Æresdrap og æresrelatert vold

Æresdrap – Banaz sin mor

Banaz Mahmod ble 21 år. Drept i London i 2006 av sin egen familie. Etterforskningsleder Caroline Goode forteller dette om sitt møte med Banaz sin mor: ”Hun var totalt følelsesløs. Hun villedet oss, hun løy, og all hennes lojalitet lå hos mannen og det kurdiske samfunnet. Hun visste om drapsplanene. Hun kunne ha hindret at datteren ble drept. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi snakket med henne. Ikke én eneste gang viste hun følelser.”

Det er knapt noe som vitner om større kulturforskjell mellom tillits- og omsorgssamfunnet Norge og æreskultur enn drap av sitt eget barn. Det innledende sitatet i dagens Aftenposten (ikke på nett i skrivende stund, 13.30) sier alt: som mor skal du vokte deg vel for å knytte tette kjærlighetsbånd til ditt eget barn. Ei heller til andre. Empatiløshet. Løgn og trusler. Slik overlever man i denne gjennområtne kulturen – som lever i verste velgående også i Norge.

Utgangspunktet for Aftenpostens tresiders reportasje i dag er norskfødte Deeyah sin ferske film, Banaz – a love story, som vises for første gang i Norge kommende torsdag. Filmen viser brutaliteten i all sin gru – i håp om å øke bevisstheten i samfunnet. Og for å hedre Banaz: hun skal ikke glemmes. For nettopp å viske bort alle minner ved henne, er en del æresdrapets logikk. Som Deeyah sier det, sittende ved gravstøtten til Banaz i London:

”I mange år var det ingenting her. Bare en jordhaug. Familien har gjort alt for å glemme henne. Det er æresdrapenes logikk. Du dreper ikke bare et menneske, du dreper alle minnene om det også.”

Banaz ble drept av to fettere, på kommando av hennes far og onkel. Hun hadde brutt ut av et voldelig arrangert ekteskap og fått seg kjæreste av samme opprinnelse, kurder fra Irak. Fetterne rømte til Irak etter drapet, men britiske myndigheter klarte for første gang i en slik sak å få dem utlevert til Storbritannia. Alle fire fikk livstid.

Men moren gikk fri. Dette er for meg ubegripelig. En mors plikt er selvsagt å beskytte sitt eget barn. Hun visste at Banaz skulle drepes. Hadde hun løftet telefonrøret, hadde Banaz fylt 27 år denne måneden.

Aftenposten har brukt HRS som kilde til æresdrap begått i Norge. Vi legger ut en fyldigere versjon her. Listen burde publiseres jevnlig. For som Deeyah sier det om æresdrapenes logikk: ”Du dreper ikke bare et menneske, du dreper alle minnene om det også.”

  • «Berberdrapet» i Drammen i 1982.  En tyrkisk far og hans to sønner drepte en 31 år gammel landsmann, Ramanzan Berber, som de mente hadde et forhold til familiens datter. Faren forklarte selv at det var et æresdrap da han skrev brev til Tyrkias statsminister med bønn om hjelp til å få norske myndigheter til å forstå at han kun hadde utøvd sin plikt om å drepe.
  • Dobbeltdrapet på Holmlia i 1988: Norskpakistaneren Khalid Javed skjøt sin høygravide søster og svoger som giftet seg mot familiens vilje. Khalid Javed appellerte til norsk myndigheter om å slippe utvisning etter endt soning, med begrunnelsen at han kunne bli utsatt for hevndrap i Pakistan. Norske myndigheter svarte han slik: ”Du er det beste beviset for at man like godt kan bli æresdrept eller hevndrept også her i Norge.” Javed lever i dag i Karachi, etter min informasjon, med kone og barn, kone som han gifte seg med mens han sonet i Norge.
  • I 1995 døde Shazia Saleh (21) fra Grimstad under opphold i foreldrenes hjemlandsby i Pakistan. Ifølge familien og legeerklæring døde hun av elektriske støt mens hun strøk klær. Politiet i Arendal uttalte til media at de mente hun ble æresdrept, men ingen i familien våget eller ville vitne.
  • I 1996 ble Heidi Synnøve Sørlie Istrefi drept av ektemann fra Kosovo da hun separerte seg og innledet et nytt forhold.
  • 1998 skjeddeytterligere tre drap: Asma Rehman ble drept av sin nyankomne pakistanske ektemann. Hun ville skille seg. Mannen fortalte selv at det var et æresdrap Fathia Bekkali fra Marokko ble drept av ektemannen. Også hun ville skille seg. I Stavanger ble en kurdisk iraner på 33 år drept. Han hadde forhold til drapsmannens søster (jeg finner ikke navnet på den drepte).
  • I 1999 ble Barbro Zedini drept av sin tunisiske mann da hun ønsket å skille seg.
  • I 2001 kan to drap knyttes til æreskodekser, deriblant drapet på Hanne Kristine Olsen (31). Hun ble drept av sin palestinske samboer, Yasin Jabr. Jabr drepte nesten også parets tre måneder gamle datter, som ble 40 prosent invalid etter overlagt påkjørsel. Jabr krevde foreldreretten til barnet, en sak han tapte. Gry Hossein (29) ble funnet i Porsgrunnselva, drept av ektemannen Gamal Hussein. Hun ønsket å skille seg, og hadde innledet et forhold til en annet.
  • 2002: Drapet på den afghanske barnebruden Anooshe Sediq Ghulam henrettet i Kristiansund fordi hun skilte seg fra en voldelig ektemann. Den tidligere ektemann Nasruddin Shamsi ble domfelt for æresdrap.
  • I 2005 blir norsk-pakistanske Rahila Iqbal (20) funnet druknet etter en påstått bilulykke i Pakistan. Hennes kommende ektemann beskyldte hennes familie for æresdrap.  Rahila var sunnimuslim, den kommende ektemannen ahmadiyyamuslim, og familien til Rahila var sterk motstander av kjærlighetsforholdet.
  • 2006, trippeldrapet på Kaldbakken hvor tre søstre, Nafisa (13), Saadia (24) og Sobia (27) ble drept av broren. Så vidt vi vet, har en likende sak, tre søstre drept av bror, aldri skjedd i Europa. Retten klarte ikke å konstatere æresmotiv, men ut fra hva flere norskpakistanere har fortalt HRS, er vi ikke i tvil om at ære var det avgjørende motivet. Vitner som kunne brakt dette på det rene våget eller ville ikke stille i retten. Broren, firebarnsfaren Shahzad Khan, den gang 30 år, ble dømt til livstid.

Dersom leseren kjenner til andre drap som er/kan være æresrelatert, setter vi pris på henvendelse om dette på denne e-postadressen: [email protected]