Politikk

Magre tider

Islamiseringen av stadig flere unge i Norge er et faktum. Samtidig har trollet sprukket i full offentlighet: diskriminerende og rasistiske holdninger trives godt i en del ikke-vestlige grupper i Norge. Derfor intensiverer organiserte antirasistiske venstreorienterte krefter jakten på de onde.

Ja, det handler igjen om sosialistideologene i Antirasistisk senter. I VG 29.oktober  henter ARS frem en halvannet år gammel artikkel på rights.no for å bevise at vi i HRS er rasister. Tittelen i VG var: ”Lar andre si det”, mens ARS på sin nettside har tittelen ”Rasisme hos Human Rights Service” på samme artikkel.

 

I Dagens VG har vi svart ARS.

 

Rasisme som levebrød

 

Hege Storhaug, informasjonsleder i Human Rights Service

 

Antirasistisk senter (ARS) har begått den ene blunderen etter den andre de siste årene, sist 18.oktober under Finanskomiteens åpne høring, der de regelrett desinformerte Stortinget. Leder Kari Helene Partapouli prøvde å renvaske sine bånd til Rabitamoskeen, som har den ledende sunniislamisten Yusuf al-Qaradawi som sitt åndelige forbilde. Dette er blant annet mannen som vil underlegge verden sharialover og som særlig er kjent for uttalelsen om sitt ønske om å fullføre Hitlers Holocaust (!). Ifølge Partapouli er Rabitamoskeen ”et av de stedene der det er høyest under taket”.

ARS’ lettvinte omgangen med fakta, bevitnet de også i en kronikk 3.desember 2010 (Aftenposten) med følgende: ”de fleste somaliere lever nokså vanlige norske liv. De smører matpakker til barna og går på jobb, og særlig somaliske kvinner deltar i økende grad i arbeidslivet.” Sannheten er tragisk nok at somaliere ligger på bunn på sysselsettingsstatistikken, menn har en sysselsetting på 49 prosent, kvinner kun 23 prosent (SSB). I samme kronikk påberoper ARS seg overnaturlige evner: kjønnslemlestelse er ”lite utbredt blant norsksomaliere”. Ingen vet hvor utbredt praksisen er. Det er sannheten, og ettersom 98 prosent lemlestes i Somalia, er mange bekymret for at praksisen også er utbredt her.

ARS lever av å dikte inn rasisme og villeder beviselig om alvorlig samfunnsproblematikk, HRS lever av å avdekke kritikkverdige forhold for å bidra til politiske løsninger. Siste tid har det kommet nokså klart frem at diskriminering, rasisme og hat nok har bedre kår blant ikke-vestlige, ikke minst fordi det blant disse gruppene finnes et helt annet forhold til likeverd enn hva det norske samfunnet bygger på. Dette har blant andre filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen påpekt, som har bred bakgrunn fra familie i Oslo med pakistansk opprinnelse.

Det går altså mot magrere tider for ARS. Derfor henter ARS frem en artikkel på vår hjemmeside, rights.no, datert 27. mars 2011, signert en svensk skribent og refereres i VG (29.10.12). Skribenten er kjent for en harmdirrende penn over de tragiske tilstandene i Sverige grunnet en masseinnvandring som har skapt omfattende integreringsproblem. Pennens skarphet reflekterer den alvorlige tilstanden i Sverige, som undertrykkes kraftig av det brede politiske landskapet og media, som har snudd ryggen til Folkhemmet. Det brukes formuleringer til tider som man beviselig ikke finner maken til blant ansatte i HRS, da den offentlige debatten er bedre i Norge enn i Sverige. Og det til tross for ARS’ formaning om at det ”bor en rasist i oss alle”. 

 

HRS har siden oppstart jobbet etter følgende verdiplattform: et velfungerende fleretnisk og flerreligiøst samfunn basert på likeverd mellom alle mennesker uansett sosial, nasjonal, etnisk, religiøs, kaste-, klan- eller stammesamfunn, likestilling mellom kjønnene, religiøs frihet, inkludert retten til å fravelge religion, og ytringsfrihet.

 

Verdiene er omfanget av et bredt flertall på Stortinget, og HRS kommer aldri til å fravike disse verdiene – uansett hvilke farger ARS prøver å male oss med.