Politikk

Hordaland Høyre foreslår shariaråd i Norge

Enten må Høyre ha dårlig hukommelse, eller så er partiet oppriktig interessert i shariaråd i Norge. For andre gang tar partiet til orde for å opprette shariaråd i Norge. Forrige gang, i 2003, kom forslaget fra daværende kommunalminister Erna Solbergs statssekretær, denne gangen kommer forslaget fra Solbergs hjemfylke.

Rita Karlsen, HRS

Høyres holdninger til islam kan i beste fall karakteriseres som uinteressert, i verste fall som diskriminerende. Hordaland Høyre kan umulig ha satt seg inn i hva et shariaråd er for noe, og hvilke konsekvenser det kan ha både på individ- og samfunnsnivå. For dette er å åpne for parallelle rettssystemer i Norge, og er således diskriminering satt i system.

Det er andre gang partiet kommer med det kontroversielle forslaget om shariaråd, som for øvrig Høyres Per Kristian Foss i en debatt med Per-Willy Amundsen (FrP) for ikke så lenge siden på det blankeste avviste noen gang var fremmet. Forrige gang var i 2003, med bakgrunn i at HRS hadde jobbet med problematikken religiøs skilsmisse. HRS foreslo da at det innføres endringer i loven som sikrer at kvinnene også får en religiøs skilsmisse. Vi mente dette kan løses ved at Norge påser at kontrakter, i dette tilfelle ekteskapskontrakter, følger norske lover og regler. Ekteskapskontrakter ligger som kjent til grunn for arbeids- og oppholdstillatelse (og senere norsk statsborgerskap) gjennom familiegjenforening. Vårt arbeid utløste den gang et privat forslag (Dok.nr.8:122, 2002-2003) fra representanter i Ap, Frp, Krf, H, Sp og SV, og Stortinget vedtok at ekteskapsloven skal endres slik at alle i dette landet skal ha rett til å skille seg fra sin ektefelle, og at denne skilsmissen skal være gyldig uansett religiøs tilhørighet.

De sentrale spørsmålene i denne sammenheng var: Skal norsk lov gjelde for alle som har lovlig opphold i Norge, uansett om du er kvinne eller mann, etnisk norsk eller utlending? Skal alle i Norge som ønsker det, uavhengig av hvilken grunn, ha mulighet til å få innvilget skilsmisse, og skal denne skilsmissen være gyldig uavhengig av hvilket religiøst trossamfunn vedkommende måtte tilhøre? Skal de eventuelle praktiske eller etiske problemer som en legal skilsmisse etter norsk lov medfører for ulike religiøse retninger, være noe det aktuelle trossamfunnet må forholde seg til, eller skal norsk lov tilpasses trossamfunnene?

Den daværende regjeringen fikk problemer med Kommunalkomiteens pålegg. Høyres leder Erna Solberg, som da var kommunalminister, gikk således god for et forslag som hennes statssekretær Kristin Ørmen Johnsen fremmet; nemlig shariaråd i Norge. (VG 27.05.03) Senere har flere luftet ideen, ikke minst fra doktorgradsarbeidet til nederlandske Katja Jansen Fredriksen ved Historisk institutt i Bergen, hvorpå SV-politiker Reza Rezaee støttet et slikt forslag, mens HRS hele tiden har avvist at dette er noen god idé (VG 05.01.07). Heldigvis støttet heller ikke SV Rezaees holdning.

Men nå er altså Høyre i gang igjen. Ifølge Dagsavisen heter det at Hordaland Høyre ønsker «et rådgivende organ med blant annet eksperter på sharia og internasjonal rett» som skal gi råd til myndigheter og domstolene. Innvandringspolitisk talsmann i Høyre, Trond Helleland, forsvarer forslaget, men jeg må ærlig innrømmet at jeg ikke helt forstår hva han mener:

– Det vil være et rådgivende organ som kan gi råd til muslimer som er i tvil om hvordan de skal forholde seg til etiske dilemma, slik som kristendommen har Kirkemøtet. Men det er ikke et ønske at staten skal ta ansvar for dette. Når vi nå skal skille kirke og stat, er det kunstig at staten skal ta på seg oppgaver i forhold til muslimske trossamfunn, mener Helleland.

Et rådgivende organ som skal løse opp i etiske dilemmaer? Kanskje Helleland er uriktig sitert, for det gir vel mer mening om det er ukunstig at staten skal påta seg oppgaver i forhold muslimske trossamfunn? Men uansett så vitner Hellelands holdning om at sharia er et ubeskrevet blad for han – og Hordaland Høyre. Krav eller ønsker om shariaråd i en vestlig kontekst er nokså ensidig knyttet til den sivilrettslige sfære, først og fremst til ekteskapsrett (les skilsmisse), reguleringen av finansielle transaksjoner (les arv) og rettslige strukturer for megling og konfliktløsning (les barnefordeling). Dette fordi islams lovgivning (sharia) på disse områdene kommer lite overens med vestlig rettspraksis. Hva burde så være de etiske dilemmaer i dette? Jo, at innføring av shariaråd er forskjellsbehandling og en legitimering av det som raskt kan utvikle seg til parallelle rettssystemer.

Det anbefales at Høyre en gang for alle, setter seg inn i shariarådenes utvikling i Storbritannia – en historie som ikke er verdt å kopiere. Innse at dere har rotet dere bort og trekk forslaget.