Ufrivillige ekteskap

Sår tvil (1)

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) sår ikke kun tvil om sitt eget verdikompass med utspillet om legitimiteten til arrangerte ekteskap. Tajik rokker ved troverdigheten til Aps uttalte verdigrunnlag. Dette er alvorlig, og burde føre til en intern oppvask og en offentlig oppklaring. Er det flere verdilik i skapet?

Kulturminister Tajik mener det prinsipielt er like legitimt å arrangere ekteskap som at man gifter seg på basis av kjærlighet.  Videre hevder hun at ”arrangerte ekteskap er i tråd med norsk lov og innenfor alminnelig handlefrihet”, hvilket er helt feil.

Hadia Tajik har satt seg selv i en vanskelig posisjon som fersk kulturminister. Jeg tror hun uttaler seg oppriktig, altså hun gjør ikke som mang en muslimsk talsperson har gjort gjennom årene: å snakke med doble tunger.

Først: det startet med et intervju i Dagens næringsliv i slutten av september, der Tajik sa følgende på spørsmål om hva hun mente om skikken.

Prinsipielt mener jeg at det å arrangere ekteskap er like legitimt som det å forelske seg og gifte seg på den måten.

Selv avrundet hun utsagnet med at hun ikke ønsker et arrangert ekteskap.

Dette kaller vi på godt norsk å trekke stigen opp etter seg.

Forstår ikke Tajik at hun her rører ved selve verdinervene i samfunnet vårt? Likestilling, likeverd og religiøs frihet. Frihetsverdier vi har kjempet i over 100 år for å etablere som et grunnlag for det brede fellesskapet, som også ligger til grunn for fremveksten av velferdssamfunnet.

For Tajik kjenner minst like godt som meg til den utstrakte ufriheten som råder i kollektivistiske miljø og familier som praktiserer denne uskikken. Barna innprentes fra de er små til at det kanskje viktigste valget i livet, det skal gjerne ikke bare foreldrene ha mer enn en medbestemmelse i, også storfamilien har sitt å si. Individet er underordnet i den hierarkiske familiestrukturen.

Tajik vet også godt hvilket kvinneideal som praktiseres av de samme: seksuelt rene, unge piker, dydige og lydige, ikke sant? Hun vet videre at på det disse miljøene selv i mange år har omtalt som ekteskapsmarkedet, der det letes etter en passende kandidat, der er det jammen meg trangt: blant pakistanere leter man gjerne først i egen slekt, uansett så er samme kastebakgrunn et must. Egen etnisitet er et udiskutabelt krav. Det er altså ikke slik at pappa Abdi fra Somalia, ekteskapsdrodler med pappa Khan fra Pakistan over en kaffekopp i Grønlandsleiret: min datter og din sønn, hva sier du? liksom. 200 kameler?

Dette er altså en uskikk som bryter brutalt med prinsippet om alle menneskers grunnleggende like verdi.

Samme uskikk bryter også grovt med retten til å gifte seg inn i eller ut av religionsbakgrunn. Muslim-pappa forhandler ikke med hindu-pappa.

Et apropos: Når jeg skriver dette føler jeg meg for øvrig hensatt til debattene på 90-tallet. For eksempel også når Tajik til Lørdagsrevyen sa dette etter at Siv Jensen gikk til frontalangrep verbalt på Tajik:

Siv Jensen må vite at sjøl om det finnes arrangerte ekteskap som er dårlig arrangerte, fordi man har tatt en beslutning over hodet på den som skal gifte seg, og det er da arrangert ekteskap som innebærer så mye press at det er tvangsekteskap, så finnes det og arrangerte ekteskap der de som skal gifte seg sjøl tar beslutningen, men at det er andre som legger til rettet for det.

Ja vel? Dårlige arrangement. Innebærer så mye press. Ser ikke Tajik at hun her hoppet i den selvlagede fella med begge beina? Altså: dårlig arrangement er når presset er for stort? Hvor går grensen for press, Tajik? Hvem skal bestemme lista for press? Den svake parten – den unge – eller makta som rår? Skal det overhode være noe press? Nei, det skal det ikke, men presset er der åpent eller skjult.

Tajik utdypet videre dette i Dagbladet:

Arrangerte ekteskap er i tråd med norsk lov og innenfor alminnelig handlefrihet.

Nei, norsk lov baserer seg på FNs Menneskerettighetserklæring. Her er erklæringen om å inngå ekteskap, artikkel 16, der det heter: ”Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. (…). Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.” Altså: ”uten noen begrensing”, og ”bare inngås etter fritt og fullt samtykke”.

Begrensingene har jeg vel allerede utdypet godt nok.

Alminnelig handlefrihet i Norge, innebærer vel også å gifte seg på tvers av rase, nasjonal bakgrunn, religion, klan, kaste og stamme?

Det jeg blant annet skulle ønske journalister kunne be Tajik utdype nå er følgende: Hvem trenger/vil gifte seg arrangert? Hvorfor skulle ungdom, født og oppvokst i Norge, ikke ønske å søke kjærligheten på egenhånd? Har det med religion å gjøre? At unge muslimer er innprentet at de ikke skal ha vennskapelig sosial omgang med det motsatte kjønn?

Jeg vil altså vite hvem Tajik konkret sikter til, for noen må hun jo personlig ha i tankene?

Etnisitet og religion, ja, man holder seg til sine egne, nå med støtte av Norges kulturminister. Det skulle vært oss nordmenn som forfektet et slikt menneskesyn…

Tajik har gitt andre partier en gavepakke: nå kan samtlige toppolitikere fra Ap forvente seg å bli møtt med følgende i debatter: støtter du kulturministerens syn på arrangert ekteskap som like legitimt som kjærlighetsekteskap?

Men verst av alt: Tajik har gitt foreldre fra kollektivistiske kulturer en gavepakke. De har fått velsignelse fra en statsråd til å gifte bort barna sine. Det er ikke til å tro – Norge i 2012.

Et siste moment: Tajik er ansvarlig for å følge opp Regjeringens tiltak mot tvangsekteskap, den delen som handler om dialogmøter med trossamfunn. Kan noen av leserne se for seg at Tajik tar for seg den viktigste biten: å fortelle imamene at det er helt uakseptabelt og mot menneskerettigheter og norsk lov å nekte muslimske jenter å gifte seg med en ikke-muslim? At islam her må revideres?