Politikk

Demokrati?

Antirasistisk senter (ARS) har den siste tiden slått seg opp ved god drahjelp fra SV i regjering, og har spesielt etter 22/7 spilt høyt. Problemet er at ARS ikke ser det som noe hinder å slenge om seg med løgner og useriøse påstander for å sette seg selv i førersetet. Kanskje ARS mener at det er slik et demokrati skal fungere. Det bør i så fall noen sette en stopper for.

Dagbladet (23.11.12) rapporterer at FrP er havnet i rasismekrangel med Antirasistisk senter (ARS). Bakgrunnen er at ARS, både i rapportform og i Stortinget, fremsetter beskyldninger mot FrP som partiet avviser. Beskyldningene som rettes mot FrP anser jeg derimot ikke som min oppgave å forholde meg til. Men Dagbladets historie sier ingenting om at ARS i samme slengen bedriver en svertekampanje mot HRS, altså en organisasjon som mottar (om enn mindre og mindre) penger fra samme statsbudsjettpost som ARS. 

La oss ta et lite tilbakeblikk på hva som har foregått i akkurat denne saken. 

Skyggerapport 

Norges 19./20. rapport til FNs rasediskrimineringskomité (CERD) ble levert høsten 2009. Sammen med denne rapporten fulgte også en såkalt skyggerapport. Denne skyggerapporten skulle være bidraget fra det såkalte ”sivile samfunn”. Ansvaret for utarbeidelsen og koordineringen av skyggerapporten tildelte daværende statsråd Audun Lysbakken (SV) til ARS – som et betalt oppdrag fra BLD.  

ARS inviterte så organisasjoner som etter deres definisjon hadde noe å bidra med i forhold til diskriminering i Norge. Jeg trenger vel ikke påpeke at HRS aldri ble invitert til å bidra med noe som helst. De utvalgte organisasjonene, som for eksempel OMOD og Mira-senteret, valgte så selv tema ut fra hva de selv mener å ha god kunnskap om. For eksempel vektla Norsk Folkehjelp enslige mindreårige asylsøkere, mens ARS selv valgte islamofobi. 

Og de islamofobe, ja det var HRS. De anbefaler således at HRS fratas pengene. 

Fungerende demokrati? 

Siden har ARS utrettelig spredd usannheter om HRS, antakelig svært oppmuntret  av daværende statsråd Lysbakken (som for øvrig selv har fortid i SOS Rasisme), og som selv gjorde det som lå både innenfor og utenfor hans makt for å bli kvitt oss. Som da han for eksempel i statsbudsjettet for 2012 fratok HRS over halvparten av bevilgningen – uten noe som helst saklig grunn, uten å gi beskjed på forhånd og utenfor regelverket.  

Lysbakkens behandling av oss har vært så ille at vi ved to anledninger har henvendt oss til statsminister Jens Stoltenberg,  i tillegg til at vi leverte et notat til Stortinget over prosessen (samt klage til Barne- og likestillingsdepartementet med kopi til Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen). 

Men makta rår, for som kjent har Regjeringen flertall på Stortinget. Og jeg antar at det bare er ARS og deres like som vil kalle dette et ”fungerende demokrati”. 

Løgnkampanjer 

Men ARS ligger ikke på latsiden når det gjelder sine løgnkampanjer, og de går heller ikke av veien for å utnytte situasjonen etter 22/7. Så i april i år var senteret ute med en rapport om ”Høyreekstremisme i Norge”, der HRS tydeligvis er gått fra å være islamofobe til å bli islamofobe og høyreekstreme og rasistiske (under kapitlet  ”Ren” rasisme og høyreekstremisme).  

Slike påstander om HRS gjentok også leder i ARS, Kari Helene Partapuoli, i høringen på Stortinget som Dagbladet referer til – dertil som svar på et spørsmål fra Aps Håkon Haugli, der Haugli kommenterer at han synes ”det forstyrrer bildet av det antirasistiske arbeidet” at ARS retter slike beskyldninger mot organisasjoner (relatert til både FrP og HRS) som ”er en del av det norske demokratiet og får statsstøtte i likhet med ARS”. (Se Stortingets videoarkiv, denne delen av seansen starter på 56:20). 

Det ARS prøver på her er å ta et sitat fra en av Julia Caesars essay som HRS har republisert på rights.no, og tillegger Caesars meninger til HRS. Tross at vi har svart på konkrete spørsmål at vi aldri ville ordlagt oss slik, fortsetter ARS kampanjen. For at ARS skal slutte å spre denne form for løgner, har vi nå koblet en kommentar til alle Caesars artikler der vi igjen presiserer at dette er Caesars meninger, ikke våre. ”Julia Caesar” er et pseudonym, en svensk journalist som har fått mer enn nok av hvordan innvandrings- og integreringsspørsmål håndteres i svenske medier, men at hennes meninger slipper ikke til – i likhet med alle i Sverige som er kritisk til den høye innvandringen som Sverige har praktisert i en årrekke. Når vi velger å publisere Caesar er det fordi vi mener hun representerer det undertrykket som eksisterer i Sverige. Antakelig betyr dette ingenting for ARS, de anser seg nok heller også som eksperter på det som skjer i Sverige – og det er vel som i Norge: fremvekst av rasisme og høyreekstremisme? Som når blitzere offentlig tar i bruk vold – og ARS forholder seg taus?  

Frekkhetens nådegave 

Men frekkhetens nådegave trer virkelig frem når Partapuoli overfor Dagbladet hevder at det er udemokratisk av FrP å ønske å frata statsstøtten til ARS fordi de er ”uenige i hva de står for” – og ønsket om et ”kritisk sivilsamfunn”.  

– Vi kommenterer på ting folk sier som er i strid med det vi jobber for, uavhengig av partitilhørighet. Det er jobben vår. Frp har trukket bevilgningene til vårt ungdomsarbeid i Oslo kommune fordi de er uenige i det vi står for. Jeg stiller et stort spørsmålstegn ved den demokratiske framferden her. Jeg håper at Frp også ønsker et kritisk sivilsamfunn. Uten det, så er ikke dette et fungerende demokrati, sier Kari Helene Partapuoli til Dagbladet.

Jeg oppfordrer ARS til å vurdere sine egne arbeidsmetoder opp mot demokrati, og hvordan de selv forholder seg til «et kritisk sivilsamfunn». Og som kjent var ikke akkurat «demokrati» Lysbakkens sterkeste side heller.

Vel så interessant er det at ARS har sendt Kommunal- og forvaltningskomiteen en klage på FrPs oppførsel. Meg bekjent var det flere i komiteen som reagerte på ARS’ opptreden.  

Det er for øvrig andre gang på kort tid at ARS desinformerer Stortinget.