at man slipper til kritikere av islam uten å kneble dem.
– Vårt gode samfunn er et resultat av ikke minst beinhard, faktuell kritikk av kristendommen. Samme målestokk må brukes overfor enhver ny religion som har undertrykkende element.
Hva gjør så Gordon Andersens kollega Tom Bakkeli? Det er vanskelig å tolke det annerledes enn at Bakkeli tar et google-søk, og høyt oppe i søket finner han en blogg, Tomsnakk, som drives av Tom Sudmann Therkildsen
Åh, hadde ikke du heller hørt om denne mannen?
Så hvorfor kommer denne artikkelen høyt opp ved søk på mitt navn i google? Det er meg en gåte, og hvis noen har noen tips om hva dette kan skyldes, feel free.
Så hva har Therkildsen på hjerte? Det er ikke snaut:
Gifttåke
Flere er kritiske til Storhaugs syn på virkeligheten. Bloggeren Tom Sudmann Therkildsen sier til VG at han mener Hege Storhaug igjen gjør en feilkobling når hun angriper alle muslimer i kjølvannet av angrepet på Hedegaard.
– Hendelsen i København er forskrekkelig og uakseptabel. Det er vi alle enige om. Men så kommer neste fase, hvor Storhaug angriper en hel gruppe mennesker. Hun sporer av debatten når hun generaliserer, og det blir en gifttåke over debatten, sier Therkildsen. Han jobber til daglig i Statoil, men skriver kommentarer i bloggen Tomsnakk.
Jeg har ikke sagt ett ord om muslimer. Jeg har snakket om islamisme og radikalisering, og jeg har kritisert media, politikere og meningseliten for å ha sviktet i frihetskampen mot undertrykkende ideologi.
Likevel lar VG han uimotsagt få si dette.
Hvem sprer så ”gifttåke”? De som truer, endog er villige til å drepe, og de som er deres indirekte støttespillere, som Therkildsen, som skyter på oss som prøver å stå opp for at alle borgere skal bli en fullverdig integrert del av frihetsverdiene våre?
Mannen som ville drepe Hedegaard er ikke identifisert, jeg vet det. Men det er all grunn til å tro at Hedegaards islamkritikk ligger til grunn for attentatet. Vil det i så fall utløse en konstruktiv debatt? Tja, jeg er ikke optimist.