Ytringsfrihet

Kjerringa mot strømmen

Vi er stadig flere i dette landet som kritiserer ulike myndighetspersoner, forskere, journalister og andre for å være nærmest uredelig i innvandrings- og integreringsdebatten. Kritikken retter seg særlig mot at fakta skal forties eller forklares på en slik måte at det tjener mer som fordekking enn avklaring. Det bakenforliggende spøkelset er at sannheten kan føre til stigmatisering av innvandrere. Så i angst for å bli definert som rasist eller fremmedfiendtlig, eller kanskje rett og slett for å ikke forkludre egen karriere, velger de fleste å holde kjeft. Men ei som har valgt en annen vei, er politiinspektøren Hanne Kristin Rohde. Nå hylles hun i politiets eget fagblad som en politileder som står frem. Og det legges til: Endelig!

Rita Karlsen, HRS

HRS har den siste tiden hatt et prosjekt gående hva gjelder kampen mot kjønnslemlestelse, spesielt rettet mot somaliere i Norge. Prosjektet har blant annet medført en rekke anmeldelser fra vår side, og derav også kontakt med Vold- og sedelighetsseksjonen ved Oslo politidistrikt, som ledes av politiinspektør Hanne Kristin Rohde. Møtet med både Rohde og mange av de dyktige ved seksjonen har vært mer enn gledelig. Her jobber det en gjeng med noen av det de verst tenkelige forbrytelser, groteske voldtekter og annen seksualisert vold, drap, kjønnslemlestelse og annen barnemishandling, men det er liten tvil om en ting: De er engasjerte i jobben sin, og de ønsker virkelig å bekjempe kriminaliteten i det norske samfunnet. Ikke minst opplever man dette når man møter Hanne Kristin Rohde; ikke bare er hun dyktig, talefør og sulten på ny kunnskap, hun dertil sprudler over av pågangsmot og energi. Og alltid like blid. Når man møter henne, får man intuitivt tro på at den verst tenkelig saken lar seg løse.

Det er ikke bare HRS som har latt seg forføre av denne usedvanlige politilederen. I siste utgave av Politiforum hylles hun for å være en som tør der andre tier: ”Endelig, sier mange i politiet. En politileder som aktivt går ut med politiets kunnskap. Hanne Kristin Rohde ønsker å påvirke.” Hun karakteriseres som et tydelig etterlengtet ”frisk pust”:

Du har sett henne på Dagsrevyen og hørt henne i debattprogrammer på radio. Uredd, og som et friskt pust. En leder som offensivt fronter politiet. En leder som tar ansvar for å fortelle innbyggere og politikere en sannhet som kan virke brutal.

I stedet for å bli møtt med et mursteinsutrykk i ansiktet og ingen kommentar stiller Rohde opp for media. Ikke bare på kontoret. Også ute på åstedene i samarbeid med kamerafolkene, men på egne premisser. Slik at seere kan få assosiasjoner til budskapet. Og hun klarer det kunststykket å få politiuniformen til å se elegant ut. Der hun ute på åsteder holder opp fantomtegninger av en mulig drapsmann, eller går med filmkamera på slep i Oslo sentrum. Mens hun forteller at alle de 41 anmeldte overfallsvoldtekter begått i Oslo de tre siste år er begått av ikke-vestlige innvandrere.

Kan dette gå bra tenkte mange i politiet.

– Ja, det har gått helt fint, kvitrer Rohde blidt.

Hun er glad for å ha fått lov til å gå ut med denne informasjonen. Og har i etterkant fått uventet mye respons fra politi i hele Norge. «Så bra at du tør, så flott at du vil» har vært omkvedet. Selv om også noen innvandrerorganisasjoner kritiserte henne for å stigmatisere enkeltgrupper. Hun svarer kontant: «det klarer dessverre disse få enkeltpersonene utmerket godt selv». Men legger samtidig til at en bred tverretatlig innsats med fokus på forebygging forhåpentligvis vil redusere antallet fremtidige ofre, og derved dempe den omtalte stigmatiseringen. For det er slike uakseptable handlinger som kan føre til innvandrerfrykt, fremhever hun. Ikke det å fortelle om handlingene og hvem som begår dem.

Rohde forteller videre at hun trives med media og hun ønsker å ta ansvar. Samtidig ønsker hun å tilføre kunnskap til debatter og samfunnsutviklingen.

– Jeg liker ordduellen, og vet at jeg sitter inne med kunnskap som er viktig å få frem. Også når det gjelder forhold som handler om andre ting enn konkrete hendelser. I politiet sitter vi på mye fakta som kan virke sterkt. Min tanke er at hvis vi kan presentere dette på en grundig og gjennomtenkt måte, kan det bidra til å legge premisser for god samfunnsutvikling.

Hun har også forstått noe som mange andre ledere, både i politiet og i andre institusjoner, bør legge seg sterkt på minne: Hun er nøye med å forholde seg til fakta, ikke politikk, selv om hun innser at fakta kan få politisk betydning:

– Men jeg ser at de fakta jeg leverer skaper politiske ringvirkninger. Politiet kan ikke løse overfallsvoldtekter alene. Hele samfunnet må ta ansvar, sier Rohde, og legger til:

– Hvis vi ikke tør å sette ord på det som er sannheten, hvordan skal vi komme videre, spør hun.

Rohde avslutter intervjuet med å fortelle at hun ikke synes at kampen for egen lønn og arbeidsvilkår er lederoppgaver.

– Jeg er i politiet på grunn av jobben og dens innhold, ikke lønnen. Det er bare å gjette på hva jeg kunne hatt som inntekt i det private næringsliv, men her har jeg det mye mer spennende, og dessuten har jeg muligheten til å være med på å påvirke i samfunnet, konkluderer en engasjert Rohde.

Vår kjennskap til Rohde gjør oss ikke i tvil om at er det noen som kan gripe fatt i problematikken med kjønnslemleste av norske jenter, så er det nettopp Rohde og hennes gjeng. Samtidig får jeg får lyst til å komme med et lite tips til Arne Johannessen (leder av politiets fellesforbund og frontfigur i både politiets lønnskamp og økte bevilgninger til politiet): Det hadde vært et skup å få Rohde til å ta del i den kampen, hun ville smilt dere til bevilgninger du bare kan drømme om – og hadde jeg vært Ingelin Killengren (politidirektøren som søker på sin tredje periode etter at justisminister Storberget har tilrettelagt for det) hadde jeg skuet nervøst bak på denne kjerringa mot strømmen.