Politikk

Sosialister i dialog

Audun Lysbakken har tatt mål av seg å bekjempe islamsk ekstremisme. Han har altså våknet, kan det se ut til. I så fall en god del år etter HRS, kan man trygt si. Men har han forstått hvilken ekstremisme vi står overfor som utgjør den største trusselen? Nei, det tror jeg ikke. Heller ikke Lysbakkens åndsfrende i Danmark ser ut til å ha forstått hva vi står overfor.

Audun Lysbakken straffet HRS for å ha svartmalt integreringen generelt, og muslimer (som han formulerte det) spesielt. Vår dokumenterte kritikk av den oppseilende totalitære ideologien islamisme (og fremhevingen av sekulære muslimer?), kostet oss den nette sum av 935 000 kr på årets budsjett.

Nå er Lysbakken på hugget igjen, med det som for utenforstående kan se ut som at Lysbakken stiller seg skulder ved skulder med HRS: Lysbakken skal ta et såkalt oppgjør med ekstremisme, og peker typisk på dem ingen har unngått å registrere: personer som åpent står frem som jihadister, eksempelvis medlemmene av Profetens ummah.

Profetens ummah og dets like utgjør imidlertid få personer. Det gjør ikke islamistene, ledet an av Islamsk Råd og Islam Net. Det Lysbakken ikke forstår, tror jeg, er at gutta i Proftens ummah, har vært gjennom en ideologisk reise før de ble kampklare, bokstavelig talt. Denne reisen innebærer dypdykk i sharia, som ender med en fast overbevisning om at paradis på jord skapes den dagen ørkenjuss er etablert. Så er spørsmålet hvordan man når målet. For gutta ses Norge og Vesten som Krigens Hus. De er altså ikke interessert i dialoque. De sier det ”lige du”: We hate you. We despise your values. You have no values.

For Islamsk Råd og Islam Net er tingenes tilstand nesten en helt annen: de ser med glupskhet på vårt åpne demokrati – toleranse og dialoque. Norge og Europa er Salamiens Hus, for dem nok heller tolket som Forkynnelsens Hus. Her kan de, sakte men sikkert, spise av våre frihetsfrukter, til de en dag håper at de kan rape mette og fornøyde: ytringsfrihet, likeverd, likestilling og religiøs frihet er historie. Sharia er kommet for å bli.

Dette tror jeg Lysbakken ikke evner, eller ikke vil, se. Nå kan det jo minne om konspirasjonstanker å antyde at marginaliserte SV har forstått at de trenger noen flere stemmer ved neste valg enn hva velgerne gir dem i dag. Blant IRN og Islam Nets medlemmer – vi snakker om et sted mellom 60 – 70 tusen personer – er SVs velgerpotensial stort. Dette tror jeg nok SV-ledelsen er seg bevisst. Derfor fant eksempelvis Heikki Holmås det opportunt å dra på stemmefiske i en Oslo-moské ved forrige Stortingsvalg. SV-ere tar nok turen igjen i 2013.

Likestilling – skitt au. Ytringsfrihet – skitt au. Religiøs frihet – skitt av. Likeverd – skitt au. Eller?

Ja, du tolker rett: min respekt for SV er filleristet.

SV sine ideologiske frender i Danmark er av samme ulla. Forrige leder av Socialistisk Folkeparti tok dog et verbalt generaloppgjør med den ekstrem verdensomspennende organisasjonen Hizb ut-Tahrir. Villy Søvndahl ba dem like godt om å ”dra til helvete” (altså forlate Danmark). Den nye partilederen vill ikke ta en Søvndahl. Tvert om, hun vil møte Hizb ut-Tahrir med ”respekt”, sier hun. Og hun undrer seg: hvor skal man sende alle folk som vil undergrave demokratiet?

Det er vel det man kaller: ingen hjemme.

Her er utdraget fra intervjuet  med Lysbakkens ideologiske partner:

Hvad synes du om Villys melding om, at Hizb ut-Tahrir skulle gå ad helvede til?

«Sådan ville jeg i hvert fald aldrig sige. For jeg mener grundlæggende, at man skal møde andre mennesker med respekt. Men jeg accepterer selvfølgelig ikke folk, der undergraver vores demokrati.»

Men gør Hizb ut-Tahrir ikke det?

«Jo, og det, synes jeg, er dybt problematisk. Jeg kan ikke acceptere kvindeundertrykkelse, eller at religiøse love står over demokratiske love. Men vi kan jo ikke smide alle ud, der vil undergrave vores demokrati. Hvor skal vi smide alle de folk hen?»

Så du mener, at man skal tage en dialog med Hizb ut-Tahrir i stedet for at bede dem gå ad helvede til?

«Ja, det mener jeg. Nu ved jeg ikke, hvad der fik Villy til at sige sådan. Det klip med Villy er jo taget ud af en sammenhæng, så…»

Men i interviewet med Altinget fremhævede Villy Søvndal netop den bemærkning som noget af det, han var tilfreds med i sin formandstid?

«Nå, men det er jo godt for ham, hvis han synes, det har været godt. Jeg ville aldrig have sagt det.»