Ytringsfrihet

Dagbladets etikk

Så langt vi kjenner til, er det kun en avis i Norge som har etikkredaktør som tittel på en ansatt. Kanskje ikke så underlig, da avisen beviselig sliter med de etiske grensene stadig vekk. Blant annet derfor sliter samme avis også med å få regnskapet til å gå i hop. Opplagstallen synker og synker. I går falt Dagbladet ned på et nytt lavnivå: en Muhammed-gris pyntet forsiden. Kanskje Dagbladet med denne ”modige handlingen” så for seg rekordsalg. At flere kioskeiere fjernet avisen fra stativene, tyder på at det ikke gikk den veien. Uansett; hvilke konsekvenser vil det kunne få i tiden som ligger foran oss nå at Dagbladet – uten en gyldig eler fornuftig begrunnelse – plumpet ut med denne ondsinnede og vemmelige tegningen, som overhodet ikke kan ses som politisk satire? Som altså er fullstendig kontraproduktiv i samfunnsdebatten.

Hege Storhaug, HRS

Jeg er en av de heldige som fikk kjøpe Kurt Westergaards berømte Muhammed-karikatur, det vil si at jeg er én av 1 000 som fikk tak i den opptrykte karikaturen som gikk til inntekt for det danske Trykkefrihedsselskabet (og Westergaard). Karikaturen er historisk, og den forteller historien om et nytt Europa og verden. Derfor har den affeksjonsverdi for oss som prissetter ytringsfriheten.

Dagbladets grisetegning av Muhammed kommer jeg imidlertid aldri til å kjøpe om den skulle bli lagt ut for salg. Den er på et intellektuelt lavnivå, og den er trykket ut av kontekst. Den vitner om den voldsomme kvalitetsforskjellen mellom en avis som Dagbladet og danske Jyllands-Posten. Da Jyllands-Posten trykket Muhammed-karikaturene i 2005 var det i en klar kontekst: Kåre Blüitgen skulle utgi en familiebiografi om Muhammed, men ingen tegner ville illustrere boken. Hva er dette? tenkte kulturredaktør Flemming Rose i Jyllands-Posten. Betyr denne vegringen at det har spred seg en selvsensur i forhold til islam? Rose henvendte seg til flere titall tegnere. Oppdrag: illustrer Muhammed til denne boken. Han ville teste om mistanken om selvsensur holdt vann. Det gjorde den, for kun 12 karikaturer kom på bordet hans av om lag 40 (blant annet en karikatur av Jyllands-Posten, signert en tegner som ikke syntes om oppdraget).

De store trekkene i resten av historien, kjenner våre lesere. Da er vi tilbake i Dagbladets lokaler. For hva skjedde i går? Jo, Dagbladet mente det var en aktverdig grunn til å trykke en grisetegning av Muhammed som skriver Koranen på salgsplakaten sin. Dette fordi noen/nettbruker hadde lenket til en slik tegning på facebook-siden til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Altså det var en ”Hvermannsen” som hadde misbrukt den frie ytringen på facebook, eller kanskje riktigere sagt; som hadde mesket seg i kvalmende ondskap. Tilfeldigvis (antakelig) skjedde misbruket på PST’s nettside, og ikke min eller din facebook-side. PST gjorde for øvrig det samme som enhver oppegående person eller instans hadde gjort; lenken ble fjernet.

I den turbulente tiden vi lever i knyttet til ytringsfrihet og repressive religiøse krefters forsøk på å kneble ytringsfriheten, bør Muhammed-tegninger kun trykkes når det er et solid nyhetsgrunnlag, som da Kurt Westergaard ble prøvd drept i forrige måned grunnet hans Muhammed-karikatur tegnet for over fem år siden. At Dagbladet velger å trykke Muhammed som gris – fordi en eller annen ondsinnet/useriøs person som vi ikke kjenner identiteten til fant det fornøyelig å grise til debatten – kan således aldri bli en aktverdig grunn til publisering.

At Dagbladet også unnlater å fortelle bakgrunne for grisetegningen, understreker amatørskapet. Tegningen var kun ment for å fornærme og såre, ingenting annet. Derfor ble da også tegneren, Tatiana Sushkin, russisk innvandrer til Israel, dømt til to års fengsel for den nå 13 år gamle tegningen.

Det blir ytterligere verre når Dagbladet velger å følge opp med en artikkel som smaker av opphissing til voldelige opptøyer. Venstres Abid Q Raja slippes til under følgende groteske tittel: ”Frykter muslimske voldsraid.” Tittelen er like usmakelig som grisetegningen, den er stigmatiserende, og den er farlig. Den egger til voldsaksjoner. Raja er med på Dagbladets uansvarlighet. Han forteller at han har ”allerede mottatt telefoner fra muslimer som er dypt og inderlig forbannet og lei seg”. Videre: ”Selv som svært liberal muslim merker jeg at tegningen kjennes i hjertet, ryggmargen og sjelen.” Og: ”Jeg kjenner hvordan mekanismene i miljøet fungerer. Det ligger en voldsom sprengkraft i denne tegningen.” Sier ”en dypt opprørt Raja”, ifølge Dagbladet.

Ja, tenk, når en liberal person blir så opprørt, hva da med ”mullahene”?

Raja fortsetter: ”Og tenk når denne havner i Pakistan i ettermiddag. Denne tegningen legger opp til raske misforståelser, og vil bli brukt slik folk selv vil.”

Raja setter seg deretter i dommerstolen. Dagbladet skriver: ”Han og andre liberale muslimer skal gjøre det de kan for å roe ned miljøet, men han sier vi nå ikke må være blåøyde og naive.”

– Tenk når dette når de lukkede miljøene. Tenk når mullaene ser dette. De kommer til å rive av seg skjegget.

Og så til rosinen i pølsa. Raja tror at PST lot grisen ligge på facebook med overlegg.

– Hvis sidene deres er blitt misbrukt burde det være lett å legge seg flat. Men jeg frykter at de aksepterte at tegningen lå der, som et ledd i en aksjon for å røyke ut ekstremister, sier Abid Q. Raja.

Var det slik han skulle roe ned massene? Hvis han virkelig mener at vold og aksjoner skal unngås, hadde det ikke da vært smartere å trekke på skuldrene av den uspiselige (…) grisen, og understereke med som en selvfølge at det er svært bra at PST fjernet grisen? At det rett og slett er et slikt lavmål at folk generelt ikke orker å engasjere følelser i tegningen? For deretter å rette en presseetisk finger mot Dagbladet som valgte å lage et slikt oppstyr – dertil trykke tegningen på førstesiden. Case closed.

Oppslaget til Dagbladet er like usmakelig som et visst annet oppslag sommeren 2009, der det – mot avisas bedre vitende – het at HRS driver med integreringstester ved bruk av ”dyresextegninger” og ”svinepålegg”. Dette infantile og kvalmende nivået begynner å bli en del av Dagbladets varemerke.

Man har rett og slett overhodet ikke lyst til å forholde seg til ”Det Nye Dagbladet”.

Her for de som orker å forholde seg, og legg merke til det nye begrepet som vel sier alt om det intellktuelle og faglige lavnivået: «etniske religioner»!! Jeg kjenner jeg rødmer på vegne av avisa.

Om Muhammedgrisen

Rajas utspill